Når byen blir en fiende i seg selv
Krigføring i byer er noe annet enn å åle rundt i busker og kratt og grave skyttergraver. Det som i fred er velfungerende og trygge omgivelser, kan i krig ende opp med å ta liv, like mye som en fiende.
MOBO kalles det på forsvarsspråket. Bak firebokstavs-forkortelsen skjuler det seg mange utfordringer og potensielt livstruende elementer. MOBO betyr kort og godt militære operasjoner i bebygd område.
Og med krigen i Ukraina har hele verden fått se betydningen av å kunne gjennomføre militære operasjoner i urbane områder. For Forsvaret er det helt avgjørende å få realistisk trening i byer og tettsteder. Det gjør oss enda bedre i stand til å forsvare hele landet.
– En av de tingene som gjør bymiljø spesielt å krige i, er at det er ekstremt mange flere ting enn bare fienden som er farlige for oss. Infrastruktur kan i krig bli bombet. Da må vi som soldater brått forholde oss til gasslekkasjer, kaotisk trafikk, åpne strømkabler, ustabile og rasfarlige bygningsmasser, sier Lars Myklebust Johansen.
Fiender på flere plan
Han er øvingsleder for en gruppe soldater fra Telemark bataljon som er i Oslo for å øve på å forsvare og angripe rundt hushjørner, i t-bane-tunneler og i bygater.
De har fått låne den nedlagte Veterinærhøgskolen ved Adamstuen i Oslo i noen dager for å øve på det de kaller tredimensjonalt stridsmiljø:
– Her er det mange flere trusler å forholde seg til.
– De kan befinne seg på flere plan.
– Du må ta høyde for at ting kan være i alle vinduer, på bakkeplan og under bakken.
– Egentlig overalt, sier øvingsleder Johansen.
Telemark bataljon er den avdelingen i Hæren med høyest beredskap og kortest reaksjonstid, og er til enhver tid klar til å løse alle typer oppdrag i inn- og utland, og i mange forskjellige typer miljøer.
Må kunne kjempe i bygd og by
– Som en del av samfunnsoppdraget vårt, må vi kunne kjempe både i by og på landsbygda, sier Johansen.
Han er her med 150 medsoldater fra det som heter Mek 4 i Telemark bataljon, eller mekanisert infanterikompani 4. De har også med støtteressurser fra ingeniør og sanitet.
Til vanlig holder de til på Rena i Østerdalen. Der har de et treningsanlegg, og der bruker de tiden mellom oppdrag på å terpe teknikker og grunndriller. Men driller og teknikker må alltid tilpasses de faktorene soldatene møter. Og de kan variere.
– Treningsanlegget vårt på Rena er likt fra gang til gang. Og hvis vi bare trener på steder som er like hver gang, legger vi oss til ting som funker akkurat der, men kanskje ikke så godt andre steder. Vi må søke å unngå å få det vi kaller treningsarr. For når vi er på oppdrag og situasjonen er reell, så må vi kunne tilpasse oss. Drillene og teknikkene må alltid tilpasses de faktorene vi møter, og disse kan variere fra gang til gang, sier Johansen.
Derfor er det gull verdt med treningsdager i Oslo på en nedlagt skole, med mange bygninger som de ikke kjenner fra før.
– Bygningsmassen er mer komplisert, det er utfordrende med flere bygg og flere etasjer. Vi trener på hvordan vi beveger oss, tar oss fram og tar ut en fiende i bebyggelse. Og vi får trent på hvordan lag og tropp og kompaninivå fungerer sammen.
Øver med strømmen slått på
De øver også to netter på Ellingsrud t-banestasjon. T-banen har strømførende skinner. Soldatene må passe seg for hvor de tråkker, for de øver med strømmen slått på. De kan nemlig ikke ta utgangspunkt i at strømmen er av i krig.
Nattens øvingsscenario
"TMBNs enheter har sloss mot en fiende. Fienden har trukket seg tilbake mot nord, til en front i Lillestrøm.
Men det finnes fortsatt lommer av fiender som ennå kjemper imot lenger sør. Noen gjemmer seg på Ellingsrud t-banestasjon.
De kan lage krøll for støtteenheter som kommer bak, som forsyninger og sanitet.
Derfor gjennomfører soldatene noe som kalles Mop-up-operasjoner.
De går over lendet som er tatt, og fjerner restene av fiender som de vet befinner seg der.
Telemark bataljon trener med noe de kaller simunisjon, en slags militær variant av paintball. samtidig bruker de også et lasersystem utviklet av svenske SAAB som gir så realistisk trening det går an uten at det er ekte skudd involvert. «Skudd» som treffer, registreres i et system som har oversikt over alle spillerne i øvelsen. Skadeomfanget er forskjellig alt etter hvor skuddet treffer, soldatene kan enten få førstehjelp og sånn «bli med i spillet” igjen eller de kan forblø og i verste fall dø.
Undergrunnskriging
Med seg til Oslo har Johansen en sammensatt gjeng soldater. Telemark bataljon har fulltidsansatte, altså profesjonelle, soldater. Flere av dem har mange utenlandsoppdrag bak seg. Noen av Johansens kollegaer har jobbet som soldat i 15–20 år. Andre er helt ferske i yrkessoldatsammenheng og startet opp i Telemark bataljon så sent som i høst. Som soldater er ingen av dem ferske. Alle med ansettelse i bataljonen har fullført førstegangstjeneste. Og har klart seg gjennom en hard seleksjonsprosess.
De aller fleste har gjort noe tilsvarende før, men ikke akkurat her. Og det er første gang for alle med undergrunnsoperasjoner, forteller Johansen:
– Vi trener på litt det samme, både på Veterinærhøgskolen og på t-banestasjonen. Men nede i undergrunnen er det lange korridorer og tunneler som er vanskelig å forsere. Hvis noe forsvarer en korridor, så er det veldig vanskelig å komme seg gjennom den, sier Johansen.
Se video fra øvelsen på Ellingsrud T-banestasjon
Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
Nettopp fordi det er ekstra krevende under bakken, med få alternative ruter å velge, er det viktig å trene også på dette. En pågående krig viser med all tydelighet at dette er et realistisk scenario:
– Se i Ukraina. Det foregår mange kamphandlinger i bymiljø der. Og det er veldig mye som foregår under bakken også. Vi har mye igjen for lære å slåss under bakken, vi også, sier han.
T-baneansatte er med på treningen
Øvingen på Ellingsrud er lagt til natten når t-banen ikke kjører, og ansatte fra Sporveien og T-banen deltar også i øvelsen. Det gir viktig læring.
– Å ha andre øvede øyne på våre objekter er en fin måte for oss å se om det er hull i vår sikring eller svakheter som vi med sivilt blikk ikke har tenkt på. Det er også verdifull trening for våre fagpersoner som er til stede, og som også vil være med ved en reell hendelse, sier Karoline Einang som er sikkerhetsrådgiver for T-banen.
Ved en kritisk hendelse vil t-banens fagledere raskt kunne finne fram i oversiktsplaner og kart over tunnelsystemet og fungere som kjentmann for både nødetatene og Forsvaret:
– Nødetatene har ofte helt andre ønsker om informasjon enn det militære vil ha. Brannfolk vil for eksempel ha oversikt over vifteanlegg. Mens politi og Forsvaret er mer interessert i det taktiske rundt rom- og planløsning, og hvordan rommene er lagt ut, sier Einang.
Det gikk bra på Ellingsrud t-banen begge nettene, for både instruktørene og den trenende parten. Fienden ble drevet tilbake. Freden ble gjennopprettet på Ellingsrud i god tid før t-banene begynte å kjøre igjen.