På tokt til Svalbard med KNM «Fridtjof Nansen»
Hvert år seiler en fregatt til Svalbard for å hevde norsk suverenitet over øygruppa og trene i et tøft arktisk klima
– Det er viktig at vi fortsetter å operere her, fortsetter å løse oppdrag og håndheve Norges suverenitet i nord, sier skipssjef Stian Gjermundsen Buunk.
Fra brua på KNM «Fridtjof Nansen» følger han med på aktiviteten i farvannene nord for Norge. Russiske ubåter seiler jevnlig ut fra basene på Kolahalvøya, samtidig som den allierte tilstedeværelsen i nordområdene har økt betydelig de siste årene.
Én gang i året gjennomfører Sjøforsvaret det såkalte Svalbardtoktet med en fregatt til Svalbard.
Det årlige toktet skal vise norsk tilstedeværelse, bygge situasjonsforståelse og trene besetningen på å håndtere militære trusler i krevende arktiske farvann.
Ute på havet holder Forsvarets fregatter kontroll på alt som skjer i lufta, på overflaten, og ikke minst det som skjer dypt nede i havet.
En av fregattens viktigste oppgaver er å oppdage og følge fremmede ubåter.
Jakter ubåter
Russland har viktige marinebaser på Kolahalvøya, og ubåter som seiler ut fra området, kan bevege seg videre mot Norskehavet og Atlanterhavet.
Her spiller norske fregatter en sentral rolle sammen med maritime patruljefly og andre sensorer.
– Så lenge man vet hvor en ubåt er, så er en ubåt håndtert, sier skipssjefen.
Utfordringen oppstår når en ubåt forlater basene sine uten at norske og allierte styrker har kontroll på hvor den befinner seg. Da kan det kreve store ressurser å finne den igjen.
Nansen-klassen er bygget for å operere i flere domener, men har særlig sterke kapasiteter innen ubåtjakt. Med sonarer, sensorer og torpedoer kan fregatten oppdage, følge og om nødvendig bekjempe undervannstrusler.
Tett på russerne
Når norske og russiske fartøy opererer i samme område, er tydelig kommunikasjon avgjørende for å unngå farlige situasjoner.
– Vi er profesjonelle, og i all hovedsak er russerne også veldig profesjonelle på sjøen. Vi opplever veldig sjelden at det er noen uoverensstemmelser med russerne på sjøen, sier Gjermundsen Bunch.
Han understreker at det ikke er snakk om samarbeid, men om å opptre ryddig og forutsigbart i et felles operasjonsområde.
Midt ute i Norskehavet på vei over til Svalbard, gjennomføres det øvelser. «Weekly war» er en ukentlig krigsøvelse, der de for eksempel simulerer et missilangrep.
Da må røykdykkerne være raskt på plass. Mens brannalarmen ringer, skyndter de seg ned i maskinrommet, hvor alarmen har blitt utløst.
I byssa har bordene blitt ryddet og gjort om til sykestue. Medic Madelene Solberg Nyborg (22) er utdannet ambulansearbeider og er i førstegangstjeneste ombord på KNM «Fridtjof Nansen».
– Det mest spennende med sånne øvelser er jo at man må være forberedt på alt. Man kan få hva som helst av skadde, og måtte takle det som kommer, sier Madelene.
– Når vi er ute og seiler har vi øvelse en gang i uka. Da går det først en «klar-til-strid», hvor vi rigger opp hospitalet i byssa, med pasientsenger på alle bord. Og så gjør vi oss klare til å ta imot det som måtte komme av skadde pasienter.
Kan Forsvaret være på Svalbard?
Med Svalbardtraktaten som trådte i kraft i 1925, sikret Norge full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard. Som betyr at Svalbard er like norsk, som fastlandet fra Kirkenes til Lindesnes. Traktaten ble blant annet ratifisert av Sovjetunionen, dagens Russland.
Den har likevel noen tvister. Blant annet sier den at borgere og selskaper fra landene som har sluttet seg til avtalen, skal behandles likt som norske. Det er derfor det blant annet finnes et stort internasjonalt forskningsmiljø på øygruppa, og gruvebyer, som Barentsburg, med en stor russisk bosetning.
Traktatens artikkel 9 sier noe om hva som er tillatt av militæraktivitet på Svalbard. Der står det at Norge forplikter seg til ikke å opprette eller tillate oppretta noen flåtebaser eller befestninger, og bruke øygruppa i krigsøyemed.
Fornøyd sysselmester
Å legge til med en fregatt er ikke et brudd på traktaten. Sysselmester Lars Fause setter pris på Sjøforsvarets årlige besøk.
– Det er veldig viktig at vi har myndighetsutøvelse her i Longyearbyen, men også viktig at Forsvaret viser nærvær og tilstedeværelse med å sende fregatt med norsk flagg. Det er veldig tydelig på at dette er en viktig del av norsk territorium, sier Fause.
Kystvakta er på sin side til stede i vernesonen rundt Svalbard gjennom året.
– Jeg liker det normalbildet at fregatten besøker Longyearbyen én gang i året, og at Kystvakta er til stede omtrent alltid. Det viser en trygghet og en selvsikkerhet, at dette er territorium vi virkelig har lyst til å ta vare på i lang tid framover, sier sysselmesteren.
I oktober begynner mørket å senke seg over Svalbard. I Longyearbyen, som er det administrative hovedsetet på øygruppa, bor det rundt 2500 innbyggere fra over 50 ulike nasjoner.
