Derfor er hunden en viktig ressurs

En samling idealister

Sersjant Roger Tverrbakk (44), med hunden Luna, har kjørt helt fra Kjerringøy i Nordland for å ta del i en samling, arrangert av Forsvarets hundeskole, på Østlandet. Der møtes flere fra Hundetjenesten for å utveksle kunnskap og trene hundene sine i søk etter personer som er tatt av skred.

Og han har kjent på kroppen både hva det vil si å gjøre en forskjell, og smerten av å gjøre alt han kan sammen med hunden, og samtidig komme til kort.

Vervet som hundefører er ikke noe Roger tar lett på, for han har ved flere anledninger deltatt i reelle søk og redningsaksjoner. I 2012 bisto han i aksjonen etter at det enorme skredet i Kåfjord som kostet livet til fem skiturister.

– Det var en kjempebelastning. Men det forventes jo at man skal håndtere det. Det er jo svært tøft å måtte ta ut et dødt menneske som er nokså ungt, ikledd helt nytt skiutstyr. Den aksjonen var en kraftig oppvåkning på hva dette går ut på, og ansvaret man påtar seg som hundefører, forteller Roger.

Krever frivillighet

Til daglig er Roger sauebonde, men ved siden av er han og Luna en del av Hundetroppen i Innsatsstyrke Heron (HV-14), med operasjonsområde i Nordland. I tillegg til å ha Luna, som er tiltenkt tjeneste for Forsvaret, har Roger fire gjeterhunder og en gård å drifte. Dødtid er mangelvare.

Under lavinetreningen har det blitt gravd ut flere snøhuler i bakken. I hver snøhule ligger det en figurant – en person som skal simulere noen som har blitt tatt av skred. Etter at figuranten har lagt seg inn i hulen, tettes den igjen. Deretter søker hundeekvipasjene gjennom ett og ett «skredområde» for å finne de nedgravde figurantene. Noen ganger tar det tid for hundene å gjøre funn, mens andre ganger går det fort. Likevel går det mye fortere enn om føreren selv skulle lett.

Når hundene får ferten av en person, deltar de også i gravingen.

Roger forklarer at det kreves mye ekstra frivillighet og arbeid med hundene for at de skal fungere til sine oppgaver når det er absolutt nødvendig.

– Derfor er det supert å bli invitert ned hit. Her er det lagt opp til mengdetrening. Vi har ikke så mange å strekke oss etter i Nordland, og det er gøy å se at Hundeskolen alltid er et hestehode foran, rent faglig. De utvikler seg hele tiden, forklarere han. 

En lidenskap

For Roger er det viktig å understreke at Hundetjenesten er ressurs som må brukes – en viktig sensor som kan bli brukt i en rekke oppdrag. Hans hund, Luna, er for eksempel også lært opp til å jobbe med mer konvensjonelle styrker til å klarere bygg under tilspissede situasjoner.

– Hundetjenesten burde bli betraktet som en ressurs, på lik linje som andre kapasiteter under vanskelige situasjoner, sier han.

Roger beskriver utfordringen som at det ofte er at det er et fåtall av beslutningstakere som har erfaring med hundeekvipasje og hvordan de skal benyttes. Derfor legger blant annet Forsvarets hundeskole mye ressurser i å lære opp de rundt seg. Samtidig har Roger inntrykk av at flere har blitt mer bevisst på verdien bak hundeekvipasjene i de senere årene.

– For meg er hund en stor lidenskap som ligger i bunn. Det er vanskelig å slutte fordi man har bygd noe opp: et miljø; og en fagkompetanse. Hvis man slutter er det plutselig borte. Så det er veldig vanskelig å gi seg, forteller han.

Han er tydelig på at hunden er et redskap, men også et levende vesen som krever noe ekstra.

Visste du at …

Selv om hundene skal kunne påta seg mange viktige oppgaver, forbundet med alvor, handler det mest om lek for hundene. Mens de fleste familiehunder gjerne mottar en godbit, blir Forsvarets tjenestehunder normalt belønnet med en gummileke (Kong), som de får riste og gnage på.

Tjenestehunder, som skal kunne utføre et viktig samfunnsoppdrag, blir som hovedregel rekruttert på bakgrunn av at de er de mest lekne hundene, og logikken er som følger: hvis hundene er motivert for å leke, og ikke får leke før de har gjort oppgaven sin, så er de ekstra ivrige og fokuserte på å få gjort jobben sin. I tillegg assosierer hundene oppgaven med lek, uansett om det handler om å sniffe fram narkotiske stoffer, eksplosiver eller å finne savnede personer.

For å finne riktig hunder til å utføre slike oppgaver, blir det brukt mye tid og ressurser på å finne de riktige hundene. For å ha en hund som kan trenes opp til å lære mange oppgaver, kreves kloke hoder og gode fysiske attributter av hundene. I snitt vil Hundetjenesten gjerne vurdere 50 hunder, før man finner den ene som er riktig til å utføre oppgavene. Og heller ikke da er det noe garanti for at hunden vil klare å sertifiseringene det kreves for å være skikket til tjeneste.