– Vi skal også ivareta den som blir varslet på

I en varslingssak er det mange som blir berørt – både den som varsler og den det blir varslet på. I tillegg blir arbeidsmiljøet rundt dem som er involvert, også berørt. 

Å ta vare på alle berørte i en slik sak, altså det som kalles arbeidsgivers omsorgsplikt, er noe Mona Berget er veldig opptatt av. Berget er sjef for den nyopprettede sentrale varslingsenheten i Forsvaret.

– Arbeidsgiver har en spesiell plikt i varslingssakene. For det første at vi har plikt til å ta vare på den som varsler, blant annet for å motvirke gjengjeldelse. Og den som blir varslet på, skal også tas vare på, for de går gjennom en stor belastning, sier hun.

– Når saken kommer inn, så vet man jo ikke helt hva som har skjedd. Man vet ikke om det er hold i varselet som kommer inn, eller hvilken versjon av historien som er den riktige. Det er det vi skal undersøke.

Berget har jobbet med oppfølging av varslingssaker i Luftforsvaret siden 2022. Fra før har hun bakgrunn som tingrettsdommer, jurist og revisor. Hun har jobbet i Skatteetaten og i Økokrim med etterforskning av økonomiske straffesaker. 

– Ofte er dette saker som berører andre. Det kan være noen varsler på vegne av andre, og at det ikke er varsleren selv som har opplevd de kritikkverdige forholdene. 

Varslingsenhet med todelt ansvar

Den nye varslingsenheten i Forsvaret har fått et todelt ansvar. De skal ta imot alle innkommende varslinger gjennom den allerede etablerte varslingskanalen. I tillegg skal de få på plass gode og enhetlige prosedyrer for håndtering av varslingssaker i hele organisasjonen. I sammenheng med dette skal de utvikle kompetansen på oppfølging av varslingssaker, på tvers av både grener og avdelinger.

– Alle har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø hele tiden. Det må arbeidsgiver følge opp og passe på, slår Berget fast. 

– Det gjelder også den det blir varslet på? 

– Ja, det gjelder like mye for den det blir varslet på. De skal også ivaretas i disse prosessene. Vi må ikke komme i en situasjon hvor noen føler at de ikke har blitt godt nok ivaretatt. 

Forsvaret kan ikke kommentere

Å stå i en varslingssak er tøft i seg selv, enten man er varsler eller blir varslet på. I tillegg har enkelte saker et høyt trykk fra media. Dette kan gjøre sakene ekstra belastende for alle involverte.

Som arbeidsgiver kan ikke heller Forsvaret kommentere personalsaker i media, av hensyn til personvern. Dette kan også gjøre det vanskelig for de involvert, som både kan oppleve det som en ekstra belastning at saken blir synlig, eller at den kanskje kan fremstilles på en litt annen måte enn de selv opplever den. 

– Vi har lagt oss på en praksis der vi som arbeidsgiver ikke kommenterer personalsaker i media. For lesere vil det muligens fremstå som om Forsvaret ikke tar ansvar i disse sakene fordi vi ikke svarer. Men det er viktig for oss å opprettholde denne praksisen av hensyn til alle partene i en sak, sier Eystein Kvarving, som er kommunikasjonssjef i Forsvaret.

Varslingsenheten skal vokse

Den sentrale varslingsenheten i Forsvaret, har per nå fem medarbeidere. De er flyttet fra Forsvarssjefens internrevisjon, som håndterte varslingssaker tidligere. Totalt skal varslingsenheten telle ti ansatte når alle er på plass. Berget er igang med ansettelsesprosesser, og bruker de første ukene i jobben til å få oversikt over hva slags kompetanse som allerede finnes og hva som trengs i arbeidet videre.

– Det vi sitter på per i dag, er at vi har militærkompetanse, via nestleder. Så har vi også en militær stilling som administrasjonsbefal, som er lyst ut, og som vi håper snart å få besatt. I tillegg har vi to jurister nå som kommer fra internrevisjon, sier Berget.

I tillegg ønsker hun å ansette to jurister til, med erfaring, både på arbeidsrettede varslingssaker, men også generell juridisk erfaring. 

– Det er fordi min erfaring er at det er juridisk kompetanse det er størst behov for, og som man ikke har i stor nok grad i varslingsarbeidet rundt omkring i Forsvaret fra tidligere. 

Juridisk kompetanse er viktig

– Hvorfor er det så viktig med særlig juridisk kompetanse? 

– Prosessene rundt behandling av varslingssaker er lovregulerte. Og det finnes en del vilkår i loven for hva som skal behandles som varslingssaker, og hva som skal behandles på andre måter. Det er viktig at vi har den faglige bakgrunnen for å kunne gjøre de riktige vurderingene, sier Berget.

Noen ganger er varslingssaker av en slik karakter at de kan ende opp som disiplinærsaker eller straffesaker, og må sendes til andre instanser som militært eller sivilt politi. Eller de kan behandles som en mer regulær personalsak internt hos arbeidsgiver.

Riktig faglig bakgrunn hos ansatte sikrer riktig behandling av saker
De siste stillingene i den nye varslingsenheten fylles av personell som skal undersøke sakene som kommer inn. Det er personell med politifaglig bakgrunn, som kan dra ut og stille spørsmål, intervjue og finne ut hva som har skjedd i sakene. 

– Det viktige er at man får et samspill mellom de som skal undersøke og innhente opplysninger, og de med juridisk bakgrunn som skal gjøre vurderingene. Slik at man får stilt de riktige spørsmålene, får gjort de riktige vurderingene og får konkludert på riktig måte i forhold til hvordan saken skal behandles, sier hun. 

Må bruke ressursene bedre

– Varslingssaker har jo også menneskelig side, ettersom det er en prosess som gir påkjenning til mange involverte. Hvordan sikrer dere at dere har riktig kompetanse, si forhold til å ivareta alle som står i en sånn type prosess, særlig med tanke på omsorgsplikten?

– Det er mange som kan bli berørt, og det er krevende å stå i disse prosessene. Det er linjeleder eller arbeidsgiver som har ansvaret for å ivareta dette. Men så må de få støtte, sier Berget og peker på at Forsvaret har mange ressurser linjelederne kan spille på:

– Vi må bruke de ressursene vi har i Forsvaret. Vi har bedriftshelsetjeneste, HMS-rådgivere, vi har et tros- og livssynskorps, og stressmestringsteam. Vi har en hel del funksjoner som kan bidra inn i den støtten. 

– Er det sånn at de blir koblet på automatisk når man får inn en varslingssak der man ser at det er behov? 

– Det har det nok ikke vært gode systemer på til nå. Det er en av de tingene som vi nå har tenkt å initiativ til. For det første er det viktig å få bevisstgjort både arbeidsgiveren og de som står i det, hva dette dreier seg om, at dette er en plikt man har, dette må følges opp sier Berget og fortsetter:

– Det er veldig krevende å følge opp disse sakene. Derfor er lederne våre avhengige av å få hjelp til å klare det. Det er en av de tingene vi har satt på agendaen som vi skal jobbe med fremover. Altså å gjøre ledere som skal håndtere varslingssaker mer bevisst på hvilken rolle de har, og hvilke ressurser de har rundt seg som de kan spille på.