Han leder trenings- og øvingsavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter og har ansvar for å planlegge og gjennomføre de største øvelsene i Forsvaret.
Fra et fjellanlegg på Jåttå utenfor Stavanger leder Ravndal og en internasjonal stab øvelsen. Herfra styrer de scenarioene som skal utfordre soldatene ute i felt.
– Vi lager regelboka for øvelsen. Vår oppgave er å skape dilemmaer som gjør at sjefene og styrkene deres får øvd seg på det som er vanskelig, sier Ravndal.
Som et avansert krigsspill
Selve feltøvelsen foregår i stor grad i Nord-Norge og i Norskehavet, med tyngdepunkt i Indre Troms. Rundt 25 000 av soldatene befinner seg på norsk territorium.
Men samtidig foregår det en langt større simulert øvelse.
– 32 000 soldater deltar fysisk. Men i den virtuelle verden simulerer vi rundt 200 000 styrker, både på rødt og blått parti, forklarer Ravndal.
Det betyr at hovedkvarterene som deltar i øvelsen ikke bare må håndtere det som skjer i terrenget. De må også ta beslutninger basert på hendelser i en større simulert krig.
– Det foregår litt som et Risk-spill, egentlig. Vi bruker avanserte dataverktøy for å simulere en mye større konflikt, sier han.
Øver på krig mot en likeverdig motstander
Scenarioet i øvelsen er alvorlig. Når Cold Response starter, har krigen i scenarioet allerede pågått i flere måneder.
– Det vi øver på her, er en konvensjonell krig mot en likeverdig motstander, sier Ravndal.
Han legger til:
– Det er ingen hemmelighet at det vi øver oss på å forsvare oss mot, er et eventuelt angrep på NATO fra Russland.
For å gjøre øvelsen realistisk, styrer staben også fiendestyrkene – det som i NATO-sammenheng kalles «rødt parti».
De sender ordre og skaper utfordringer for styrkene som trener.
Dilemmaer og vanskelige valg
Målet er ikke bare å trene soldater i kamp, men også å teste hvordan militære og sivile aktører håndterer krigssituasjoner.
Utfordringene kan være alt fra militære operasjoner til humanitære kriser.
– Det kan være evakuering av sivile, store mengder sårede som må transporteres, eller dilemmaer rundt hvem som skal få forsyninger først, sier Ravndal.
Samtidig øver også det sivile Norge.
Representanter fra blant annet politi, havnemyndigheter, transportsektoren og andre beredskapsaktører deltar i øvelsen som del av totalforsvaret.
– Når allierte styrker kommer til Norge, må de tas inn via havner og flyplasser. Da må vi samarbeide med havnemyndigheter, Tollvesen, Statens vegvesen, Politiet og Avinor. Det er helt utenkelig at Forsvaret skulle gjort dette alene, sier Ravndal.
Nye erfaringer fra moderne krig
Utviklingen i moderne krigføring går raskt, ikke minst etter krigen i Ukraina. Erfaringene derfra påvirker også hvordan øvelser som Cold Response planlegges.
– De som i dag har mest erfaring med krig mot Russland, er ukrainerne. Vi støtter dem i deres trening, men vi lærer også utrolig mye tilbake, sier Ravndal.
Et tydelig eksempel er utviklingen av droner.
Under øvelsen testes ny teknologi i en egen arena kalt Heimdal, hvor droner prøves ut til lands, til sjøs og i lufta – under arktiske forhold.
– Vi gjør et kvantesprang på kort tid når det gjelder bruk av droner. De blir nå en del av nesten alle våpensystemer, sier han.
Når øvelsen en gang avsluttes, vet spillmesterne hvordan scenarioet vil ende. Men det holder Ravndal tett til brystet.
– Jeg har en god formening om hvordan denne øvelsen kommer til å ende, sier han – før han legger til med et smil:
– Men det har jeg ikke tenkt å fortelle til noen.
