Svensk og norsk forsvarssjef: Nordisk samhold styrker sikkerheten
Nordisk samhold i NATO gir økt sikkerhet, mener forsvarssjefene i Norge og Sverige. Samtidig understreker de at støtten til Ukraina er avgjørende.
Med Sverige og Finland som medlemmer av NATO er Norden samlet under samme kommando i nord. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier det gir en tydelig gevinst for norsk sikkerhet, og innebærer et nytt nivå av forpliktende samarbeid.
Sveriges forsvarssjef (överbefälhavare), Michael Claesson, beskriver en usikker tid, men peker samtidig på utviklingstrekk som gjør ham mer optimistisk.
Mer optimistisk
Han og forsvarssjef Eirik Kristoffersen holdt hvert sitt innlegg under 75-årsmarkeringen til organisasjonen Folk og Forsvar. Det sterke nordiske samarbeidet og viktigheten av støtten til Ukraina var sentralt i begge innleggene:
– Jeg har tidligere fokusert på «trygghet i usikre tider». Men én ting har skjedd siden jeg sa det: NATO har endret seg. Europa bruker mer på forsvar, og Sverige og Finland er NATO-medlemmer. Alt dette gjør meg mer optimistisk, sier Kristoffersen .
Han trakk frem at samholdet er det bærende i alliansen.
– President Putin undervurderte samholdet i Vesten da han angrep Ukraina.
Grense mot Russland
Michael Claesson peker på det han mener er en av de viktigste faktorene som påvirker europeisk sikkerhet.
– Det finnes en konstant jeg har sett siden jeg begynte i forsvaret tidlig på 80-tallet. Den heter Russland, sier han.
I NATO omtales enkelte land som «frontline nations», altså land med grense mot Russland. Claesson sier at de i Sverige i aller høyeste grad føler seg som en slik nasjon, på tross av at de ikke har en landegrense mot Russland.
– Vi møter Russland hver dag, på havet og i luften, sier han.
Han advarte også mot å la oppmerksomheten flytte seg bort fra hovedutfordringen.
– Mitt problem er ikke i Det hvite hus, det er i Kreml.
Støtte til Ukraina
Forsvarssjefene står samlet i synet på viktigheten av støtten til Ukraina, og hvor viktig det er for sikkerheten i Norden. Russlands målsetninger om hvordan verden skal se ut, vil fortsatt være der etter Ukraina, mener de.
– Vår forpliktelse til å bruke 3,5 prosent på forsvar er nok til tilstrekkelig forsvarsevne. Men om Russland vinner frem i Ukraina, er ikke 3,5 prosent nok, sier Eirik Kristoffersen.
Ansvar for egen sikkerhet
Det er ikke bare når det kommer til den ukrainske støtten at det er bred enighet blant de nordiske forsvarssjefene. At Europa må ta et betydelig større ansvar for egen sikkerhet, mener de også er uunngåelig.
– Det er et nytt NATO, en ny verden, og en endring i fokuset til USA. Europa skal ta et mye større ansvar for eget forsvar. Hvorfor skal USA bruke så mye penger på det europeiske forsvaret når vi selv ikke har gjort det? Vi skal ta ansvar selv, sier Claesson.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen peker på at Sveriges og Finlands NATO-medlemskap fundamentalt har endret hvordan Norge og Norden tenker forsvar.
– Vi er gode venner og allierte. Men allierte er mer enn venner, det er en forpliktelse. Grensene våre er ikke lenger barrierer, sier Kristoffersen.
Det nordiske gull
Forsvarssjefene løfter frem tilliten i og mellom de nordiske landene som en egen styrke.
– Tilliten vi har mellom oss kan vi kalle for «Nordens gull». Det har stor betydning. Det handler om å beskytte samholdet, verne befolkningen og skape forutsetninger for fremtidige generasjoner, sier Claesson.
Også statssekretær Andreas Flåm talte under Folk og Forsvars 75-årsjubileum. Han trakk i sitt innlegg linjene fra norsk motstandskamp til dagens krig i Ukraina, og understreket betydningen av forsvarsvilje og totalforsvar.
– I Norge må vi ha et godt forsvar, men like viktig er det å ha et folk som forstår viktigheten av det. Det handler om forsvarsvilje, å stå sammen i tider der det kreves. Hver og en av oss har en viktig rolle, sa Flåm.
STATUS: Nordisk samhold styrker sikkerheten
Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
