Byggingen av Kjøllsæter bru
Tonnevis av stål og tusenvis av skruer. Til slutt har det blitt en bru – bygget av Ingeniørbataljonens vernepliktige.
– Dette har vært spennende og jeg blir stolt.
Menig Fyllingslid, ingeniørsoldat
Å komme rett fra rekruttskolen og bli satt inn i et prosjekt som dette er slett ikke hverdagskost. Men det har Hedda og hennes medsoldater, som møtte til førstegangstjeneste i august.
Nå er alt stålet stablet slik det skal være og alle skruene strammet til. Beredskapsbrua over Renaelva er ferdig, og dermed slipper tungtrafikken fra Rena leir en milevis omvei langs smale og svingete sivile veier. Bare finpussen gjenstår før den offisielt kan åpnes.
Bakgrunnen for bruprosjektet er at en trebru i Gudbrandsdalen kollapset i 2022. Dermed ble alle tilsvarende bruer nedklassifisert. Også Kjøllsæter bru, som ofte ble benyttet av Forsvaret på vei ut fra Rena leir og inn i Regionfelt Østlandet. Dermed ble trafikken rutet en milevis omvei langs det sivile veinettet. Kostbart og tidkrevende.
Men takket være et samarbeid mellom Forsvarsbygg og Statens Vegvesen står nå en ny bru som tåler en stridsvogn klar.
Grunnarbeidet er utført av sivile entreprenører, prosjektledelsen har Forsvarsbygg hatt, og brubyggingen er det soldater og befal fra Ingeniørbataljonen og Ingeniørskolen som har stått for.
- Det har vært en bratt læringskurve, forteller Hedda, som er en av ingeniørsoldatene som har stått på for å bygge brua. Hennes mekaniske erfaring har fram til i høst vært begrensa til å skifte dekk på egen bil.
- Dessuten har dette ført til et veldig godt samarbeid i troppen og vi lærer mye av hverandre. I tillegg er det ekstra motiverende når vi vet at denne brua skal bli stående, og ikke bare noe vi bygger for å trene. Man blir stolt av å ha vært med på byggingen, sier hun og legger til at byggingen egentlig ikke har vært vanskelig.
Det er nesten lettere enn å følge en Ikea instruksjon.
Mathias Sandal er en av lagførerne på prosjektet. Han forteller at de vernepliktige hadde en ukes klasseromsundervisning før arbeidet tok til. Resten av utdanninga har foregått på byggeplassen.
- Selv om det er litt utfordringer i starten, så ser vi utviklinga, og læringskurven er bratt. Og vi ser at de vernepliktige syns det er artig å bygge ei bru som skal brukes, i stedet for ei som bygges og så skal rives igjen, forteller han.
Stor nytte
Når brua står ferdig og er klar til bruk betyr det mye for avdelingene i Rena leir. En lang, tidkrevende og kostbar omvei unngås, det sivile veinettet unngås og brua får og betydning for sivilsamfunnet.
I tillegg øker kompetansen på brobygging, noe som også har betydning for totalberedskapen.
Felles prosjekt
I tillegg til at Ingeniørbataljonen i Hæren bygger brua, så er hele prosjektet et samarbeid mellom flere etater.
Forsvarsbygg har prosjektlederansvaret, og det hele koordineres også med Statens Vegvesen.
Totalt har arbeidet med brua inkludert anskaffelsen kostet mellom 35 og 40 millioner kroner. Så kommer arbeidet til Ingeniørbataljonen i tillegg.
Områdeleder Rune Ottem i Forsvarsbygg sier de tilrettelegger for at ingeniørsoldatene kan få på plass brua.
- Vi i Forsvarsbygg har prosjektlederansvaret, og så er det våre dyktige ingeniørsoldater som får brua sammen. Vi har et tett og godt samarbeid, og dette er et eksempel på totalberedskap der vi løser oppdraget sammen. Dessuten vet vi at det å komme seg enklere til Regionfeltet er etterlengtet for soldatene, sier han.
Brua skal etter planen formelt åpnes på nyåret.