Forsvarets spesialstyrker: Slik øver de maritim kontraterror
Forsvaret og sivile etater må være forberedt på alt – også i havområdene våre. Sist uke trente spesialstyrkene på å bekjempe terror til havs.
Hva skjer om noen prøver å ta over kontrollen over en av Norges olje- og gassplattformer?
.jpg?quality=70)
Politiet håndterer hendelsen, men kan be Forsvaret om støtte og personell.
Forsvarets spesialstyrker står klare til å bistå. De er spesialtrente på å håndtere slike hendelser.
Sist uke trente Forsvaret og sivile etater å håndtere dette i øvelse Gemini.
Øvelse Gemini arrangeres årlig, og målet er å styrke og videreutvikle Forsvarets evne til å støtte politiet i gjennomføringen av maritime kontraterroroperasjoner.
Øvelsen er et ledd i Norges beredskap for å sikre olje- og gassinstallasjoner på den norske kontinentalsokkelen. Øvelsen skal gjøre det norske samfunnet bedre rustet til å bekjempe terror.
Sjefens siste øvelse
I sin siste uke som sjef for Forsvarets spesialstyrker (FS) ledet generalmajor Joar Eidheim øvelse Gemini. Her demonstrerte FS evnen til å gjenerobre kontroll over en kapret oljeplattform.
Øvelse Gemini har en spesiell betydning for den avtroppende spesialstyrkesjefen.
– Denne kapasiteten var jeg selv med på å utvikle på 1980- og 1990-tallet, sier generalmajor Joar Eidheim, som nå har takket for seg etter 40 år i Forsvaret. Her fra en øvelse i 2025.
Under øvelsen har Forsvarets spesialstyrker øvet og demonstrert evne til å raskt samle en relevant og troverdig styrke som kan ta tilbake kontrollen på en plattform til støtte for en politimester med «sokkelansvar».
– Vi har øvd hvordan vi kommuniserer mellom sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), spesialstyrkene og politimester for å sikre omforent forståelse av situasjonen og gi detaljert innsikt i planer, sier Eidheim.
Det er svært viktig for å kunne lykkes i slike operasjoner. På taktisk nivå har vi blitt gitt anledning til å planlegge og koordinere operasjonen sammen med ressurser fra Luftforsvaret, Sjøforsvaret og med etterretningsstøtte, sier han.
Eidheim legger til at man tidligere kom til en felles erkjennelse om at øvingsnivået for både spesialstyrkene og de involverte ressursene ikke var tilfredsstillende når det kom til maritim kontraterror.
– Nå jobbes det veldig godt med å ta øvingsnivået tilbake dit det skal være, sier han.
I dag består Forsvarets spesialstyrker av Marinejegerkommandoen (MJK), Forsvarets spesialkommando (FSK) og en felles stab. I tillegg får FS støtte av Luftforsvarets 339 Special Operations Aviation Squadron (SOAS).
En av spesialstyrkenes viktige kapasiteter er nettopp arbeidet med maritim kontraterror, slik de øvet under øvelse Gemini.
Under øvelsen siste dag, ga Eidheim «stafettpinnen» som sjef for Forsvarets spesialstyrker videre til admiral Trond Gimmingsrud etter fire tiår i Forsvaret, fra karrieren begynte som fallskjermjeger på 80-tallet.
Gjennom karrieren har han vært med på å utvikle Forsvarets spesialkommando og evnen til å beskytte og gjenerobre kritisk norsk olje- og gassinfrastruktur i Nordsjøen. Han har opplevd hvordan spesialstyrkene har utviklet seg gjennom flere tiår med internasjonale operasjoner og endrede sikkerhetsutfordringer.
En rekke avdelinger fra Forsvaret deltok sammen med sivile aktører under øvelse Gemini.
Spesialstyrkene fikk også støtte fra 330 skvadron med AW101 SAR Queen.
Støtte til Ukraina
Den siste tiden har den norske støtten til Ukraina vært et svært viktig fokusområde for spesialstyrkene:
– Jeg er svært stolt av den støtten spesialstyrkene yter til våre ukrainske partnere, sier han
Siden krigens start har spesialstyrkene utviklet et nært samarbeid med ukrainske partnere. Erfaringene fra Ukraina har også bidratt til å drive frem innovasjon og utvikling i egne avdelinger.
– Vi har lært av ukrainerne at vi må være innovative. Vi vil ikke lykkes med mindre vi kontinuerlig utvikler nye kapasiteter, sier Eidheim.
Han understreker at erfaringene ikke bare kommer spesialstyrkene til gode, men også resten av Forsvaret.