Regjeringen vil styrke Forsvarsløftet med 115 milliarder kroner
Regjeringen vil øke de økonomiske rammene for langtidsplanen for forsvarssektoren med ytterligere 115 milliarder kroner frem til 2036.
En betydelig del av økningen, 31 milliarder kroner, kommer innen 2030. Samtidig foreslår regjeringen justeringer og omprioriteringer i planen. Det kunngjorde regjeringen under en pressekonferanse fredag formiddag.
– Etter at vi la frem planen er verden blitt mer uforutsigbar og den sikkerhetspolitiske situasjonen mer alvorlig. Nå gjør vi nødvendige endringer i planen for å sørge for en effektiv utvikling av forsvarsevnen vår i møte med en farligere tid, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
– Prisene på forsvarsmateriell har økt, og vi har nye erfaringer fra krigen i Ukraina. Derfor legger vi betydelig mer penger inn i langtidsplanen, samtidig som vi gjør krevende prioriteringer i planen for å styrke Norges forsvarsevne raskt, sier Støre.
Forsvarssjefen støtter planen
I 2024 la regjeringen frem Langtidsplanen for forsvarssektoren, Forsvarsløftet, som Stortinget enstemmig vedtok. Hovedlinjene i Forsvarsløftet fra 2024 ligger fast. Regjeringen foreslår å bruke ytterligere 115 milliarder kroner i perioden frem til og med 2036, hvorav 31 av disse foreslås tilført i årene frem til og med 2030. I tillegg utvides planperioden til 2040. Også forsvarsminister Tore O. Sandvik og forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltok på pressekonferansen.
– Jeg støtter den oppdaterte planen som er lagt frem i dag. Mine fagmilitære råd, basert både på analyser fra Forsvarets forskningsinstitutt og innspill fra hele forsvarssektoren er hensyntatt i planen. Utviklingen mot en mer kontinuerlig langtidsplanlegging er både riktig og nødvendig. Planer må oppdateres i møtet med virkeligheten – det er en erkjennelse i all militær planlegging, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.
Dette vil regjeringen prioritere
Noe av det viktigste regjeringen foreslår å bruke mer penger på er å:
- framskynde Finnmarksbrigaden med to år, både materiell og personell
- investere mer i stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap
- fremskynde innfasingen av nye ubåter og anskaffelse av de to første fregattene
- oppgradere kritisk forsvarsinfrastruktur for å kunne ta imot og støtte allierte styrker i Norge
- støtte tiltak som gir økt produksjonskapasitet for norsk og europeisk forsvarsindustri
- styrke evnen til elektronisk krigføring, kortholdsluftvern, droneforsvar og autonomi
Regjeringen har lagt vekt på forsvarssjefens vurderinger i arbeidet med å videreutvikle planen.
– Vi prioriterer noen store, viktige investeringer som er avgjørende for forsvarsevnen på lang sikt. Samtidig styrker vi driftsbudsjettet og oppgraderer den forsvarsinfrastrukturen vi allerede har. Det gjør vi for at Forsvaret hver dag skal kunne operere for å trygge landet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Med forslaget til økte bevilgninger i Forsvarsløftet ligger forsvarsutgiftene an til å nå 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2035, uten å regne med støtte til Ukraina. 3,5 prosent av BNP brukt til forsvarsformål er det nye NATO-kravet som Norge og andre allierte har forpliktet seg til.
