Litauen
Norge har siden 2017 bidratt med styrker til NATOs forsterkede militære nærvær Litauen. I 2022 deltar vi med et forsterket mekanisert infanterikompani fra Brigade Nord.
Under toppmøtet i Warszawa i 2016 besluttet NATO å forsterke sitt militære nærvær i Baltikum og Polen. Nærværet heter Enhanced Forward Presence (EFP) og er et defensivt og beroligende tiltak. EFP er en sentral del av alliansens kollektive forsvar og avskrekking i regionen
Hva gjør Norge?
EFP består av fire multinasjonale bataljonsstridsgrupper som holder til i Latvia, Litauen, Estland og Polen. Det norske bidraget inngår i en tyskledet multinasjonal bataljonstridsgruppe (MNBG) i Litauen. Det første norske bidraget stilte våren 2017. Siden juli 2019 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–140 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Brigade Nord.
I 2022 skulle Forsvaret i utgangstpunket stille med ett mekanisert kompani med stridsvognkapasitet på om lag 140 personell. Dette ble i februar forsterket med én tropp og nødvendige støttefunksjoner fra i størrelsesorden 50-60 soldater. Det vil si at størrelsen på det norske EFP-bidraget nå er på rundt 200 soldater. Den nåværende norske styrken skal etter planen være i Litauen ut 2023.
Styrken som Norge inngår i, holder til i en litauisk garnison i Rukla, omtrent ni mil utenfor hovedstaden Vilnius. De norske soldatene trener og øver sammen med soldater fra Tyskland, Belgia, Tsjekkia, Nederland og vertsnasjonen Litauen. Bidraget roterer mellom alliansens medlemsland.
Historikk over norske bidrag
Norge har bidratt i Enhanced Forward Presence siden våren 2017. I april 2017 kom et forparti til Rukla for å sørge for at alt var på plass til hovedstyrken var på plass i mai.
Fra mai til desember 2017 bidro Norge med et mekanisert kompani som besto av 200 menn og kvinner fra Hæren. Majoriteten av soldatene tilhørte Telemark bataljon. De ble imidlertid støttet av soldater fra hele Brigade Nord, inkludert ildledere, militærpoliti, sambandsstøtte, logistikk og ingeniører.
Styrken hadde med seg stridsvogner, CV90 kampvogner, stormingeniørvogner, ingeniørpanservogner, bropanservogner (broleggere), bergepanservogner, ildledervogner, lette terrengkjøretøy, gravemaskiner og kommando- og kontrollvogner.
Fra januar til slutten av juni 2018 besto det norske bidraget av i overkant av 30 soldater fra en oppklaringsenhet fra Hæren. Den norske styrken bidro med informasjonshenting. Informasjonen bidro til å skape situasjonsbilde og forståelse, slik at beslutningsgrunnlaget for ledelsen ble best mulig.
Fra slutten av juli 2018 til juli 2019 bidro Norge med 10-13 soldater. Personellet kom hovedsakelig fra Hærens artilleribataljon og hadde som hovedoppgave å yte bekjempelses- og beslutningsstøtte i operasjonen.
Fra juli 2019 og til 2022 har Norge bidratt med en mekanisert kompanistridsgruppe på 120–140 soldater, vekselvis fra Telemark bataljon og Panserbataljonen.
I februar 2022 ble bidraget yttligere forsterket med én tropp og støttefunksjoner på inntil 50-60 soldater. I juni besluttet Regjeringen å forlenge det norske styrkebidraget i Litauen ut 2023.
