– Jakter informasjon som bare finnes i hodene til folk
Å forutse en motparts neste trekk, er jobben til en MI-operatør i Forsvaret. Det kan skille suksess fra fiasko. Eller liv fra død.
Fjernt fra raske biler og høy sigarføring, men nær nok hemmelige dokumenter, gråsoner og venner som kan vise seg som noe annet – der finner du MI-operatørene i Forsvaret.
MI står for menneskelig innhenting. På nettsidene til Forsvaret forklares det slik: «MI-operasjoner handler om å jobbe målrettet for å finne, vurdere og anvende menneskelige kilder i områder hvor militære operasjoner foregår eller planlegges.»
Inni hodene til folk
Eller som «Jonas», MI-operatør i etterretningsbataljonen i Forsvaret, selv sier det:
– Lite annet har potensial til å gi så tydelige svar som menneskebasert innhenting. Vi gir beslutningsstøtte i form av informasjon som ikke nødvendigvis finnes andre steder enn i hodene til folk.
For å nå det som finnes inni et hode, må du snakke med en person. Du må spørre om ting og lytte til svarene de gir – både de som kommer muntlig, og svarene de gir fra seg på andre måter.
Setter de små tingene i system
Med seg i «jakten» på informasjon har MI-operatørene et ekstra blikk for kroppsspråk, mønstre eller brudd på mønstre.
Når noen ser unnvikende bort eller tvinner hendene sine når de forteller noe, kan de tenke at her er det noen som ikke forteller hele sannheten. Hvis en bekjent stadig vender tilbake til et tema som man ikke skjønner hvorfor de er så opptatt av, vekkes nysgjerrigheten.
De gangene folk blir ordentlig sinte uten en åpenbar grunn, eller at noen sier de har sovet hjemme, men har på seg samme klær som i går. Sånne ting pusler MI-operatørene sammen til et større bilde, med andre opplysninger de kommer over.
– Det finnes tusen små ting vi mennesker gjør, som det er mulig å plukke opp, selv om vi tror vi klarer å holde kortene tett til brystet. Setter vi dette i system, så kan vi begynne å forstå de vi snakker med på et dypere plan. Det er starten på å gjøre jobben vår godt, sier «Jonas».
Spioner i de godes tjeneste
Jobben som MI-operatør ligner en spions, men formålet er godt. De skal gjøre våre ledere i stand til å ta velinformerte og kloke beslutninger på vegne av Norge.
MI-operatørene er den norske statens øyne og ører inn i de rommene vi ikke alltid er invitert inn i.
På statsministerens bord
MI-operatører har et kontor og et skrivebord. Men kontoret står ofte tomt. Operatørene jobber der hvor det norske forsvaret er. Både i Norge og i utlandet. Oftest i bynære strøk. Siden de jobber med menneskelig innhenting, må de være til stede der mennesker er.
– Stort sett trener vi med mennesker. Vi er avhengige av mennesker og deres ulike miljøer. Du finner oss sjelden alene på vidda, sier «Jonas», med et smil.
Når en MI-operatør går hjem etter en arbeidsøkt, kan det hende at informasjon hen har framskaffet, ligger på statsministerens bord. Dette kan være med på å påvirke en beslutning han eller hun tar. Sånn i ytterste konsekvens.
– Vi fremskaffer verdifull info som kan gi beskyttelse til våre egne, eller gi beslutningsstøtte til systemet høyere oppe. Vi jobber for å hjelpe alt fra et lag ute i felt, til dem som tar avgjørelser på vegne av det norske forsvaret, sier «Jonas».
Hemmelige metoder
MI-operatører kan ikke snakke om hvordan de jobber, for det kan gi en motstander et overtak.
Men det er snakk om samhandling mellom mennesker.
Det gjøres både åpent og skjult.
Personene det er snakk om, kan være klar over at innsamling av info skjer – eller ikke.
– Har du noen gang innhentet info som har fått store konsekvenser?
– Nei, det kan jeg ikke svare på.
Heller ikke spørsmål om metoder de bruker kan «Jonas» svare på. Da beveger vi oss nemlig inn i hemmelighetsstemplet grenseland.
Etikk, moral og tøffe dilemmaer
Og i grenseland – der er de ofte. De må ofte også ta stilling til ganske vanskelige etiske dilemmaer. For eksempel avgjørelser knyttet til andre personers sikkerhet. Som den gangen «Jonas» hadde en verdifull kilde i et miljø der den personlige risikoen for at noe galt kunne ramme vedkommende, plutselig økte.
– Det satte på spissen mange av de etiske og moralske problemstillingene vi fra tid til annen kan møte i jobben. Det lærte meg også mye om det ansvaret vi har for de menneskene vi jobber med; skjer det noe med dem som følge av samarbeidet med oss, så er det til syvende og sist vårt ansvar. Det er viktig å være bevisst på det, sier «Jonas»
På jakt etter uformelle maktforhold og fiendens svakheter
Hva slags info er en MI-operatør ute etter?
De vil vite om fiendens styrker eller strategier, enkeltpersoners intensjoner eller relasjoner mellom ulike mennesker. De kartlegger formelle maktposisjoner og uformelle maktforhold. «Hvem tar avgjørelser?» «Hvis verden utvikler seg i et bestemt scenario, hvem kommer ut på toppen, og hvordan best ta stilling til det?»
Dette er typiske spørsmål de stiller seg.
Hemmeligheter har fasitsvar
MI-operatørene jobber med det de kaller hemmeligheter, mysterier og kompleksiteter.
Hemmeligheter finnes det fasitsvar til. De må bare avdekkes.
Svaret på mysterier ligger frem i tid. De krever god forståelse. Som et “best guess”. Mysteriene handler om hva MI- operatøren tror kommer til å skje. «Hvis A gjør sånn hva gjør person B og land C da?»
Kompleksiteter rommer hendelser lengre fram i tid og inkluderer masse bevegelige deler. De er det vanskeligst å forutsi noe om. Inn under kompleksiteter hører det også til å ta inn i totalforståelsen hvordan vi selv påvirker en situasjon ved å være tilstede, eller hvordan en tredjepart kan påvirke en situasjon.
– Det finnes ikke fasitsvar men vi kan komme fram til en analyse som vi tror treffer ganske bra, sier han.
I dagene og ukene før krigen brøt ut i Ukraina, kunne situasjonen, ifølge «Jonas», beskrives som en kompleksitet. Kom russerne til å angripe eller ikke? Det ble hentet inn mye info i forkant om hva som kunne skje, men det lå jo i fremtiden så det fantes ikke et fasitsvar.
Fakta – jobben som MI-operatør
- Gir balanse mellom fysiske og mentale utfordringer. Det er en lite militær jobb, men den krever at du er i grei form og kan håndtere deg selv i ulike situasjoner som kan være risikofylte.
- Kan være krevende for familien. Det er perioder du må være borte, og perioder med mye fri,og perioder du kan være hjemme. Krever fleksible omgivelser og folk rundt deg.
- Arbeidssted i Nord-Norge. Men det går helt fint an å kombinere med et familieliv i andre byer i Norge.
- Kan være en 8–16-jobb i perioder.
- Du kan ikke snakke så mye om jobben din med familie og venner, som andre kan.
Å forstå folk som er helt annerledes enn deg selv
Som MI-operatør er du hele tiden på jakt etter beveggrunner. Merkelapper som «ond» eller «god» er ikke gyldige i dette landskapet.
– Bak det som fremstår som en ond handling, kan det ligge mange ulike grunner. Det kan være traumer, oppvekstrelaterte eller ekstreme situasjoner. Eller helt andre grunnleggende kulturelle normer og regler enn de vi lever etter, sier «Jonas».
– Folk gjør i stor grad det som gir mening for dem. De tar det de tenker er de beste valgene for seg selv og de de er glade i. Det kan fremstå sinnssykt sett utenfra. Jobben vår er å forstå hvilken person vi er overfor. Vi må forstå valg og intensjoner ut fra deres ståsted, ikke vårt eget, forklarer «Jonas».
Litt bedre på å takle usikkerhet
«Jonas» er i trettiårene. Han har jobbet som MI-operatør siden han var i midten av tjueårene, da han hoppet av en karriere innenfor økonomi. Med seg i ryggsekken har han flere utenlandsopphold, både som barn og voksen. Han tror det har forberedt ham for jobben han nå gjør:
– Det å bo i utlandet i flere omganger har åpnet meg veldig for nye miljøer og mennesker, og skaffet meg en interesse for å møte nye folk, i nye situasjoner og land. Jeg har også lært å tilpasse meg.
Erfaring med reising er ikke en forutsetning for å gjøre det godt i denne jobben, ifølge «Jonas». Det som er viktig er å ha et sett med erfaringer, og ha levd litt og møtt mennesker.
Forståelse er et viktig stikkord for jobben
– Når vi rekrutterer nye folk, ser vi etter noen som kan lese andre. Noen som skjønner hva det er som får en person til å «tikke og gå». Men vi trenger også variasjon hos våre folk i opplevelser, bakgrunn og erfaring, for å kunne gjøre dette bra.
Undersøkelser og personlighetstester gjort i USA på ansatte ved ulike «Human Intelligence»-avdelinger konkluderer med at det er veldig lite som skiller MI-operatører fra resten av befolkningen.
– Vi er vanlige folk, vi også. Det eneste som er litt annerledes, er et litt høyere utslag på evnen vår til å håndtere usikkerhet, sier «Jonas».
Verden blir et litt bedre sted hver gang Norge tar et valg på riktig beslutningsgrunnlag.
«Jonas» om jobben MI-operatørene bidrar til gjennom beslutningsstøtte til norske myndigheter og forsvarsledelse.
Hva er en god MI-operatør?
- En evne til å forstå seg selv og forstå hvem du sitter overfor.
- Hva som driver deg og driver den, og hvorfor folk gjør som de gjør.
- Være nysgjerrig på mennesker og på seg selv.
- Du må være ærlig. Det er ganske viktig både for å tørre å konfrontere seg selv med eget ego og vedtatte sannheter, og for å forstå andre så objektivt som mulig.
- Du kan være introvert eller ekstrovert. Det går på hvordan du henter energi. Ikke på evnen til å være sosial. Det er kanskje ikke alltid den som har mest lyst til å være sosial som evner å lese rommet best. Men det er klart du må like å være med mennesker på et eller annet plan.
Krig om sannheten
Menneskelig innhenting og hele etterretningsfaget er en disiplin som, slik verden ser ut i dag, bli mer og mer relevant. Det som finnes mellom krig og fred – de såkalte gråsonene – er blitt viktigere. Trusselbildet er blitt mer sammensatt, og hybrid krigføring ble et kjent begrep også utenfor militærstrategenes rekker etter Russlands invasjon av Ukraina i 2014.
Hybrid krigføring omfatter blant annet elektronisk krigføring og dataangrep, psykologisk krigføring og påvirkningsoperasjoner. Det foregår en krig om «sannheten», og våpenet er informasjon.
– Det å få klarhet i gråsonene, er i økende grad vanskelig, og i økende grad viktig. Det gjelder i hele etterretningssystemet, sier «Jonas».
– Det er mennesker som tar valg her i verden
– Det er nå slik at det er mennesker som tar valg her i verden. Menneskelig innhenting som disiplin kan gi noen helt unike innsikter som du ikke får andre steder. Til syvende og sist er det mennesker som føler og gjør, som har intensjoner og får ting til å skje, sier «Jonas».
– Synes du at du har en meningsfull jobb?
– I aller høyeste grad. Ti av ti ganger ville jeg ha tatt dette valget på nytt. Jeg tror vi gjør noe som ikke alle andre kan. Ting i verden skjer ikke i et vakuum, det er mennesker som utfører handlinger. Å avdekke hva mennesker som ikke vil Norge godt, ønsker å gjøre, og eventuelt hvordan det skal skje, det er veldig meningsfullt, sier han og avslutter:
– Vi bidrar til å gi Norge et fortrinn på den internasjonale arenaen – ved å kjenne til hva som foregår bak lukkede dører andre steder i verden og gi lederne våre et så godt informasjonsgrunnlag som mulig. Verden blir et litt bedre sted hver gang Norge tar et valg på riktig beslutningsgrunnlag.