Funn fra pilotprosjekt om arbeidstid­planlegging og lengre planhorisont

Som ett av flere initiativ i 2025 har Forsvaret gjennomført tiltaket Lengre planhorisont (LPH) som del av lønns- og insentivprosjektet. Tiltaket skal øke forutsigbarheten for både arbeidsgiver og ansatte, gi bedre balanse mellom arbeidstid, belastning og godtgjøring, samt styrke vernet for de ansatte.

LPH innebærer en dobling av minimumsperioden for binding av arbeidsplan – fra to til fire uker og planlegging så langt frem i tid som praktisk mulig. Hans Majestets Kongens Garde, Luftvernbataljonen på Evenes, KNM «Thor Heyerdahl» og KNM «Maud» fra Sjøforsvaret har testet dette i perioden 2025–2026.

Hovedfunn

En kvantitativ studie gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), viste at personell i kontrollgruppene uten lengre planhorisont, opplever arbeidstiden som uforutsigbar. I de avdelingene som benyttet LPH, opplevde imidlertid hele 25 prosentpoeng flere ansatte at arbeidstiden var forutsigbar over en periode på fire uker.

Det er sammenheng mellom forutsigbarhet og turnoverintensjon. Personell med forutsigbar arbeidstid har 12 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å vurdere å bytte jobb. Samtidig viste ikke studien en statistisk signifikant effekt på turnoverintensjon som følge av LPH.

– Det er interessant å se at relativt enkle grep, uten store ressurspådrag, kan gjøre en betydelig forskjell i personellets hverdag, sier Torbjørn Hanson og Erlend Nordvang, forskere ved FFI.

Kvalitative erfaringer

Kvalitative vurderinger fra pilotavdelingene bekrefter de kvantitative resultatene, men peker på at LPH fungerer best når flere avdelinger har samme planhorisont. Forskjeller i planhorisonter mellom avdelinger ga utfordringer i samhandling og økonomiske konsekvenser. Sistnevnte skjedde på tampen av testperioden hos Luftvernbataljonen på Evenes, noe som ga nyttig merinformasjon.

– Det har vært viktig for oss å kombinere funnene fra spørreundersøkelsen med å møte folkene våre ute i Forsvaret. Det har gitt oss innsikt og grunnlag for å gå videre med dette tiltaket, sier Daniel Berg Eriksen, prosjektleder lønns- og insentivprosjektet i Forsvarsstaben.

Sentralt kompetansemiljø

Videre ble det identifisert et betydelig forbedringspotensial i Forsvarets arbeidstidsplanleggingsverktøy (ATP), som har vist seg lite intuitivt for mange brukere. Et sentralisert kompetansemiljø er nødvendig med dagens løsning. Dette fungerer når forutsetningene er på plass, men er noe vi vurderer som viktig å forbedre.

Dette har vært en utrolig spennende utprøving, og helt i tråd med utfordringene som personellet har signalisert som ønskede forbedringsområder. Hver enkelt, i sin familiesituasjon, har behov for forutsigbarhet på tid og inntekt. Det gjør vi noe mer her, sier Eva Helgesen, tiltaksansvarlig for Lengre planhorisont ved FPVS i Harstad.

Hun poengterer at Forsvaret trenger å ha personell i samme tjeneste over tid.

– Ansatte trenger fleksibilitet, som gjerne går i faser. God dialog med arbeidsgiver blir derfor viktig. Vi tror mer forutsigbarhet, sammen med en viss grad av fleksibilitet, vil øke tiden man ønsker å stå i operativ tjeneste.

Veien videre

Basert på studien fra FFI og tilbakemeldinger fra ansatte i pilotavdelingene, vurderer Forsvarsstaben nå en gradvis oppskalering av LPH i større deler av Forsvaret. Dette skal også tilpasses lokale forhold.

– Økt samordning mellom avdelinger for å sikre en felles planhorisont er essensielt for å unngå planbrudd og god økonomisk styring. Forsvaret vurderer å videreutvikle ATP for å gjøre det mer brukervennlig og effektivt. Tiltaket gir oss et solid grunnlag for fremtidige modeller for arbeidstid og godtgjøring i Forsvaret, sier Daniel Berg Eriksen.

Han sier LPH har vist seg å være et vellykket tiltak for å øke forutsigbarheten for den enkelte og arbeidsgiver, spesielt når det gjelder arbeidstid.

– Selv om det er rom for forbedringer, spesielt inntektsforutsigbarhet på lang sikt, har tiltaket hatt en positiv effekt vi nå skal bygge videre på.