Forsvaret og krigen i Ukraina

Ofte stilte spørsmål

1. Bør vi være redde for krig i Norge?

   Sikkerhetssituasjonen for hele Europa er blitt mer alvorlig og usikker som følge av krigen i Ukraina. Men Norge er ikke i krig, og vi ser ingen økt militær trussel mot Norge. Vi er også medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse, og det gjør at terskelen for å true eller angripe Norge er svært høy.

2. Er Forsvaret i stand til å forsvare Norge?

   Norge har et moderne og godt utrustet forsvar, og vi holder god og kontinuerlig oversikt over våre land- og havområder. I tillegg utgjør NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Skulle vi bli utsatt for et angrep, vil NATO komme oss til unnsetning og gi oss den støtten vi trenger. NATO er verdens største og mektigste militærallianse, og sammen med våre allierte er vi i stand til å forsvare og beskytte landet vårt.

3. Hva gjør Forsvaret for å møte den nye sikkerhetssituasjonen?

   Forsvaret følger situasjonen nøye, og i tett samarbeid med sivile myndigheter, NATO og våre partnere.

   Forsvarets aktiviteter går som normalt, men vi har iverksatt flere tiltak for å være best mulig forberedt og rustet. Blant annet har vi gjort nye tiltak for å sikre oss mot cybertrusler, vi har oppdatert planverk og beredskap, og vi har økt årvåkenhet i våre områder.

   Norge bidrar også inn i NATO. I februar sendte vi en ekstra forsterkningstropp til NATO-bidraget eFP i Litauen. Til sammen har Norge rundt 200 soldater fra Hærens Brigade Nord på plass i Litauen. I april besluttet regjerinngen at den norske styrken i Litauen blir forlenget til august 2022.

4. Burde vi ikke holde alle våre soldater hjemme nå, i stedet for å sende dem til NATO-operasjoner i Øst-Europa?

   Norge er en del av NATO, og det betyr både trygghet og forpliktelser. Dersom vi skal få støtte fra NATO om vi skulle trenge det, må også vi støtte når andre NATO-land ber om det.

   Nå har flere av alliansens østeuropeiske medlemmer bedt om ekstra NATO-styrker i sine land, og Norge bidrar med til sammen 200 soldater i Litauen. Bidraget viser at Norge er en pålitelig og troverdig alliert. De utsendte styrkene til Litauen utgjør en liten del av det norske forsvaret.

5. Hva med vernepliktige? Kan de bli sendt ut i krig?

   Flere spør oss om dette, og vi skjønner at noen kan være bekymret. Det er ingen militær trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina, selv om Norge står sammen med det meste av verden i støtten til det ukrainske folk.

   Det er vanskelig å si noe om hvordan situasjonen vil utvikle seg fremover, men vi ser ikke per i dag at Russland ønsker noen militær konfrontasjon med Norge eller resten av NATO. Russland ser fortsatt ut til å ønske å isolere krigen til Ukraina, og holde NATO mest mulig ute.

   Slik situasjonen er i dag, vil de som er i, eller skal inn i førstegangstjenesten, få en vanlig tjeneste.

   • Les mer om dette i denne saken.
6. Hvorfor sender Norge våpen til Ukraina? Kan Norge bli legitimt mål for Russland?

   Det er regjeringen som har besluttet å sende våpen og militært utstyr til Ukraina. Forsvaret har tilrettelagt, skaffet utstyr og fraktet det fra Norge på bestilling fra regjeringen. En rekke av våre allierte – inkludert våre nordiske naboer – har gjort det samme.

   Regjeringen begrunner dette med at Russlands invasjon av Ukraina krever særskilte beslutninger og tiltak. Regjeringen understreker også at dette er snakk om donasjon av våpen fra én stat til en annen, ikke en kommersiell eksport. Siden dette er en politisk beslutning, må ytterligere spørsmål rettes til regjeringen. 

7. Hvorfor ble øvelse Cold Response avholdt så kort tid etter invasjonen? Kan ikke det provosere unødig?

   Cold Response 2022 var planlagt og varslet lenge før krigen i Ukraina, og øvelsen kom derfor hverken overraskende eller uventet på Russland. Vi har informert Russland om øvelsen med jevne mellomrom; så sent som i januar 2022 hadde sjef for Forsvarets operative hovedkvarter en samtalte med sjefen for den russiske nordflåten. Her fikk den russiske generalen oppdatert informasjon om øvelsen, og tonen var god. 

   Russland er vant med at vi har store øvelser med NATO-deltakelse i Norge, og vi har vært tydelige på at Cold Response var en defensiv øvelse hvor vi øvde på å forsvare landet vårt. NATO er en hjørnestein i forsvaret av Norge og derfor må vi trene sammen med allierte i våre områder. Slik lærer våre allierte å beherske norske forhold og klima, og vi blir bedre til å jobbe sammen. Vi må opprettholde denne evnen – også nå.

8. Var det ikke upassende å invitere russiske observatører til øvelse Cold Response?

   Vi ønsker å være åpne og transparente rundt militærøvelsene våre. Cold Response var en defensiv øvelse som var varslet og informert om i lang tid. Uavhengige observatører er viktige for å verfisere at øvelsen foregikk slik vi hadde varslet og informert om. Les mer om observatørene og jobben deres under Cold Response.

   Norge er også bundet av internasjonale avtaler, blant andre Wiendokumentet, som pålegger oss å informere om større øvelser og invitere internasjonale observatører. Det har aldri vært aktuelt å endre på dette, selv med krigen i Ukraina. Det er viktigere enn noen gang å være åpne, også overfor Russland, slik at vi unngår misforståelser.

   Under de siste store vinterøvelsene i Norge har Russland deltatt med observatører, men Russland sendte ikke observatører til Cold Response 2022. Det respekterer vi.