– Jeg lurte på om jeg skulle ha med årboka
20 år etter hjemkomsten fra Balkan, fikk Hilde Enger Haugen (51) avsluttet Balkan oppdraget. – Jeg får closure i dag. Det er kjempestas at Forsvaret anerkjenner innsatsen til slutt.
Onsdag 17. mars 2004 går alarmen i den militære leiren, Camp Lebane i Kosovo. Det meldes om tusenvis av illsinte kosovo-albanere, som er på vei mot den kosovo-albanske landsbyen Caglavica. Den norske innsatsstyrken tar på seg utstyret, setter seg inn i panservognene og kjører ut av leiren, mot stedet der de voldelige opptøyene skjer.
En som var ved den kosovo-albanske byen Caglavica var sykepleier Hilde Enger Haugen. Under de kraftige demonstrasjonene blir soldatene slitne og forslåtte, noen får hjernerystelse og mange blir dehydrerte av varmen som oppstår. Da kommer de bakover til Hilde.
– Jeg prioriterte hvem som var for dårlig til å fortsette, og hvem med litt vann og TLC (tender, love and care) som kunne få lov til å fortsette i front. Jeg begynte å telle over på et tidspunkt, og tenkte at nå er det så mange her at nå må det merkes der foran.
I år er det 20 år siden Norge avsluttet sin innsats på Balkan. Fredag 26. april var 12 000 veteraner invitert til akershus festning for å samles og treffe andre veteraner. 1700 personer gikk inn portene på festningen denne dag.
– Det er spennende å se om jeg kjenner igjen noen i dag. Jeg lurte på om jeg skulle ha med årboka for å sammenligne litt, sier Hilde Enger Haugen (51) i køen på vei inn til jubileet, som synes det er fint alt Forsvaret har arrangert for veteranene.
– Jeg tenker at dette blir avslutningen av dette kapittelet for meg. Jeg får litt closure i dag. Det er kjempestas at Forsvaret anerkjenner innsatsen til slutt, for vår del. Vi hadde en liten fest etterpå når vi kom hjem, men det ble liksom med det. Så jeg syns at det her er helt storslagent og fantastisk.
Etter å fått deltakerbåndet hilser hun på sjefssersjant i Forsvarets sanitet Cato Pettersen. I hånden får hun en coin som takk for innsatsen.
– Det var morsomt å se hvordan hun reagerte på å få denne form for anerkjennelse vi gir i dag. Så det var moro å prate med henne og få høre litt om hennes betraktninger rundt dagen. Dette blir en veldig bra dag. Mest sannsynlig er det mange som får sin aller første coin. Så de er litt uvante med å få den i håndtrykket. Noen har mista den, men de blir veldig glade, ler Cato Pettersen som sammen med sjefssersjanter fra hele Forsvaret sto og delte ut coiner til alle veteranene.
Ivaretakelse for våre neste veteraner
Fredagen på Akershus festning ble markert gjennom hele dagen. Etter at Hilde og de 1700 andre hadde blitt registrert, fikk en takk og coin, ble det holdt en parade i Oslo sentrum sammen med deltakere som denne helgen deltok på Norsk militær tattoo.
– Dette blir en veldig bra dag. Det virker som det er veldig god stemning og mange som møter hverandre etter å ikke ha sett hverandre på lang tid. Så det er morsomt, for jeg tror en del av de som er her ikke har omgangskrets med sine veterankollegaer. Det er morsomt å se at man kan treffes her 20 år etter. Det ene er at de får oppleve at det er en anerkjennelse å ha vært ute. Ikke bare akkurat da de var ute, men sånn i ettertid også. Å føle at de blir husket på, det er viktig. Med å gjøre en god innsats her, så vil jo de være gode ambassadører for våre neste veteraner, sier Cato Pettersen.
Litt lengre inn på festningsplassen står to kjøretøy som Hilde kjenner godt. Hun får raskt med seg noen to andre fra samme kontingent til et bilde foran den pansrede ambulansen.
– Jeg måtte ha bilde, det var det første jeg tenkte på. Vi brukte noen timer i den der, vi følte oss jo trygge der. Men det kunne bli sjukt varmt der inne! Når det var på det varmeste, så streika uheldigvis airconditioningen. Jeg husker vi målte 57 grader inni sisuen ved en anledning. Da var det ikke moro å få beskjed om å skalke lukene, smiler Hilde mens hun ser mot kjøretøyet på seks hjul.
Etter å vært ett år Balkan, ble det bare korte turer i internasjonale operasjoner for Hilde. Som var med da Forsvaret bisto etter tsunamien i Thailand i 2004. Og noen korte turer til Afghanistan.
– Jeg hadde ikke noen lang periode etterpå. Og det har jeg reflektert litt over hvorfor jeg ikke hadde. Det var antagelig såpass krevende det året jeg hadde på Balkan, at jeg ble litt forsynt. Så kortere turer etterpå, det holdt for meg, sier Hilde som idag jobber som enhetsleder for avdeling Samfunnsutvikling i Nannestad kommune etter å sluttet i Forsvaret i 2023.
