Utdanner sjefer under havoverflaten
I farvannet utenfor Bergen, seiler det allierte overflatefartøy i ulike formasjoner. De patruljerer langs kystlinjen for å øve på å seile som en styrke. Samtidig blir de observert fra under havoverflaten. Her seiler det kommende skipssjefer fra flere ulike nasjoner, som skal testes på norske ubåter.
Øvelse Arctic Dolphin er en av tre “Arctic” øvelser som gjennomføres av Sjøforsvaret i Februar. De to andre, Arctic Hawk og Arctic Specialist, gjennomføres av 1. Korvettskvadronen og Minedykkerkommandoen. Hensikten med Arctic Dolphin derimot, er å trene ubåtkrigføring både fra overflatefartøy, luftfartøy og ubåter. Arctic Dolphin fungerer som en av fire faser av ubåtsjefskurset som foregår på sjøen.
– I denne første fasen øver vi på det som kalles periskopsikkerhet. Midt i Bjørnafjorden seiler fire overflatefartøy i høy hastighet rundt og mot oss. Vi skal prøve å holde oss på periskopdybde så lenge som mulig, før de eventuelt kommer så nærme at vi må ta ubåten fra periskopdybde ned til sikker dybde og passere under de andre fartøyene, forteller en av sjefselevene på ubåtsjefskurset.
.jpg?quality=70)
Når ubåtene opererer neddykket på periskopdybde vil de tidvis måtte forholde seg til et krevende trafikkbilde på overflaten. Ubåten må da sørge for å unngå nærsituasjoner med overflateenhetene som ikke vet hvor ubåten befinner seg. Hensikten med denne delen av sjefskurset er at sjefselevene skal kunne operere offensivt under høyt press med fokus på oppdraget og samtidig ta trygge avgjørelser slik at sikkerheten er ivaretatt for både ubåten og overflatefartøyene.
Hektisk under vannet
Under denne øvelsen er det flere allierte og norske fartøy som deltar. Det er overflatefartøy fra Polen, Danmark, Tyskland, Storbritannia og Norge. Samtidig stiller Tyskland, Storbritannia og Polen med luftenheter, og Norge og Tyskland stiller med ubåter. På overflaten kan øvelsen i seg selv se ganske rolig ut. Men under overflaten, om bord den norske ubåten KNM Utvær er det mye som skjer.
– Gjennom periskopet ser vi etter nye kontakter som utgjør en trussel mot oss. Vi måler avstanden til fartøyet, og på bakgrunn av denne og fartspotensialet til fartøyet regner vi ut et tidsintervall som vi starter en stoppeklokke på. Dersom fartøyet snur, og kommer mot oss i høy hastighet, skal stoppeklokka holde oss trygg på at vi klarer å dykke ned til sikker dybde før det når oss, fortsetter sjefseleven.
Internasjonalt samarbeid
For bedre ressursutnyttelse og erfaringsutveksling mellom ubåtmiljøene er det etablert ett samarbeid mellom det Norske, Nederlandske, Britiske og Tyske sjefskurset. Dette bidrar til å sikre en god arena for utdanning og seleksjon av våre fremtidige sjefer, øvelsene finnes vanligvis sted i Norske og Britiske farvann og startet som oftest med periskop uker på vestlandet som en del av øvelse Arctic Dolphin.
– Av sjefselevene har vi deltakere fra Canada, Spania, USA og Norge. Tyskland er på plass med sitt eget sjefskurs. Dette er viktig og verdifullt, vi får nye perspektiver og skaper mange gode diskusjoner. Under kurset skapes en arena for erfaringsutveksling. Selv om nasjonene opererer forskjellige ubåtklasser er det mange fellesnevnere for en plattform som opererer under vann som gjør den internasjonale deltakelse ekstra verdifullt, derfor lærer vi mye av hverandre, forteller leder av ubåtsjefskurs Kommandørkaptein Stian Sandløkk.
Sandløkk poengterer også at Norsk-Tysk samvirke bidrar til å styrke det viktige båndet mellom nasjonene, som nå er forbundet sammen gjennom anskaffelsen av nye ubåter til 2029.
– Det spesielle når man anskaffer identiske ubåter sammen med Tyskland er at det åpner nye muligheter til å trene i hverandre sine simulatorer, det vil være like systemkurs og felles vedlikehold, dette vil styrke ubåtmiljøet og samarbeidet ytterligere, sier Kommandørkapteinen.
