Rasmus er vognfører på Leopard stridsvogn snakker i samband. Norge har stridsvogner og stormpanservogner i Litauen som en del av NATOs enhanced forward presence.

Forsvaret og krigen i Ukraina

Hvordan påvirkes Forsvaret av det som skjer i Ukraina? Her finner du informasjon og svar på ofte stilte spørsmål.

Om morgenen 24. februar 2022 gikk Russland til militært angrep på Ukraina. Den pågående krigen påvirker hele Europa, inkludert Norge og Forsvaret. 

Sikkerhetssituasjonen er mer alvorlig og konfliktfylt enn på lenge. Men det er viktig å huske på at det ikke er krig i Norge, og Forsvaret ser heller ingen økt militær trussel mot oss. Som medlem av NATO – verdens største og mektigste militærallianse – er også Norge godt beskyttet av våre allierte.

Forsvarets aktiviteter går i all hovedsak som normalt – dette gjelder også øvelse Cold Response som ble avholdt i Norge i mars. Under øvelsen trente 30 000 soldater fra 27 land på å forsvare landet vårt.

Som følge av krigen og den forverrede internasjonale sikkerhetssituasjonen, har regjeringen gjort flere tiltak som påvirker Forsvaret. Her er noen utvalgte punkter:

  • Øke det norske bidraget til NATO-styrken (Enhanced Forward Presence, eFP) i Litauen med rundt 50 soldater. Til sammen utgjør den norske styrken nå rundt 200 soldater, og i april besluttet regjeringen at styrken forlenges til august 2022.
  • Regjeringen vil styrke forsvarssektoren med 3 milliarder kroner. Midlene skal brukes til å øke aktiviteten og beredskapen til Forsvaret i 2022. Dette vil særlig gå til å styrke beredskapen i nord. Les mer her.
  • Fredag 8. april sendte regjeringen stortingsmelding 10 «Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren» til Stortinget. Meldingen beskriver status i inneværende langtidsplan, endringer i sikkerhetssituasjonen og hvilke konsekvenser dette vil ha for regjeringens prioriteringer på kort og lang sikt. Les mer her.
  • Regjeringen besluttet i februar at Norge skulle gi militært utstyr og M72 panservernvåpen til Ukraina. Først 2000 våpen, så ytterligere 2000 våpen. Les mer på regjeringens nettside.

Pressekontakter

Media som ønsker kommentarer fra Forsvaret og forsvarsledelsen, kan kontakte Forsvarets kommunikasjonsenhet på telefon 91 66 99 55 (ikke sms), eller e-post: [email protected].

Ofte stilte spørsmål

  1. Sikkerhetssituasjonen for hele Europa er blitt mer alvorlig og usikker som følge av krigen i Ukraina. Men Norge er ikke i krig, og vi ser ingen økt militær trussel mot Norge. Vi er også medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse, og det gjør at terskelen for å true eller angripe Norge er svært høy.

  2. Norge har et moderne og godt utrustet forsvar, og vi holder god og kontinuerlig oversikt over våre land- og havområder. I tillegg utgjør NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Skulle vi bli utsatt for et angrep, vil NATO komme oss til unnsetning og gi oss den støtten vi trenger. NATO er verdens største og mektigste militærallianse, og sammen med våre allierte er vi i stand til å forsvare og beskytte landet vårt.

  3. Forsvaret følger situasjonen nøye, og i tett samarbeid med sivile myndigheter, NATO og våre partnere.

    Forsvarets aktiviteter går som normalt, men vi har iverksatt flere tiltak for å være best mulig forberedt og rustet. Blant annet har vi gjort nye tiltak for å sikre oss mot cybertrusler, vi har oppdatert planverk og beredskap, og vi har økt årvåkenhet i våre områder.

    Norge bidrar også inn i NATO. I februar sendte vi en ekstra forsterkningstropp til NATO-bidraget eFP i Litauen. Til sammen har Norge rundt 200 soldater fra Hærens Brigade Nord på plass i Litauen. I april besluttet regjerinngen at den norske styrken i Litauen blir forlenget til august 2022.

  4. Norge er en del av NATO, og det betyr både trygghet og forpliktelser. Dersom vi skal få støtte fra NATO om vi skulle trenge det, må også vi støtte når andre NATO-land ber om det.

    Nå har flere av alliansens østeuropeiske medlemmer bedt om ekstra NATO-styrker i sine land, og Norge bidrar med til sammen 200 soldater i Litauen. Bidraget viser at Norge er en pålitelig og troverdig alliert. De utsendte styrkene til Litauen utgjør en liten del av det norske forsvaret.

  5. Flere spør oss om dette, og vi skjønner at noen kan være bekymret. Det er ingen militær trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina, selv om Norge står sammen med det meste av verden i støtten til det ukrainske folk.

    Det er vanskelig å si noe om hvordan situasjonen vil utvikle seg fremover, men vi ser ikke per i dag at Russland ønsker noen militær konfrontasjon med Norge eller resten av NATO. Russland ser fortsatt ut til å ønske å isolere krigen til Ukraina, og holde NATO mest mulig ute.

    Slik situasjonen er i dag, vil de som er i, eller skal inn i førstegangstjenesten, få en vanlig tjeneste.

  6. Det er regjeringen som har besluttet å sende våpen og militært utstyr til Ukraina. Forsvaret har tilrettelagt, skaffet utstyr og fraktet det fra Norge på bestilling fra regjeringen. En rekke av våre allierte – inkludert våre nordiske naboer – har gjort det samme.

    Regjeringen begrunner dette med at Russlands invasjon av Ukraina krever særskilte beslutninger og tiltak. Regjeringen understreker også at dette er snakk om donasjon av våpen fra én stat til en annen, ikke en kommersiell eksport. Siden dette er en politisk beslutning, må ytterligere spørsmål rettes til regjeringen. 

  7. Cold Response 2022 var planlagt og varslet lenge før krigen i Ukraina, og øvelsen kom derfor hverken overraskende eller uventet på Russland. Vi har informert Russland om øvelsen med jevne mellomrom; så sent som i januar 2022 hadde sjef for Forsvarets operative hovedkvarter en samtalte med sjefen for den russiske nordflåten. Her fikk den russiske generalen oppdatert informasjon om øvelsen, og tonen var god. 

    Russland er vant med at vi har store øvelser med NATO-deltakelse i Norge, og vi har vært tydelige på at Cold Response var en defensiv øvelse hvor vi øvde på å forsvare landet vårt. NATO er en hjørnestein i forsvaret av Norge og derfor må vi trene sammen med allierte i våre områder. Slik lærer våre allierte å beherske norske forhold og klima, og vi blir bedre til å jobbe sammen. Vi må opprettholde denne evnen – også nå.

  8. Vi ønsker å være åpne og transparente rundt militærøvelsene våre. Cold Response var en defensiv øvelse som var varslet og informert om i lang tid. Uavhengige observatører er viktige for å verfisere at øvelsen foregikk slik vi hadde varslet og informert om. Les mer om observatørene og jobben deres under Cold Response.

    Norge er også bundet av internasjonale avtaler, blant andre Wiendokumentet, som pålegger oss å informere om større øvelser og invitere internasjonale observatører. Det har aldri vært aktuelt å endre på dette, selv med krigen i Ukraina. Det er viktigere enn noen gang å være åpne, også overfor Russland, slik at vi unngår misforståelser.

    Under de siste store vinterøvelsene i Norge har Russland deltatt med observatører, men Russland sendte ikke observatører til Cold Response 2022. Det respekterer vi.