Kan kunstig intelligens gjøre menneskebasert innhenting irrelevant?

I Norge kaller vi dem som jobber med menneskebasert innhenting for HUMINT-operatører. Mange av dem er ansatt i avdelingen til «Nils». Informasjon som de henter inn, bidrar til at militære og sivile ledere kan ta veloverveide beslutninger i uoversiktlige situasjoner.

Verdens eldste etterretningsdisiplin

Du har sikkert hørt frasen «god til å lese rommet». Det handler i vanlige sosiale settinger om å forstå hvem som spiller på lag, hvor det sitter motstand, hva som ikke blir sagt i klartekst, men blir sagt mellom linjene. De aller fleste bruker noe av disse evnene til å navigere i hverdagen, enten det er på jobb, på foreldremøte i femte klasse, eller i vennegjengen. 

HUMINT-faget handler mye om å systematisere, profesjonalisere og foredle disse evnene. Dette har gjennom hundrevis av år vært en uvurderlig verdi, for makthavere som har ønsket å forstå mer av både indre og ytre trusler i landskapet de har kontrollert.

Gjennom historien har alt fra faraoene i Egypt og keiserne i Roma til dronning Elisabeth I og den britiske kronen brukt etterretningsnettverk for å sikre makt og overleve fiender. Målet er det samme som for 10.000 år siden – å forstå omgivelsene, truslene og motstanderne bedre enn alle andre. 

Vanskeligere å være usynlig 

De siste årene har ting vært i endring, for HUMINT-faget. Den digitale utviklingen har skapt nye utfordringer for operatører som helst vil være mest mulig usynlige. Sosiale medier, åpne databaser og omfattende datalekkasjer er én side av saken. Ansiktsgjenkjenning, mobilsporing, og tilnærmet grenseløse overvåkingsmuligheter er en annen. Samme hvor og hvordan man beveger seg rundt i verden, legges det igjen små prikker på det digitale kartet. Når disse prikkene kobles sammen og analyseres, kan det plutselig dukke opp sammenhenger og hypoteser som tidligere ville vært svært vanskelig og tidkrevende å etablere. 

KI ser sammenhenger ingen andre har tenkt på

Kunstig intelligens er avgjørende i denne utviklingen. Innenfor etterretningsfaget er det nemlig ikke de enkelte informasjonsbitene hver for seg som nødvendigvis er oppsiktsvekkende, men derimot bildet som gradvis oppstår når alle bitene settes sammen. Totalbildet kan avsløre mønstre, avvik og potensielle sårbarheter. Kunstig intelligens øker hastigheten på denne «bildebyggingen» og samtidig kan den finne, og vurdere utallige potensielle sammenhenger i et enormt tempo.

– Akkurat nå er det kanskje ingen som har virkelig god kontroll på dette. Vi står jo midt oppi utviklingen og forsøker å se hvilke muligheter den gir, og hva som utgjør nye begrensninger eller trusler. Det eneste vi sikkert kan slå fast er at vi ikke kan stikke hodet i jorden og tro at vi kan fortsette å gjøre alt på gamlemåten, sier «Nils».

Tilpasning til en digital æra

At HUMINT må tilpasses en ny digital tidsalder ble også slått ettertrykkelig fast i artikkelen «Smart new world: adapting human intelligence for the digital age», ført i pennen av David V. Gioe og Tony Manganello. Artikkelen skisserer opp de samme utfordringene som «Nils» og hans kolleger i Etterretningsregimentet allerede har kjent på kroppen, men går også et skritt videre i å konkludere i hvordan etterretningsfaget generelt og HUMINT-disiplinen spesielt, kan komme styrket ut av sitt møte med den galopperende digitale utviklingen.

Artikkelen ble publisert i «Intelligence and National Security», et fagfellevurdert akademisk tidsskrift med tema etterretning i internasjonale relasjoner og politikk.

——————————————————————————————————————————

Ifølge artikkelforfatterne vil menneskebasert innhenting fortsatt være uunnværlig fordi det er mennesker, ikke maskiner, som sitter med innsikt i hemmelige planer og intensjoner. Så lenge det er mennesker som tar beslutninger om politikk og konflikt, trengs det også mennesker for å forstå og forutse hva som kan skje i fremtiden.

Et eksempel som illustrerer dette poenget, er Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober 2023. Her har man i ettertid langt på vei konkludert med at manglende informasjon fra menneskelige kilder bidro til kritisk etterretningssvikt. Noe som ikke burde være mulig for det israelske Forsvaret, som i hvert fall på papiret har en av verdens mest kompetente etterretningsorganisasjoner. 

Det som før tok måneder, tar nå minutter 

Artikkelen peker på at løsningen er å best mulig tilpasse seg det digitale miljøet, og i hvert fall ikke ignorere det. Klassisk relasjonsbygging står fortsatt i sentrum, men teknologien må brukes som støtte og supplement. 

Artikkelen slår også fast at sosiale medier har skapt betydelige muligheter for menneskebasert etterretning.  Et eksempel er «talentspotting» - altså det å identifisere potensielt verdifulle kilder. Det kan arte seg ganske annerledes nå enn for få år siden. Tidligere måtte man møte eller observere et visst antall mennesker fysisk for å identifisere hvem som kunne ha tilgang til relevant informasjon.

Nå kan man for eksempel gjennom LinkedIn hente ut info om profesjonell bakgrunn, arbeidsoppgaver, nettverk og sikkerhetsnivå.

På andre sosiale plattformer, som Instagram, Facebook og TikTok, kan man finne informasjon om privatliv, familie, konflikter, frustrasjoner, reiser, sosiale sirkler, politiske sympatier. Koblet sammen med kunstig intelligens kan dette skaffe oversikt over en stor gruppe mennesker i et forrykende tempo. 

– Med kunstig intelligens kan vi spare veldig mye tid. Og i tillegg så er dette en måte å komme i kontakt med mennesker på, som samtidig gir veldig lav grad av selveksponering, sier «Nils». 

Men med mulighetene kommer også et økt behov for kritisk tenkning, fordi åpne data kan manipuleres av en fiende som dermed kan bruke dem til både aktiv villedning, altså spre falsk informasjon for å forvirre og røyklegge det som egentlig er det viktige, eller til å avsløre aktivitet som indikerer at noen driver med eksempelvis talentspotting. 

LinkedIn - en rekrutteringsarena for kinesisk etterretning

Det som gir nye muligheter for en venn, kan også gjøre det for en fiende. LinkedIn har lenge vært en ledende tjeneste innen profesjonell nettverksbygging, med ypperlige muligheter for å koble private og profesjonelle roller, gjerne krydret med noen samfunnsrelaterte eller politiske standpunkter. 

Den siste tiden viser det seg også at plattformen har vært en populær testlab og lekegrind for kinesisk etterretning. Senest denne uken gikk MI5 ut med advarsler etter at flere britiske politikere hadde blitt kontaktet på LinkedIn, av folk som ga seg ut for å være headhuntere, men som viste seg å jobbe for kinesisk etterretning.

«Sharenting» - en hel generasjon er “blåst”

Det er også en annen utfordring som melder seg. Det mer erfarne HUMINT-personellet som opererer i dag, kalles ofte «digitale immigranter». De startet i tjeneste før sosiale plattformer fantes. De fleste som nå rekrutteres til yrket er derimot digitale innfødte, altså mennesker som har levd hele livet i en digital offentlighet.

Det betyr at mange i den kommende generasjonen HUMINT-operatører har fått store deler av barndommen sin dokumentert gjennom bilder og videoer foreldrene har lagt på Facebook. De er tagget i gruppebilder og geotagget på ferier.  Og slik eksisterer det allerede masse digitale spor etter dem i det de starter karrieren.

I USA løses dette delvis ved å rekruttere stadig yngre operatører. For eksempel tilbyr CIA såkalte «internships» i den hemmelige operasjonsavdelingen sin for studenter helt ned til 18 år, for å rekke å rekruttere folk før de får et digitalt spor som kan ødelegge for fremtidige dekk-identiteter.

Man kan heller ikke bare slette alt

– Dette er utfordrende. Vi skriver jo fortsatt i stillingsutlysningene våre at vi oppfordrer søkerne våre til å utvise stor diskresjon. Dette sier Werner Staurset, som er sjef for Etterretningsregimentet, og er i likhet med «Nils» opptatt av hva den digitale utviklingen gjør med arbeidsforholdene for dem som jobber med etterretning i Forsvaret. 

– Det handler om å begrense totalmengden av hva som finnes om deg «der ute». For jo flere datapunkter som finnes, jo lettere er det for en motstander å sy sammen noe den kan bruke mot deg, sier Staurset, og trekker også fram at det handler om balanse:

– Alle har en stor digital overflate. Vi er jo på «Min side», har profiler hos NAV og på Helsenorge. Å plutselig forsvinne fra internett kan i seg selv være et faresignal for en fiendtlig tjeneste som benytter big data-analyse, sier Staurset.

Gjemme seg i mengden

Når Etterretningsregimentet rekrutterer legger de merke til hvordan situasjonen ser ut når den nyansatte starter opp. En operatør i etterretningsfaget bør ha et troverdig digitalt liv, og kunne vise til kontinuitet på nettet, også etter oppstart i tjeneste. Dette selvsagt uten å avsløre sensitiv informasjon:

– Da blir det «hiding in plain sight». Går jeg med bar overkropp når det er to minusgrader vekker jeg oppmerksomhet. I 20 grader om sommeren gjør jeg ikke det. Du må gjemme deg i mengden. Gjøre deg middels interessant, og helt gjennomsnittlig vanlig, slår han fast.

Slik verden er rigget nå er det umulig å operere uten å legge igjen digitale spor. Samtidig foregår både større deler av livene våre – og etterretningsinteraksjoner – på nettet. Derfor må også etterretningsaktiviteten flytte dit, og utnytte de mulighetene som ligger i dette, til sin fordel. 

Bruk av kunstig intelligens kan hjelpe med å sette tempo i mange arbeidsprosesser. Men det må menneskelig intelligens til for å fange opp og forstå meninger med dobbelt bunn, gripe det uuttalte, det som foregår mellom linjene, det som verken er sagt høyt eller skrevet.

Mennesker er fortsatt bedre enn KI på å være mennesker

– Inntil videre så er vi ikke i nærheten av at kunstig intelligens klarer å tolke og trekke inn det som skjer i rommet eller som ligger mellom linjene i en dialog.  Det vil trolig ta en god del år, hvis det noensinne skjer, før vi er på det robotnivået der, sier «Nils».

– Så lenge det er mennesker som tar beslutninger som påvirker konflikt, politikk og strategi - vil HUMINT fortsatt være den mest egnede disiplinen for å forstå hvilke motivasjoner og intensjoner som ligger bak dem— både nå og langt inn i fremtiden, avslutter Staurset.