Øver lederskap på kampvogner

Kadetten John Øyvind Polden (26) sitter i kampvogna. Han er på en svært viktig øvelse – den siste før han skal ut i jobb som troppssjef. Han tenker på hva som kan være fiendens neste trekk. Og hva er egentlig hans eget?

På sambandet kommer meldinger om at kollegene hans allerede er slått ut. Vogna han styrer veier cirka 35 tonn og kan holde en maksfart på 70 km/t, og det bråker høyt fra dieselmotor. I tillegg hører han lydene fra alle meldingene som kommer inn på sambandet han på ørene.

Han hører at skytteren bekjemper en annen vogn, og ser infanteri nærme seg i skogen ved siden av. Det haster å bekjempe fienden. Før Polden og de andre rekker å trekke ut er fienden nære.

I tre år har Polden gått på Krigsskolen (KS). Etter sommeren skal han endelig ut i tjeneste som troppsjef og virkelig få testet alt han har lært i praksis.

- Når ting først skjer går det fort. Det er et viktig læringspunkt å ta med seg. Planen har fungert med lite tap, vi holdt oss skjult og fikk stanset fienden for nå, forteller Polden.

- Troppssjef-fagkurs var «prikken over i-en», sier Polden som lenge har sett frem til praktisk trening på lederskap i felt.

Planen er tilsynelatende enkel: infanteriet skal observere og ligge i skjul før de skal ta ut fienden. For at fienden skal stoppes helt står fire Leopard 2 stridsvogner klare til å bekjempe det som kommer mot dem. Fiendens CV90-vogner har liten mulighet. Gjennom kursukene ved Hærens våpenskole får kadettene som er tiltenkt rollen som troppssjefer på CV90-kampvogner trent og øvd seg med de beltegående kjøretøyene i troppsrammen. 

Det var Poldens tidligere troppssjef i Telemark bataljon (TMBN) som mente at han ville passe som offiser i Forsvaret. Nå, tre år senere, er han kadett og har levert bacheloroppgaven sin på Krigsskolen. Om litt er han klar for å ta på seg ansvaret som troppssjef i TMBN, der han selv beskriver å ha hatt sine tre beste år i livet.

Mange brikker og unik innsikt

For å få gjennomført slike kurs kreves det et godt føringsapparat og gode instruktører, bestående av folk med riktig kompetanse og erfaringer. Hærens våpenskole og Manøverskolen har brukt mye tid på logistikkplanlegging og tilbakemeldinger underveis. 

Dette er ikke det eneste fagkurset som holdes ved Hærens våpenskole (HVS) denne måneden. Alle fagskolene ved HVS holder tilsvarende kurs som spenner seg fra stridsvogn til sanitet, ingeniør, samband, logistikk, infanteri og storm. Sistnevnte er kurset Polden er en del av.

For at Polden og de andre deltagerne skal kunne lede soldater i egne avdelinger om kort tid, er det viktig at de får en så realistisk trening som mulig. Derfor har Stormeskadron 3 fra Panserbataljonen vært en god motstander og gitt uvurdelig trening for avdelingen.

Den nye ordningen

Da Polden tilbake i 2018 sluttet som sersjant og begynte på Krigsskolen var Ordning for militært tilsatte helt i startfasen i Forsvaret. Han ser frem til å se utvikling.

- Det blir veldig spennende å se hvordan Hæren har utviklet og implementert ordningen mens jeg har vært på Krigsskolen, sier han.

Kadettene på Krigsskolen har blitt godt instruert i hvordan samarbeid og rollefordeling skal være mellom offiserer og sersjantene i tropps- og kompaniledelsen. Det har de fått prøve ut i praksis på kurset. Slik den nye ordningen er lagt opp er det offiseren med en akademisk lederutdanning som har hovedansvar for kommando og kontroll, med breddekompetanse og overblikk, mens spesialistene skal sitte med dybdekompetanse innenfor sitt fagfelt.

– Til syvende å sist tror jeg det er viktigst at hvert unike kommando-team setter seg ned og avklarer rollefordelingen seg i mellom, slik at man finner den rollefordelingen som passer best for dem, sier Polden.  

For at kursdeltakerne skal få testet samarbeidet mellom offiseren og spesialistene er erfarne sersjanter med videregående befalsutdanning ved forsvarets høyskole også med.

Lyden av skudd

Tilbake på vogna til Polden høres lyden av skudd. Vognen stopper – for de er nå blitt tatt ut av motstanderen. Øvelsen er instrumentert. Det vil si at det er montert lasersystem på alle vogner, også for infanteriet som er i skogen og har lasersystemet montert på våpnene. 

De har på seg vester som gir deltakerne direkte tilbakemeldinger. I ettertid kan man da se hva som skjedde og få et bedre innblikk i hendelsesforløpet. Instrumentene gjør treningen mer realistisk. 

– Erfaringen og mestringstroen kadettene bygger gjennom kurset vil bidra til at de er så godt rustet som mulig for å kunne fungere i stillingen fra 1.august, sier kursansvarlig Bjørn Anders Engnæs.

Han legger til at fagkurset har fokus på at kadettene skal bygge kompetanse og erfaring gjennom praktisk utdanning og trening i tropps- og kompanirammen.

Med ulike utgangspunkt

Det er stor forskjell på erfaringen til kadettene Polden har gått på Krigsskolen sammen med. Men det er ikke nødvendigvis negativt at man ikke har tidligere militær erfaring, mener han. 

- Jeg opplever at de som har erfaring fra tidligere har en litt raskere progresjon fordi de har et begrepsapparat og erfaring. Samtidig opplever jeg at de yngste er veldig lærevillig – med rask progresjon og er formbare. Samtidig har erfarings- og kompetanseutvekslingen internt vært veldig god, sier han. 

Allerede før KS var han vant til et høyt tempo, så klasserom-delen av skolen var en overgang i begynnelsen.

- Man tilpasser seg jo fort. Jeg har satt veldig pris på å få litt andre perspektiver og bruke litt tid på meg selv, og bruke tid på egen kompetanseheving.

- Krigsskolen har for meg bygd videre på de kunnskapene jeg hadde fra før. Det å kunne fordype meg i tyngre teoretiske fag, en større praktisk arena – mer ut i skogen og utøve rollen som troppssjef og kompanisjef, sier han.