Krigen i Ukraina: – Vi må gi så mye som mulig, så fort som mulig

Måtte kaste seg rundt

– Forsvarssektoren har fått til mye bra rundt utstyr og materiell, og vi kan raskt snu oss rundt når politiske signaler har endret seg, sier oberstløytnant Sveinung Voreland.

Han er nestkommanderende og stabssjef i operasjon Ellisiv i Forsvarsstaben. Operasjonen koordinerer Forsvarets donasjoner og støtte til Ukraina. Da krigen brøt, måtte Forsvaret raskt etablere prosesser og rutiner for donasjon av militært utstyr.

– Vi måtte etablere et nytt beslutningshjul i det allerede travle hjulet i hverdagen. Vi har vært helt avhengige av tillit, økonomiske bevillinger og de riktige folkene. Uten det hadde vi ikke på langt nær kommet så langt som vi har. Og et av suksesskriteriene for at det har fungert er at forsvarssektoren har svært bra ansatte, sier Voreland.

Penger og tillit

Voreland forteller at det har vært mye upløyd mark i arbeidet, og at de stadig har lært nye ting. Erfaring, og økt økonomisk satsing på Forsvaret, gjør arbeidet stadig mer effektivt:

– Nå kan vi iverksette ting som går svært mye raskere, dermed kan vi kan utrette ting som er bra både for Ukraina og for våre egne folk.

Listen over hva det norske forsvaret har bidratt med siden krigens utbrudd, begynner å bli lang. Av støtte som har gitt spesielt stor effekt trekker Voreland fram donasjonen av luftvernsystemet NASAMS, samt alle treningsbidragene, blant annet Maritime Capability Coalition, som skal utvikle Ukrainas sjøforsvar.

Den norske innsatsen, for eksempel med utdanning, legges også merke til i europeisk sammenheng, både gjennom tilbakemeldinger fra Ukraina, og gjennom ulike publiserte rapporter, som sammenlikner hjelp fra ulike nasjoner.

– Gjennom rapportene er det godt validert at treningen vi bidrar med både er av god kvalitet og dynamisk sånn at den tilpasses det behovet ukrainerne til enhver tid har.

Vurderer nye utdanningskurs

Otto Løvland, major og planoffiser i Heimevernet, er ansvarlig for opptreningen av ukrainske soldater i Trøndelag. Der gjennomfører de ulike fagutdanningskurs innenfor sanitet, lagfører og skarpskyting.

Han forteller at ukrainerne formidler sine behov for både utdanning og materiell, som ulike allierte nasjoner så prøver å imøtekomme. Behovene endrer seg hele tiden.

– Vi søker derfor å justere utdanningen i tråd med erfaringene som ukrainske styrker formidler til oss, sier Løvland.

Løvland jobber tett på ukrainere som kommer til Norge. Han ser at støtten fra Norge og andre allierte spiller en betydelig rolle.

– Det er en viss krigsslitasje, det er uunngåelig, men de har fortsatt høy vilje. De er takknemlige for støtten de får, og den bidrar også til den ukrainske forsvarsviljen. Forsvarsviljen er avgjørende, slår Løvland fast.

Førstehåndserfaring med moderne krig

– Etter tre år med krig nå har vi fått en tydelig påminnelse om hva en krig krever av militære og sivile ressurser, sier oberstløytnant Erik Elden, fra Hærens våpenskole.

Siden 2022 har han jobbet med å samle erfaringer fra Ukraina, og har sammen med kolleger fra Hærens våpenskole skrevet flere rapporter med lærdommer fra krigen. Det kan gjøre oss bedre rustet for mulige konfliktsituasjoner i fremtiden.

– Vi bruker lærdommer fra krigen i Ukraina til å utvikle Hæren. Noen av lærdommene har allerede påvirket utformingen av utdanningsløpet vårt, forteller Elden.

Det ukrainske forsvarets evne til å planlegge og gjennomføre komplekse samvirkeoperasjoner krever egen type kompetanse. Det tar Forsvaret læring av.

– Vi har opprettet prosjekt «Livslang læring» i Hæren, fordi vi ser hvor viktig det er å ha kompetansepåfyll gjennom hele den militære karrieren. Vi trenger mer systematisk opplæring i årene mellom krigsskole og stabsskole. Nå lager vi en utdanningsplan som spenner over hele karrieren til våre ansatte, sier Elden.

Krig krever også store mengder moderne materiell og ammunisjon, og store lagre med reservedeler og forsyninger.

– Vi trenger et godt samarbeid med sivile myndigheter i fredstid som kan videreføres til krigstid. Og vi trenger en sterk forsvarsvilje i Norge, som vi må bygge i fredstid, sier han. 

Jokeren i kortstokken

På slagmarken er krigen i Ukraina en statisk affære, ifølge Ydstebø. Han har fulgt krigen tett siden starten. Med nye politiske signaler fra USA er situasjonen mer uforutsigbar. Til alle som følger den sikkerhetspolitiske situasjonen og frykter for en svekkelse i støtten fra USA har Ydstebø en melding å finne litt ro i: