Ukrainske soldater får opptrening av norske instruktører i
Storbritannia i operasjon Interflex. Etter 4 dager med feltøvelse måtte soldatene gjennomføre en mestringsløype som bestod av blant annet gjørmeløype, sanitet, drone- og fiendeangrep. Til slutt fikk de gå gjennom målområdet og ble møtt med flagg, røyk og jubel.

Konferanse om erfaringslæring: «Handle nå, eller vente til det smeller?»

Morgendagens krig kommer ikke i 2036, den kan komme i morgen. Derfor er det viktig å lære av ukrainerne når de sier at moderne krigføring akkurat nå går gjennom et paradigmeskifte, og at selve slagmarken endrer karakter.

Tekst: Hege Svanes | Foto: Betina Trollsås, Torgeir Haugaard, Kristian Kapelrud, Hermine Heier, Forsvaret.

Oppdatert: 6. nov. 2025 13:41

«Never let a good crisis go to waste» sto det på skjermen da Forsvarets høgskole tidligere i høst inviterte til konferanse om erfaringslæring, med tittelen «Handle nå – eller vente til det smeller?»

Konferansen var fullbooket, og plassene i salen var fordelt mellom de ulike etatene i Forsvarssektoren og ulike avdelinger i Forsvaret. Konferansen arrangeres som en del av arbeidet med å løse oppdraget som høgskolen fikk i fjor, nemlig å forbedre forsvarssektorens evne til å lære av krigen i Ukraina. Både for å stadig kunne forbedre Norges støtte til Ukraina, og samtidig styrke vår egen forsvarsevne.

Lære av andres dyrekjøpte erfaringer

portrett DAg Aamoth sjef Forsvarets høgskole. — Sjef ved Forsvarets høgskole, Dag Aamoth.

Sjef for Forsvarets høgskole, Dag Aamoth, åpnet konferansen med å minne alle på hva som står på spill:

– Hver dag gir Ukraina-krigen nye og dyrekjøpte erfaringer, og vi har ikke råd til å overse dem. Tvert imot kan vi dra nytte av Ukrainas erfaringer for å unngå unødige tap av tid, utstyr og liv. På denne måten kan vi bedre hjelpe ukrainerne, og samtidig styrke vårt eget forsvar.

Aamoth understreket også at erfaringslæring er en kontinuerlig prosess.

– Vi gjør dette for å unngå å gjenta feil, og for å forbedre oss raskere enn motstanderen. Ved å omsette innsikt til faktisk endring får vi økt operativ evne, sier Aamoth.

Et paradigmeskifte på slagmarken

Tidligere i høst kunne vi i en kronikk i Forsvarets forum lese at en russisk dronefabrikk i Tula legger med kjeks i hver forsendelse til fronten. Den har ingen næringsverdi – og bare én eneste funksjon: Er den muggen ved ankomst, vet mottakeren at det har gått mer enn tre uker, og at dronens programvare er utdatert.

Dette illustrerer et poeng ved krigen i Ukraina, slik den har utviklet seg. Tempoet på utviklingen er ulikt noe vi før har sett.

Like omveltende endringer nå som for 200 år siden

Dette ble understreket av de ukrainske stemmene som fikk komme til orde tidlig i programmet på konferansen. Yurii og Stanislav, henholdsvis sjef og senioranalytiker fra Reforms Support Office, ved Forsvarsdepartementet i Ukraina hadde et hovedbudskap – nemlig at krigens karakter siden fullskalainvasjonen, har endret seg så dramatisk i både intensitet og struktur, at de i Ukraina kaller det et paradigmeskifte.

– Det som skjer nå i krigføringsutvikling er like omveltende som det som skjedde for vel 200 år siden da vi tok i bruk patroner i skytevåpen. Brått ble våpnene mye mer effektive og bedre i stand til å drepe fienden, og det endret krigens karakter den gang, sier Stanislav.

Slagmarken tegnes opp på ny

Han forteller at de nå må redesigne kapabiliteter og materiell, og tenke helt nytt også om slagmarken:

– Slagmarken må tegnes opp på ny. Flanker og front ute i felt er i ferd med å løses opp, sier Stanislav.

Han forteller at det er en helt ny virkelighet nå, som endrer modus operandi på slagmarken.

Har laget regler for å forstå paradigmeskiftet

Ukrainerne har laget seg et sett med regler for å forstå og håndtere paradigmeskiftet som de kaller «3M rule of paradigm shift». Stikkord her er «Mastering, Mitigation og Metamorphosis». Eller på norsk håndtere, minske og transformere. Og disse tre henger sammen.

Med droner kreves det både en endring med materiellet du kjemper med og måten du kjemper på. Det krever også en endring i tankesettet til dem som kjemper.

Både Yurii og Stanislav understreker at vi må slutte å tenke på droner som bare et våpen som kommer i tillegg til eksisterende kapabiliteter.

Ukrainere: Droner er en «gamechanger»

I dag er åtte av ti ukrainske angrep dronebaserte, og raske programvareoppdateringer har blitt like avgjørende som ammunisjon.

– Droner er en «gamechanger», og påvirker hele måten å krige på. Dette gjør det essensielt å ha en miks av sivil og militær kompetanse for at dette skal fungere smidig, sier Stanislav.

Endringer skjer raskere enn evnen til å ta dem inn

Og med integreringen av kunstig intelligens som er på trappene nå, skjer utviklingen så fort at det som er nytt det ene minuttet raskt er utdatert det neste. Og ikke alle henger med på endringene, advarer han:

– Erfaringene fra fronten når ikke alltid like raskt tilbake i lederskapet. Det skaper en utfordring når endringene på slagmarken utvikler seg raskere enn ledernes evne til å ta dem inn. Dette er en viktig erkjennelse å ha med seg i krigføringen.

Begge understreker at Ukraina nå er i gang med å formalisere sine «lessons learned» i sine utdanningsinstitusjoner, for også selv å dra nytte av erfaringslæring på en enda mer systematisk måte.

Operasjon Ellisiv

Formål: Å koordinere og levere norsk militær støtte til Ukraina, inkludert opplæring, utrustning og donasjon av materiell.

Oppstart: Lansert i kjølvannet av den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

Hovedinnsatsområder:

Trening og utdanning av ukrainske soldater i Norge og andre europeiske land.
Donasjon av militært materiell og reservedeler fra norske lagre til Ukraina.
Langsiktig støtte og kapasitetsbygging i Ukraina i samarbeid med allierte.

Langsiktig rammeverk: «Operasjon Ellisiv» er integrert i Nansen‑programmet, det norske støtteprogrammet for Ukraina, som dekker både militær og sivil støtte. For 2026 foreslår regjeringen at den samlede rammen for Nansen-programmet er omtrent 85 milliarder kroner, hvorav militær støtte utgjør rundt 70 milliarder kroner.

Forsvarssjefen: – Det haster

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltok også på konferansen under overskriften «Hva lærer vi av Ukraina?». Han var opptatt av at vi har dårlig tid. For ham handler erfaringslæring om å samle inn, systematisere og, i tråd med erfaringer som er gjort, endre det norske Forsvaret.

– Når kamphandlingene i Ukraina en gang slutter, har ikke Russland oppnådd målene sine. De vil være på krigsfot og har også skrudd om til en krigsøkonomi. Hvor lang tid tar det da før de utfordrer NATO?, spør forsvarssjefen retorisk. Svaret gir han selv:

– Vi må være klar til strid i løpet av få år. Morgendagens krig kommer ikke i 2036, den kan komme i morgen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen på konferanse om erfaringslæring. — Forsvarssjefen er opptatt av at evnen til å lære og ta til seg ny kunnskap er essensiell for å lykkes, og er viktig å øve på i fredstid. **Foto:** Betina Trollsås, Forsvaret.

Større enn det totale forsvarsbudsjettet i 2020

Støtten Forsvaret gir til Ukraina er samlet i det som går under navnet «Operasjon Ellisiv». Det er det største enkeltoppdraget siden 2. verdenskrig, både i omfang og kostnader.

– Vi bruker 20 prosent mer på støtte til Ukraina nå enn hva det det totale forsvarsbudsjettet var da jeg tok over som forsvarssjef for fem år siden, sier Kristoffersen.

«Operasjon Ellisiv» inngår i Nansen-programmet, det norske støtteprogrammet for Ukraina, som dekker både militær og sivil støtte.

Viktig med felles situasjonsforståelse

Kristoffersen er opptatt av det han kaller menneskelig motstandskraft. Her er det ifølge ham viktig med en felles situasjonsforståelse.

– Selv i Ukraina hadde de ikke en felles forståelse. Ikke alle trodde Russland ville angripe, tilbake i 2022.

Viktig å utvikle en god evne til å mobilisere og regenerere

Kristoffersen er også opptatt av vår evne til å mobilisere og regenerere. Det er en evne som må eksistere både i Forsvaret, forsvarssektoren og i samfunnet ellers.

– Vi skal ikke gå tilbake i tid, men dra med oss erfaringer fra mobiliseringsforsvaret vi hadde tidligere, inn i et nytt forsvar. I rammen av NATO, sier Kristoffersen. Han peker på at disse to henger sammen:

– Uten felles situasjonsforståelse mobiliserer vi for sent.

Viktig å ha evne til å lære og endre raskt

Også hos forsvarssjefen er droner og ubemannede systemer langt framme i pannebrasken. Han trekker fram et sitat fra sin daværende amerikanske kollega, general og tidligere forsvarssjef, Mark Milley, som på et møte i 2023 sa følgende: «Hvis ikke en tredjedel av plattformene deres er ubemannede innen 2028, da er dere bakpå».

– Vi er ikke der ennå. Vi må ta inn over oss den digitale transformasjonen og evnen til å regenerere. Det handler både om økonomi, men også om evnen til raskere å ta i bruk ny teknologi, sier Kristoffersen, og fortsetter:

– En viktig erfaring fra krigen i Ukraina er at både evnen til å lære og til å endre seg raskt, må bli bedre. Det er viktigere enn å bare anskaffe seg nytt utstyr. Og dette er en evne det er bedre å øve opp i fredstid, enn i krig.

– Droner er avgjørende

I en panelsamtale på konferansen, med tittelen «Hvordan lykkes vi med erfaringslæring?» møttes sjef for Hærens våpenskole, Trond Haande, sjef IKT kapasiteter fra Forsvarsmateriell, Eiliv Ofigsbø, og kommandørkaptein Anders Løvik, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

På spørsmålet «Hva har vi lært» underbygget Haande fra våpenskolen det Stanislav fra Ukraina sa om at slagmarken er i transformasjon:

– Kommandoplassen endrer karakter. Ledere leder nå striden digitalt, og droner er avgjørende, slår Haande fast.

Betydelig større handlefrihet

I høst har Hæren opprettet et droneprogram, med en investering på 1,5 milliarder kroner over de neste ti årene. I tillegg kommer midler til teknologiinvesteringer knyttet til kunstig intelligens og IT. Da droneprogrammet ble lansert sa generalmajor og sjef for Hæren, Lars Lervik, at opprettelsen markerer en ny retning i hvordan Forsvaret bygger landstyrker for fremtiden.

– Vi har betydelig større handlefrihet nå enn før. Vi har brukt investeringspenger helt annerledes etter erfaringer fra Ukraina. Vi må aldri kjøpe 5000 droner og sette på lager til senere bruk. Vi må se helt annerledes på det, og rigge oss for å kunne oppskalere og skru opp innovasjonstakten, sier Haande.

Hærens droneprogram

Forsvaret skal bruke 1,5 milliarder kr til testing og innovasjon av droner. Hør hærsjef Lars Lervik om droneprogrammet.

Læring må inn i struktur, kultur og arbeidsmåte

Erfaringslæring betyr kort forklart å lære av feil og suksesser, både egne og andres, sånn at feil ikke gjentas.

I sin innledningstale kom Dag Aamoth, sjef for Forsvarets høgskole, inn på hvordan de vil jobbe for å høste effektene av ukrainernes erfaringer.

– I dag går mye lærdom tapt fordi den forblir lokal, og ikke deles videre. For å dra full nytte av de ukrainske erfaringene er det viktig å se forsvarssektoren under ett, og knytte læring og utvikling som skjer på tvers i sektoren sammen til ett hele. Dette skjer ikke av seg selv, sier Aamoth, og understreker at læring må inn i strukturen, inn i kulturen og inn i måten det jobbes på.

– Erfaringer må deles horisontalt, mellom lag, avdelinger og fagmiljøer, og vertikalt, hele veien opp til ledelse og utdanning, slik at de faktisk fører til endring.

Utvikler en pilot på digitalt verktøy

For å forbedre den systematiske og helhetlige erfaringslæringen utvikler prosjektet en pilot på et digitalt verktøy som skal gjøre det enklere å samle, analysere og dele erfaringer på tvers av sektoren. Overgradering, eller datasystemer som ikke «prater med hverandre» er åpenbare hindre for å få til en systematisk og helhetlig erfaringslæring i forsvarssektoren.

– Verktøyet skal hjelpe oss med å transformere erfaringslæring fra individ- opp til organisasjonsnivå, sier Aamoth.

Planen er å teste en pilotversjon av verktøyet under praksisarena Comprehensive Shield neste år, en annerledes «øvelse», som hver juni gjennomføres som avslutningen av førsteåret på masterprogrammet i militære studier ved FHS Stabskolen.

Læring må skje som en refleks i hverdagen

Men teknologi alene er ikke nok. Skal Forsvaret lykkes med erfaringslæring må organisasjonen ha en kultur som gjør det naturlig å dele både feil og suksesser, slik at de fører til faktisk endring. Det krever ledere som etterspør læring og som skaper rom for åpenhet og refleksjon, også når det er krevende.

– Erfaringslæring skal ikke være noe vi gjør i etterkant, eller når vi har tid. Det må være en naturlig del av hvordan vi leder, utvikler og driver operativ virksomhet. Målet er at læring skjer kontinuerlig – som en refleks i hverdagen, på alle nivåer i hele forsvarssektoren, sier Aamoth.

Erfaring fra Ukraina som allerede har endret Forsvaret

Operativ Resilienstrening (ORT): Utviklet av Forsvarets sanitet og amerikanske Walter Reed Army Institute of Research (WRAIR), basert på erfaringer fra Ukraina. Målet er å styrke soldaters evne til å håndtere stress og psykiske påkjenninger i strid. ORT brukes i opplæringen av ukrainske soldater gjennom Operasjon Gungne, og er nå tatt i bruk i Norge – de første kursene ble holdt på Rena våren 2025.

Luftvern: Samarbeidet mellom Luftforsvaret og ukrainsk luftvern under opplæring i bruk av NASAMS gir gjensidig læring. Erfaringene forbedrer både ukrainsk operativ bruk, norsk taktikkutvikling og produktutvikling hos Kongsberg Defence & Aerospace.

Heimevernet: Treningen av ukrainske soldater gir HV verdifull erfaring i utdanning, instruksjon og taktisk utvikling. Erfaringene brukes nå til å forbedre norsk utdanning, organisering og operative metoder.

Felles læring: Gjensidig erfaringsutveksling skjer også i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), spesialstyrkene og i de internasjonale kapabilitetskoalisjonene Norge deltar i.

Må være sultne på endring

Mye tyder på at flere deler av organisasjonen er helt på linje med Aamoth. Under panelsamtalen om hvordan man skal lykkes med erfaringslæring var også Haande, sjef Hærens våpenskole, opptatt av at det må skje en kulturendring.

– Vi må være sultne på endring og ha rom i organisasjonen for å kunne bryte ut av «det vi alltid har gjort».

Ikke fastlåste mål

Sjef IKT kapasiteter fra Forsvarsmateriell, Eiliv Ofigsbø, var opptatt av å unngå fastlåste mål:

– Det er krig i Ukraina, ikke i Norge. Men vi må jobbe på samme måte som de jobber, med smidige metoder og kortere sykluser. Du vet ikke hva du skal ha rundt neste sving. Du må lage prosesser som hele tiden penser inn på ikke bare tidligere definerte mål, men mål som endres kontinuerlig. Og vi må lære oss å jobbe sånn både i freds- og krigstid.

Tid og hurtighet er sentralt

Tid og hurtighet er helt sentralt også for paneldeltakerne:

– Vi må få ned tid fra erfaring til implementering, og få på plass bedre teknologi og IKT-struktur på tvers av grener og domener, sier kommandørkaptein Anders Løvik, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Erfaringslæring for egen del

Konferansen som samlet representanter fra hele forsvarssektoren, var fullsatt, men hadde lange ventelister. For egen del erfaringslærte Aamoth og høgskolen til neste konferanse at de skal finne større lokaler, og også vurdere om deler av programmet kan strømmes. Målet med både konferansen og det fremtidige arbeidet som venter oppsummerte Aamoth selv fint på starten av konferansen:

– Jeg håper dette blir en dag hvor vi ikke bare identifiserer læringsmomentene, men tar prosessen videre til hvordan de kan implementeres – og deles, til nytte for Ukraina, oss selv, samfunnet vårt, Norge og våre allierte.