Europeisk samtrening av militære tjenestehunder - NORDEFCO MWD COURSE
Nordic Defence Cooperation Military Working Dog Course samlet deltakere fra åtte nasjoner for å utvikle og dele kompetanse innen bruk av militære tjenestehunder.
I Terningmoen øvingsfelt kryr det av allierte flagg og firbeinte soldater. Et lag på fem soldater med en årvåken hund i front smyger seg mellom busker og trær.
Laget søker etter gjenstående objekter og personell fra en tidligere stridskontakt. Med hjelp av sin enestående luktesans fører patruljehunden, Sansa, laget tilbake i tid, nesten som en tidsmaskin.
Sansa er trent til å finne mennesker og gjenstander som er håndtert av mennesker. Oppdagelsene gjenforteller hva som tidligere har skjedd i skogholtet.
Funn! Med et tydelig kroppsspråk signaliserer Sansa at hun har oppdaget noe utenom det vanlige - En fiende som ikke enda har forlatt området.
En dynamisk ressurs
Bruken av hund i operativ sammenheng beskrives som langt mer enn tradisjonell sporing eller vakthold. Bjarte Vinterli Hoel, fagbefal patruljehund ved Forsvarets hundeskole forklarer:
– Vi bruker hundens sanser til å skaffe oss situasjonsforståelse. Det kan være lukt, lyd – ting vi mennesker ikke oppfatter. Hunden kan også gå inn i et område i ettertid og “fortelle” oss hva som tidligere har skjedd der. Det gir oss en annen dimensjon av situasjonsforståelse.
Han peker på at hunden er en kapabilitet som kan tette hull i andre systemer, spesielt i miljøer hvor teknologiske sensorer ikke strekker til.
– Hunden er en dynamisk ressurs som kan gi svært verdifull informasjon – noen ganger er det faktisk det eneste som fungerer. Vi ønsker at man ser på hunden som noe som kan gjøre en forskjell – enten for å minske sårbarhet, øke effektiviteten eller fungere som et mindre dødelig våpen.
Samspillet mellom biologiske og teknologiske sensorer - Kan ny teknologi som droner fase ut hundetjenesten?
Stadig blir eldre materiell byttet ut med nyere og mer moderne teknologi. Eliseo Moen Ponta, sjef ved Forsvarets hundeskole, understreker viktigheten av å utnytte både hundens unike biologiske sensor i samspill med moderne sensorer for størst operativ effekt:
– Den teknologiske utviklingen vi har opplevd de siste årene har utvilsomt skapt en varig endring i hvordan vi gjennomfører militære operasjoner. Dette påvirker også hvordan vi bruker militære tjenestehunder. Det er helt naturlig å bli fristet til å sammenligne hundens sanser opp mot moderne teknologi, forteller han og fortsetter:
– Først og fremst er det viktig å understreke at dette er ingen konkurranse. Militære tjenestehunder og annen type sensorteknologi må sees på som komplementær, og det må brukes på riktig måte for å gi størst mulig operativ effekt. Når det er sagt, er hunden som biologisk sensor unik på sin måte. Der elektroniske sensorer kan være avhengige av alt fra fri sikt, nettverksforbindelse og navigasjonssystemer, jobber hunden utenfor disse avhengighetene. Det er også den eneste sensoren som per tid kan forfølge et spor av der noen har vært, som er verdifullt i mange sammenhenger. Samtidig har hunden også sine svakheter og begrensninger som er viktig å ta høyde for.
Kurset er en viktig arena for både faglig utvikling og erfaringsutveksling mellom hunder og hundeførere fra ulike forsvar.
– Det største for meg har vært å snakke med de andre hundeførerne. Jeg har fått et helt nytt perspektiv på hvordan de trener hundene, hva de andre nasjonenes hunder kan og ikke i forhold til min egen, forteller den svenske hundeføreren fra 132. Sikkerhetskompani.
Ponta understreker også viktigheten av slike samlinger.
– Alliert samvirke er viktig i mange sammenhenger, men innenfor dette fagfeltet er det spesielt viktig med erfaringsutveksling og tillitsbygging. Hundetjenesten i Forsvaret er liten sett opp mot totalen, tilsvarende som hos flere av våre allierte. Det er vanlig at hundeekvipasjer fra ulike land jobber sammen når man først opererer i en internasjonal kontekst. Derfor må vi trene på å bli mer interoperable ved å etablere felles standarder og prosedyrer. I tillegg driver mange land med mye interessant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor hundefaget, som er viktig at vi også kobler oss på. Den eneste måten vi bygger faglig kompetanse og tillit på tvers av landegrenser, er ved å trene og operere sammen.
En ressurs – men også en makker
I Vikersund trener en annen gruppe tjenestehunder. Disse hundene er, i motsetning til Sansa, søkshunder som er spesialisert til å finne utvalgte substanser.
– Disse hundene brukes til søk og deteksjon av eksplosiver, forteller Kjetil Thengs, fagbefal søkshund ved Forsvarets hundeskole. Thengs legger til: – Forsvaret har også andre typer søkshunder som er trent til å finne ulike typer substanser som vi mistenker at en motstander kan være i besittelse av.
Søkshundene brukes i hovedsak til å understøtte militære oppdrag med lokalisering av gjenstander og styrkebeskyttelse, dette vil si å finne motstanderens ressurser eller gjenstander som kan være farlige for egne styrker.
For hundeførerne er en ting klart: Hundene er mer enn et verktøy – de er makkere og uunnværlige ressurser.
– Når man trener hund, sier man seg ikke fornøyd med godt nok. Du kan alltid bli bedre – og det er det beste med jobben, sier den svenske hundeføreren. Og jeg elsker hunder, så jeg er veldig heldig som får jobbe med dem hver dag.
