Forsvaret og krigen i Ukraina

Ofte stilte spørsmål

1. Hva gjør Forsvaret for å møte den nye sikkerhetssituasjonen?

   Forsvaret følger situasjonen nøye, og i tett samarbeid med sivile myndigheter, NATO og våre partnere.

   Vi iverksatte flere tiltak i desember 2021. Blant annet ekstra sikring mot cybertrusler, oppdatert planverk og beredskap samt økt årvåkenhet i våre områder.

   Høsten 2022 økte Forsvaret sin patruljering og tilstedeværelse, særlig på sjøen og i luften. Blant annet har vi økt synligheten vår rundt olje- og gassinstallasjoner offshore. Vi støtter også politiet og sivile myndigheter med økt vakthold rundt flere onshore-anlegg.

   Fra 1. november økte Forsvaret sin beredskap. Dette betyr at Forsvaret går over til en ny fase i planverket sitt. Med dette tilpasses aktiviteten vår den alvorlige sikkerhetssituasjonen Europa står i. Les mer om dette på temasiden vår.

2. Kan det bli krig i Norge?

   Sikkerhetssituasjonen i Europa er mer alvorlig og konfliktfylt enn på lenge. Men det er viktig å huske på at det ikke er krig i Norge, og vi ser ingen økt militær trussel mot Norge. Vi er også medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse, og det gjør at terskelen for å true eller angripe Norge er svært høy. Dette betyr at Norge godt beskyttet av våre allierte.

3. Er Forsvaret i stand til å forsvare Norge?

   Norge har et moderne og godt utrustet forsvar, og vi holder god og kontinuerlig oversikt over våre land- og havområder. I tillegg utgjør NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Skulle vi bli utsatt for et angrep, vil NATO komme oss til unnsetning og gi oss den støtten vi trenger. NATO er verdens største og mektigste militærallianse, og sammen med våre allierte er vi i stand til å forsvare og beskytte landet vårt.

4. Burde vi ikke holde alle våre soldater hjemme nå, i stedet for å sende dem til NATO-operasjoner i Øst-Europa?

   Norge er en del av NATO, og det betyr både trygghet og forpliktelser. Dersom vi skal få støtte fra NATO om vi skulle trenge det, må også vi støtte når andre NATO-land ber om det.

   Etter det russiske angrepet på Ukraina, ba flere av alliansens østeuropeiske medlemmer om ekstra NATO-styrker i sine land. Norge bidrar med rundt 200 soldater i Litauen. Bidraget viser at Norge er en pålitelig og troverdig alliert. De utsendte styrkene til Litauen utgjør en liten del av det norske forsvaret.

5. Hva med vernepliktige? Kan de bli sendt ut i krig?

   Det er ingen militær trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina. Vi ser ikke per i dag at Russland ønsker noen militær konfrontasjon med Norge eller resten av NATO.

   Slik situasjonen er i dag, vil de som er i, eller skal inn i førstegangstjenesten, få en vanlig tjeneste.

   • Les mer om dette i denne saken.
6. Hvorfor sender Norge våpen til Ukraina? Kan Norge bli legitimt mål for Russland?

   Det er regjeringen som har besluttet å sende våpen og militært utstyr til Ukraina. Forsvaret har tilrettelagt, skaffet utstyr og fraktet det fra Norge på bestilling fra regjeringen. En rekke av våre allierte – inkludert våre nordiske naboer – har gjort det samme.

   Regjeringen begrunner dette med at Russlands invasjon av Ukraina krever særskilte beslutninger og tiltak. Regjeringen understreker også at dette er snakk om donasjon av våpen fra én stat til en annen, ikke en kommersiell eksport. Siden dette er en politisk beslutning, må ytterligere spørsmål rettes til regjeringen.

   Les mer om hva Norge har donert, på regjeringens nettside.