Norske hær-ordførere på NATOs østflanke i Litauen
De er til daglig ordførere i norske kommuner der Hæren har aktivitet. Denne uka har de fått innblikk i hvordan en norsk avdeling løser et skarpt oppdrag i Litauen - for å sikre NATOs østflanke og utvikle et tettere samarbeid i en allianse som også skal forsvare nordområdene.
I løpet av besøket har ordførerne fått møte norske mannskaper og fått grundige orienteringer om det norske utenlandsbidraget som skal være kampklar på kort tid dersom situasjonen skulle tilsi det. I tillegg har de fått gjennomgang av litauisk tilnærming til beredskap og totalforsvaret, hvordan hybride trusler og påvirkningsoperasjoner forsøker å skape støy i samfunnet, og ikke minst hvordan det norske bidraget samarbeider med den tyske panserbrigaden som er etablert i landet.
Det norsk-tyske samarbeidet henger og sammen med hvordan Norge og Tyskland samarbeider om forsvaret av nordområdene.
Norge har siden 2017 bidratt med styrker til NATOs flernasjonale kampstridsgruppe i Litauen. Under NATO-toppmøtet i Warszawa i 2016 besluttet NATO å forsterke sitt militære nærvær i Baltikum og Polen. Avgjørelsen kom som svar på Russlands invasjon og ulovlige anneksjon av ukrainske Krym i 2014.
NATOs forsterkede nærvær går under fellesbetegnelsen Enhanced Forward Presence (eFP, fremskutt nærvær) og er et defensivt og beroligende tiltak. Nærværet er en sentral del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen.
Opprinnelig besto nærværet av fire flernasjonale kampstridsgrupper (Multinational Battlegroups, forkortet MNBG) i Estland, Latvia, Litauen og Polen. Etter Russlands angrep på Ukraina i 2022, etablerte NATO ytterligere fire flernasjonale kampstridsgrupper i Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn.
Russlands annektering av Krym i 2014 og fullskalainvasjon i 2022 ble et vendepunkt for Litauens sikkerhetspolitikk. Totalforsvarskonseptet ble gradvis utviklet fra 2014, og innebærer et hele samfunn -perspektiv på beredskap.
Litauen gjeninnførte verneplikt i 2014, mest basert på frivillighet, og utvidet ordningen til universell obligatorisk verneplikt i 2024.
Litauen oppdaterte sin nasjonale sikkerhetsstrategi ved årsskiftet 2025-2026. Strategien definerer Russland, sammen med Kina, som en eksistensiell trussel for landet, og fokuserer på nasjonalt beredskap for militær aggresjon samt håndtering av sammensatte trusler.
Litauens statlige sikkerhetsdepartement, VSD, advarte i sin trusselvurdering i 2025 om at Russland på mellomlang sikt kan utvikle militære kapabiliteter som er tilstrekkelige for å iverksette en begrenset militær aksjon mot ett eller flere NATO-land.
Per 2026 deltar Norge med cirka 150 soldater, de fleste fra Hærens Brigade Nord, men det er også personell fra andre forsvarsgrener på plass i Litauen. Det er Norges største styrkebidrag i utlandet. Norske og tyske styrker samarbeider tett i den tyskledede multinasjonale brigaden som en del av NATOs fremskutte nærvær i Litauen.
Styrken som Norge inngår i, holder til i en litauisk garnison i Rukla, omtrent ni mil utenfor hovedstaden Vilnius. De norske soldatene trener og øver sammen med soldater fra Tyskland, Belgia, Tsjekkia, Nederland og vertsnasjonen Litauen. Det norske bidraget er med på å opprettholde og videreutvikle det tette hærsamarbeidet med Tyskland og Nederland. Bidraget roterer mellom alliansens medlemsland.
National Support Element (NSE) Litauen
NSE MNBG koordinerer logistisk understøttelse til alle de norske avdelingene i Litauen, og er en sentral aktør i logistikktilførsel mellom Norge og Litauen. Støtteelementet har også ansvar for nasjonal del av leirdrift i form av velferd og sykestue og koordinering av operativ støtte fra Norge.
Den tyske Panzerbrigade 45
I april 2025 ble Bundeswehrs 45. panserbrigade i Litauen formelt aktivert. For første gang siden andre verdenskrig har tyskerne etablert en permanent utenlandsbrigade i et annet land. Når brigaden er fullt oppbygd, vil den bestå av rundt 5000 personer.
45. panserbrigade skal bli en tung manøverbrigade bestående av en mekanisert infanteribataljon og en stridsvognbataljon, samt diverse støttefunksjoner, ifølge Bundeswehr. Brigaden skal være fullt operativ innen 2027.
