Forsvaret og krigen i Ukraina
Støtten til Ukrainas frihetskamp er et av Forsvarets viktigste oppdrag.
I årevis har Ukraina kjempet for sitt land og retten til å bestemme over sin egen fremtid. Den pågående konflikten startet med Russlands ulovlige annektering av Krym i 2014, før separatister tok kontroll i deler av de øst-ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
I februar 2022 nådde konflikten et nytt nivå, da Russland gikk til fullskala militær invasjon av Ukraina. Med det står Europa i en av de største sikkerhetspolitiske krisene i nyere historie. Krigen påvirker Europa, Norge og Forsvaret.
-
I årene 2023–2030 kanaliseres Norges støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Programmet omfattet opprinnelig 75 milliarder kroner i perioden 2023–2027, men våren 2025 økte rammen for Nansen-programmet til 205 milliarder kroner frem til og med 2030.
Norge har bevilget 85 milliarder kroner til Ukraina gjennom Nansen-programmet for 2026. Av dette går 70 milliarder kroner til militær støtte, resten til sivile og humanitære formål.
-
Forsvaret har laget en operasjonsplan og samlet støtten i en operasjon som vi kaller Ellisiv. Operasjonen er oppkalt etter en ukrainsk prinsesse som giftet seg med kong Harald Hardråde.
Vi støtter over fire linjer: Trening og utrustning, donasjoner, støtte og erfaringslæring. Støtten skjer i samarbeid med våre allierte.
Forsvaret trener og utruster det ukrainske forsvaret
- Legio: opplæring av ukrainske soldater i Polen, samt Østlandet og Tyskland. Den norskbygde leiren Camp Jomsborg åpnet offisielt 1. oktober 2025 og nådde full kapasitet i februar 2026.
- Gungne: utdanning av ukrainske soldater i Trøndelag, inkludert kurs og opplæring for militærpsykologer. I perioden høsten 2022 til juni 2026 bidro vi også med instruktører til Interflex i England.
- Opplæring av jagerflygere og bakkepersonell til drift og bruk av F-16. Opplæringen skjedde først i Danmark og fra 2025 i Portugal. Les mer.
- Renovator Norway: Styrker den ukrainske sanitetstjenesten og øker kapasiteten på medisinske rehabiliteringssentre i Ukraina. Dette skjer gjennom rådgiving, mentorering, utstyr og tilrettelegging av fasiliteter.
- Maritim kapabilitetskoalisjon: Sammen med Storbritannia leder Norge samarbeidet Maritime Capability Coalition. Dette samarbeidet trene og bygge opp det ukrainske kyst- og sjøforsvaret til en varig og solid kapasitet. Arbeidet har startet, blant annet med opplæring av ukraniske marinesoldater i småbåtoperasjoner.
- Utdanning i Tyskland og eksplosivrydding-opplæring i Litauen.
Forsvaret donerer materiell
- Norge har til nå donert store mengder militært utstyr, blant annet beltegående transportkjøretøy, F-16 jagerfly, NASAMS luftvern, mineryddingsutstyr, artillerigranater, artillerilokaliseringsradarer og rakettartilleri og Leopard 2A4 stridsvogner.
Forsvaret støtter Ukraina med medisinsk luftevakuering
- Forsvaret deltar i medisinsk luftevakuering av sårede og syke ukrainere. Vi stiller med helsepersonell og fly gjennom en avtale med SAS. Oppdraget startet i 2022, og regjeringen har forlenget avtalen med EU ut 2027. Samtidig er avtalen mellom SAS og Forsvarsmateriell forlenget. Per juni 2026 har Forsvaret evakuert over 4000 ukrainske pasienter og pårørende til sykehus i ti europeiske land.
- Frem til høsten 2025 bidro Forsvaret med F-35 kampfly og NASAMS luftvern til flyplassen i Rzeszow i Polen. Dette bidro til å opprettholde sikkerhetssituasjonen rundt flyplassen. Luftvernoppdraget ble avsluttet sommeren 2025, mens F-35-bidraget ble avsluttet høsten 2025.
Forsvaret gjennomfører erfaringslæring
- Forsvarets høgskole har intensivert utdannings- og forskningssamarbeidet sitt med National Defence University of Ukraine, særlig innen digital læring. Les mer om dette i denne saken.
-
Pressekontakter
Media som ønsker kommentarer fra Forsvaret, kan kontakte Forsvarets pressevakt på telefon 91 66 99 55 (ikke sms), eller e-post: milinfo@mil.no.
Militærfaglige eksperter
For militærfaglige kommentarer og svar på spørsmål og temaer rundt krigen, se listen over Forsvarets høgskoles fagpersoner.
-
Hva gjør Forsvaret for å møte sikkerhetssituasjonen?
Forsvaret følger situasjonen nøye, og i tett samarbeid med sivile myndigheter, NATO og våre partnere.
Allerede før krigen startet, iverksatte Forsvaret flere tiltak som ekstra sikring mot cybertrusler, oppdatert planverk og beredskap. Siden har Forsvaret økt beredskapen i Norge og våre nærområder.
Kan det bli krig i Norge?
Sikkerhetssituasjonen i Europa er mer alvorlig og konfliktfylt enn på lenge. Men det er viktig å huske på at det ikke er krig i Norge, og vi ser ingen økt militær trussel mot Norge.
Vi er også medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse som nå også våre naboer Finland og Sverige er medlemmer av. Dette gjør at terskelen for å true eller angripe Norge er svært høy, og vi er godt beskyttet av våre allierte.
Er Forsvaret i stand til å forsvare Norge?
Norge har et moderne og godt utrustet forsvar, og vi holder god og kontinuerlig oversikt over våre land- og havområder. I 2024 gikk også alle partiene på Stortinget sammen om en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Planen innebærer en betydelig opprustning av Forsvaret og norsk forsvarsevne i årene fremover.
I tillegg utgjør NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Skulle vi bli utsatt for et angrep, vil NATO komme oss til unnsetning og gi oss den støtten vi trenger. NATO er verdens største og mektigste militærallianse, og sammen med våre allierte er vi i stand til å forsvare og beskytte landet vårt.
Hvorfor sender vi soldater til NATO-operasjoner i det østlige Europa?
Norge er en del av NATO, og det betyr både trygghet og forpliktelser. Dersom vi skal få støtte fra NATO om vi skulle trenge det, må også vi støtte når andre NATO-land ber om det.
Som følge av krigen i Ukraina har NATO økt sin tilstedeværelse i flere av alliansens østeuropeiske medlemmer, etter ønske fra disse landene. I dette bidrar Norge med rundt 200 soldater i Litauen. Bidraget viser at Norge er en pålitelig og troverdig alliert, og de utsendte styrkene til Litauen utgjør en liten del av det norske forsvaret.
Forsvaret bidrar med F-35 kampfly og NASAMS luftvern til flyplassen i Rzeszow i Polen. Dette sørger for at sikkerhetssituasjonen rundt flyplassen opprettholdes, i rammen av NATOs integrerte luft- og missilforsvar. Norge bidrar med om lag 100 soldater, NASAMS luftvern og F-35 kampfly. Oppdraget startet i desember 2024 og varer til påsken 2025, og styrken opererer innenfor polsk luftrom. Les mer her.
Kan vernepliktige bli sendt ut i krig?
Nei, ikke så lenge Norge ikke er i krig. Og vi understreker at Norge ikke er i krig, og at vi heller ikke ser noen militær trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina. De som er i, eller skal inn i førstegangstjenesten nå, vil derfor få en vanlig tjeneste. Les mer i denne saken.
Hvorfor støtter Norge Ukraina militært?
Krigen i Ukraina utkjempes i Ukraina, men angår Norge i høyeste grad. Det er avgjørende for Norge og Europas sikkerhet at Ukraina vinner krigen. Norge støtter derfor Ukraina gjennom Nansen-programmet og Forsvaret gjennom operasjon Ellisiv.
Les mer om den norske støtten på regjeringens nettside.