Heroisk redningsaksjon av Kystvakten

En kamp mot naturen

I det de ankommer har været tatt seg opp. Bølgene har nådd seks meter og vinden er på 50 knop i kastene. 14 medlemmer av mannskapet på Veidar hadde kommet seg i redningsflåte og resterende ble igjen på båten. Først om bord i fiskebåten er skadestedsleder. Han er erfaren med klatring i leidere under krevende forhold.

– Jeg klatret opp på leideren rigget til flåten på babord side, der var det så vidt jeg kom opp, sier skadestedsleder Simon Fagerli. 

Fribordet på Veidar er høyt og i toppen av leideren veltet det ut røyk fra brannen. Han anså det som umulig for resterende mannskap å komme seg ombord om de skulle klatre på samme sted. De fikk flyttet leideren over på et lavere punkt på styrbord side. Her fikk de sjøen rett inn i siden. Havarileder, Røykdykkerleder og to røykdykkere kom seg greit om bord. Da den tredje røykdykkeren hadde kommet seg på leideren ble forholdene for røffe og han havnet på sjøen. Dette skapte en uventet utfordring.

– Jeg prøvde å se over dekk, men så han ikke, sier menig Eirik Nerkværn Paulsen som var røykdykker under aksjonen.

Kort tid etter ble han plukket opp av en sjøbjørn og tatt om bord på KV Andenes. Slik situasjonen hadde utviklet seg valgte de ikke å ta om bord flere på Veidar. Dette gjorde at mannskapet var nokså begrenset med to røykdykkere, røykdykkerleder, havarileder, skadestedsleder samt seks stykk fra mannskapet på Veidar.

–God kunnskap fra både havarileder, røykdykkerleder, røykdykkere og mannskapet gjorde at vi kunne løse en situasjon med for få folk og krevende forhold, sier Fagerli.

Et godt samarbeid mellom sivile og militære styrker

Heldigvis hadde mannskapet fra fiskebåten god havaritrening. De hadde to røykdykkere som kjente båten godt og kunne bistå kystvaktens røykdykkere i å finne frem til brannen. Inne i sonen sotet røyken så mye på maskene at dykkerne slet med å se trykkmåleren på sine egne oksygentanker. Dette gjorde innsatsen svært krevende. Utenfor sonen var alle mann på dekk og hjalp til med mating og rigging av slanger. Det kom mye røyk ut ifra fabrikken, så de måtte konstant søke ly for å unngå de giftige gassene.

–Vi pushet det virkelig, forteller Fagerli imponert over innsatsen.

Selv om de aldri hadde vært med på en skarp aksjon før, klarte røydykkerne seg bra. I løpet av de ni timene innsatsen varte hadde de syv skarpe dykk i sonen. Dette var svært krevende og det oppstod en del utfordringer uvante for de vernepliktige. De trener på dykk annenhver dag, men er ikke vant med å holde på så intenst så lenge.

–Jeg følte meg trygg, sier menig Eirik Nerkværn Paulsen som var røykdykker under aksjonen.

Til tross for alle utfordringer som oppstod var ikke menig Paulsen redd under aksjonen. Han stolte på egne ferdigheter og følte seg trygg under røykdykkerleders håndtering av aksjonen. Dette var det største han har opplevd i løpet av sin tjeneste og han sitter igjen stolt over egen innsats.

Bistand fra KV Bison

Det ble vurdert å sette Veidar på slep fra KV Andenes, men dette ble tidlig forkastet ettersom det ville gjøre det umulig å dra nytte av småbåtene. Etter ni timer med innsats kommer KV Bison og får satt Veidar på slep. Aksjonen på fiskebåten blir avsluttet og røykdykkerne tatt ut fra sitt siste dykk. Røykmengden på dekk var såpass skadelig at det ble besluttet å evakuere samtlige. Alle på fiskebåten hopper i vannet og blir plukket opp av en ventende sjøbjørn. KV Bison sleper Veidar inn i smulere farvann og samtlige blir fraktet til saniteten for en inspeksjon.

Dette var en krevende redningsaksjon som ba på en del utfordringer. Det dårlige været gjorde det vanskelig for Kystvakten å få folk om bord på Veidar. Med for få folk måtte de samarbeide med mannskapet fra fiskebåten.

Takket være god kunnskap og kommunikasjon ble situasjonen håndtert på en god måte. Røykdykkerne hadde aldri hatt et skarpt dykk før denne aksjonen, men sto på hele natten. Brannen var intens og skapte mye røyk på dekk. Etter ni timer kom KV Bison og fikk satt Veidar på slep.