X_20221020tk_I2259

Forsvaret og krigen i Ukraina

Det har gått ett år siden Russland gikk til angrep på Ukraina. Her finner du informasjon om hvordan Forsvaret påvirkes av krigen.

Om morgenen 24. februar 2022 gikk Russland til militært angrep på Ukraina. Med det startet en av de største sikkerhetspolitiske kriser i Europa noensinne. Krigen påvirker Europa, Norge og Forsvaret. I lys av dette har regjeringen og Forsvaret gjort flere tiltak. Her er noen utvalgte punkter:

  • Militær opplæring av ukrainske soldater gjennom det britiske initiativet Operasjon Interflex. Oppdraget pågår gjennom hele 2023, og antall instruktører økes fra 75 til 150.
  • Vinteren 2023 besluttet regjeringen at Norge skal donere åtte Leopard 2A4 stridsvogner og inntil fire støttevogner til Ukraina. Donasjonen gjennomføres i tett samarbeid med Forsvaret.
  • Heimevernet skal i 2023 gi ukrainsk militærpersonell fagutdanning innen sanitet, skarpskyting og lagførerutdanning. Utdanningen i Norge starter i trøndelagsområdet i slutten av april og vil bli gjennomført i flere runder ut 2023. Les mer.
  • Et mindre antall norske instruktører skal delta i et flernasjonalt bidrag for å lære bort eksplosivrydding til ukrainske soldater. Dette er et islandsk initiativ, og opplæringen skal foregå i flere runder gjennom 2023 i Litauen.
  • Forsvaret deltar i medisinsk luftevakuering av sårede og syke ukrainere. Vi stiller med helsepersonell og fly gjennom en avtale med SAS. Per midten av februar 2023 hadde Norge fraktet over 700 ukrainske pasienter fra Polen til ulike sykehus rundt om i Europa, inkludert Norge. Oppdraget pågår utover i 2023.
  • Regjeringen har besluttet at Norge skal gi militært utstyr og våpen til Ukraina. Per vinteren 2023 har Norge blant annet donert 4000 panservernvåpen av typen M72, 22 artilleriskyts av typen M109, 14 pansrede IVECO-kjøretøy, mikrodroner av typen Black Hornet, rundt 160 Hellfire-missiler og utstyr som hjelmer, vester og feltrasjoner. I januar 2023 donerte Norge ytterligere 10 000 artillerigranater til Ukraina. Se hele listen hos Forsvarsdepartementet.
  • Det militære bidraget til NATO Enhanced Forward Presence (eFP) i Litauen ble i 2022 styrket med 50 soldater. Regjeringen har besluttet å forlenge det norske styrkebidraget på rundt 200 soldater ut 2023.
  • Forsvarets høgskole har intensivert utdanningssamarbeidet sitt med National Defence University of Ukraine, særlig innen digital læring. Les mer om dette i denne saken.
  • Forsvaret økte sin beredskap 1. november 2022. Dette innebærer blant annet økt patruljering og militær tilstedeværelse flere steder i Norge, særlig til sjøs og i luften. Se temasiden.
Donasjoner_UKR_u_tall.jpg

Pressekontakter

Media som ønsker kommentarer fra Forsvaret, kan kontakte Forsvarets pressevakt på telefon 91 66 99 55 (ikke sms), eller e-post: [email protected].

For militærfaglige kommentarer og svar på spørsmål og temaer rundt krigen, se listen over Forsvarets høgskoles fagpersoner her.

Ofte stilte spørsmål

  1. Forsvaret følger situasjonen nøye, og i tett samarbeid med sivile myndigheter, NATO og våre partnere.

    Vi iverksatte flere tiltak i desember 2021. Blant annet ekstra sikring mot cybertrusler, oppdatert planverk og beredskap samt økt årvåkenhet i våre områder.

    Høsten 2022 økte Forsvaret sin patruljering og tilstedeværelse, særlig på sjøen og i luften. Blant annet har vi økt synligheten vår rundt olje- og gassinstallasjoner offshore. Vi støtter også politiet og sivile myndigheter med økt vakthold rundt flere onshore-anlegg.

    Fra 1. november økte Forsvaret sin beredskap. Dette betyr at Forsvaret går over til en ny fase i planverket sitt. Med dette tilpasses aktiviteten vår den alvorlige sikkerhetssituasjonen Europa står i. Les mer om dette på temasiden vår.

  2. Sikkerhetssituasjonen i Europa er mer alvorlig og konfliktfylt enn på lenge. Men det er viktig å huske på at det ikke er krig i Norge, og vi ser ingen økt militær trussel mot Norge. Vi er også medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse, og det gjør at terskelen for å true eller angripe Norge er svært høy. Dette betyr at Norge godt beskyttet av våre allierte.

  3. Norge har et moderne og godt utrustet forsvar, og vi holder god og kontinuerlig oversikt over våre land- og havområder. I tillegg utgjør NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Skulle vi bli utsatt for et angrep, vil NATO komme oss til unnsetning og gi oss den støtten vi trenger. NATO er verdens største og mektigste militærallianse, og sammen med våre allierte er vi i stand til å forsvare og beskytte landet vårt.

  4. Norge er en del av NATO, og det betyr både trygghet og forpliktelser. Dersom vi skal få støtte fra NATO om vi skulle trenge det, må også vi støtte når andre NATO-land ber om det.

    Etter det russiske angrepet på Ukraina, ba flere av alliansens østeuropeiske medlemmer om ekstra NATO-styrker i sine land. Norge bidrar med rundt 200 soldater i Litauen. Bidraget viser at Norge er en pålitelig og troverdig alliert. De utsendte styrkene til Litauen utgjør en liten del av det norske forsvaret.

  5. Det er ingen militær trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina. Vi ser ikke per i dag at Russland ønsker noen militær konfrontasjon med Norge eller resten av NATO.

    Slik situasjonen er i dag, vil de som er i, eller skal inn i førstegangstjenesten, få en vanlig tjeneste.

  6. Det er regjeringen som har besluttet å sende våpen og militært utstyr til Ukraina. Forsvaret har tilrettelagt, skaffet utstyr og fraktet det fra Norge på bestilling fra regjeringen. En rekke av våre allierte – inkludert våre nordiske naboer – har gjort det samme.

    Regjeringen begrunner dette med at Russlands invasjon av Ukraina krever særskilte beslutninger og tiltak. Regjeringen understreker også at dette er snakk om donasjon av våpen fra én stat til en annen, ikke en kommersiell eksport. Siden dette er en politisk beslutning, må ytterligere spørsmål rettes til regjeringen.

    Les mer om hva Norge har donert, på regjeringens nettside.