Forteller om sine opplevelser som åpen homofil offiser
– Vi er fortsatt der at det er ok å være homofil så lenge man ikke gjør så mye ut av det. Sånn skal det ikke være, sier løytnant Amund Persen. Han jobber for fullt trøkk på mangfold i Forsvaret.
I 2019 ble Amund Persen uteksaminert fra Krigsskolen på Linnerud. Han hadde allerede flere års forsvarserfaring i Hæren bak seg. Nå står løytnanten foran en fullsatt sal med førsteårskadetter på Krigsskolen – klar for å holde foredrag om egne opplevelser som åpen homofil offiser.
– Ordet «homo» er dessverre fortsatt et utbredt skjellsord, både i skolegården og på arbeidsplassen. Jeg mener man kan spøke med alt og si det aller meste, men relasjon og kontekst må være på plass. Vi trenger opplæring i viktigheten av mangfold og hvordan man fostrer et inkluderende miljø på arbeidsplassen, både i og utenfor Forsvaret, mener Persen. Bak ham står ordet «HOMO» i versaler på lerretet.

Tilbake i 2013 hadde Persen førstegangstjeneste i Hans Majestet kongens Garde. Ifølge ham selv hadde han begynt å forstå at han var homofil, men trengte fortsatt mer tid til å bli kjent med egen identitet før han var klar til å være åpen.
Etter førstegangstjenesten begynte han på befalsskolen. Han beskriver et konkurransepreget og tøft miljø. Detvar krevende for en ung mann som fortsatt jobbet med å finne ut av egen identitet.
– Jeg følte at Forsvaret helst ville plassere meg i en veldig «macho» bås, at det var det personlighetstrekket som ble verdsatt og premiert. Men sånn var ikke jeg. Å føle at man ikke passet inn i den båsen, gjorde det vanskelig å se for seg en lang karriere i Forsvaret, sier han.

For hans egen del var det først etter befalsskolen, da han begynte å tjenestegjøre i Artilleribataljonen, at han virkelig fant et trygt nettverk i Forsvaret der han kunne være seg selv. Og det var blant disse vennene han først turte å komme ut av skapet.
– Vi var på halloweenfest med avdelingen, og jeg hadde ironisk nok kledd meg ut som «finn Willy». Litt utpå kvelden begynte jeg å gå rundt og fortalte det til alle. Det ble faktisk en veldig fin opplevelse, og en av de mannlige vennene mine begynte til og med å gråte, sier han.
Kjæresten var skjult
I ettertid fikk han sin første kjæreste, som også jobbet i Forsvaret, og som hadde flere hadde flere kontingenter bak seg i Afghanistan.
I forholdet fikk Persen se på nært hold hvordan det er å kvie seg for å være åpen. For kjæresten turte ikke å være åpen om hvem han var, i frykt for å møte fordommer og legge en demper på videre karriere. Det samme har han opplevd at flere eldre offiserer har fortalt ham i fortrolighet.

– Vi er fortsatt der at det er ok å være homofil så lenge man ikke gjør så mye ut av det. Sånn skal det ikke være, sier han.
Tillit fra soldatene
Persen henvender seg til kadettene i salen flere ganger underveis i foredraget. På et tidspunkt spør han dem hva de mener skal til for at alle skal føle seg velkomne og ha en best mulig opplevelse av Forsvaret som arbeidsplass.
En av kadettene sier høyt: «Tvangsundervisning!».
Resten av salen og foredragsholder ler godt. Men samtidig er det noe i det. For fra barneskolen og til kadettene er ferdige på krigsskolen, får de i det store og det hele ikke selv velge hva de skal undervises i.
Læreplanen settes opp av andre. Tvangsundervisning er kanskje ikke rett ord, men at undervisning i mangfoldet og inkludering bør bli en integrert del av undervisningen allerede fra begynnelsen av, er Persen helt enig i.
Opp gjennom årene har han opplevd stygge kommentarer, mobbing og trakassering. Men Persen har også sett viktigheten av at han er åpen, og står i det.

– Jeg har opplevd vernepliktige som har kommet ut av skapet til meg. Det betyr mye. Da har jeg vist meg som en tillitsperson som det går an å prate med. Det handler om å være en god leder, sier han.
På mange måter mener Persen er Forsvaret henger etter, men samtidig er det en organisasjon som har mulighet til å påvirke og skape endring i stor grad. Respekten uniformen gir kan også være med å skape endring, mener han.
– Som befal er man et forbilde med stor innflytelse på unge mennesker i et formende stadium i livet. Man ser opp til befalet sitt, og da må befalet ha dette på agendaen og mene det, sier løytnanten og legger til:
– Jeg mener jeg kan gjøre en forskjell, derfor vil jeg «prakke» mine holdninger på andre. Vil man ikke påvirke andre, bør man heller ikke gå krigsskolen.
Holdningsarbeid
Han har mange historier om tiden både i og utenfor Forsvaret. Historier om de gangene han har møtt på fordommene. Men også hyggelige ting, som i baren på fredagene når det aldri går en hel kveld uten at noen kommer bort for å snakke med ham, nysgjerrige på alt som omhandler legning og mangfold.
Men utover personlig trivsel er det andre aspekter ved mangfoldet som er viktig for Forsvaret som organisasjon, mener Persen:
– Mangfold gir effektivitet på jobb gjennom flere og bedre ideer. Det viser også forskningen oss. Vi har et lite forsvar som ikke har råd til å miste folk, i hvert fall ikke på grunn av mangel på mangfold. Jeg føler meg privilegert som får snakke med kadetter slik som i dag. De skal spres for alle vinder etterpå og holdningsarbeidet må starte tidlig. Jeg håper det jeg snakker om blir diskutert i messa etterpå. Og helst at temaet skal bli satt på agendaen for alle i Forsvaret.

Har du noen tips til dem som ønsker å gjøre en forskjell?
– De som har mulighet, må skape holdningsendring gjennom undervisning helt fra barneskolen. For folk i Forsvaret kan det være så enkelt som å snakke om mangfold i noen minutter på et møte, eller foran soldatene. Det kan bety veldig mye for dem det gjelder, sier Persen.
– Hvis man er homofil eller del av en annen marginalisert gruppe, tenker jeg at man kan reflektere rundt hvordan det er å se flere åpent homofile i Forsvaret, og hvordan det ville hjulpet deg da du var yngre? For andre er det viktig å være en god makker, å vise at man tar aktivt avstand fra alle nedsettende kommentarer og holdninger mot minoritetsgrupper, mener Persen.