Veien til å bli soldat
På åtte uker skal rekruttene gå fra å være sivile til å bli soldater. Det kan være tøft, men med godt humør og stå-på-vilje er de klare for å ta imot utfordringene rekruttiden byr på.
Rekrutt Oen-Sivertsen og rekrutt Fallebø er over halvveis i rekruttperioden. De har tatt seg en liten pause fra å trene på stridsteknikk, skyting og andre grunnleggende feltegenskaper. Med grønn uniform, vest og våpen, og sitt første møte med skytebanen ferskt i minne, forteller de om hvordan veien til å bli soldater har vært så langt.
– Jeg forberedte meg på at det skulle bli tungt, at man skulle bli tatt litt i nakkeskinnet og bli satt på plass, forteller rekrutt Oen-Sivertsen.
Rekrutt Fallebø nikker samtykkende.
– Jeg forberedte meg på å snu hele livet mitt på hodet, men jeg forventet også at det skulle bli gøy, og det hadde jeg heldigvis rett i, legger han til.
Første møte med skytebanen
Rekruttene er nå godt i gang med feltøvelsen. På grunn av frost på skytebanene både i Stavanger-regionen, og på Evje, ble det brått endring i planene.
– Vi har gjort det beste ut av situasjonen og fått gjennomført det vi skulle, på tross av at feltøvelsen brått måtte flyttes til Ulven leir. De første dagene har vi lært mye, både å sette opp telt, bruke multi-fuel og bemanne vakt- og adgangsposter, forklarer rekrutt Oen-Sivertsen ivrig.
En viktig del av denne feltøvelsen er å få på plass grunnleggende skyteferdigheter. Hittil har rekruttene bare tørrdrillet med våpen før de fikk sitt første møte med skytebanen på Ulven.
– Det gøyeste med feltøvelsen så langt har vært skytingen! Sier rekruttene nærmest i kor.
En viktig del av feltøvelsen er å få på plass grunnleggende skyteferdigheter. 
Det er ofte litt nerver innblandet første gang man skyter, men de følte de var godt nok forberedt til å takle det.
– Å skyte er veldig nytt og spennende, men med den gode opplæringen og all drillingen vi har gått gjennom på forhånd, følte jeg at jeg var godt forberedt, forsikrer rekrutt Oen-Sivertsen.
Holde kontroll
I rekrutten er det mange nyte rutiner som skal innarbeides, og mye å huske på. Noen rutiner og vaner innarbeides raskt, andre må terpes på over tid. På spørsmål om hva som har vært mest utfordrende, er rekrutt Fallebø rask til å svare:
– Å holde kontroll på alt utstyret! Det er vanskelig, men prøver du hardt nok – så får du det til, sier han.
Ikke bare har de masse nytt utstyr å holde kontroll på, de har også en hel gjeng med nye mennesker å forholde deg til.
– En av de største utfordringene i rekrutten har vært å forholde seg til en gruppe på 70 mennesker som skal gjøre alle de samme tingene til samme tidspunkt og få med seg de samme beskjedene. Med så mange mennesker vil det alltid være uenigheter, men vi har etter hvert blitt bedre og bedre på å samarbeide, sier rekrutt Oen-Sivertsen.
En viktig rolle
Det er ikke bare rekruttene som har mye nytt å forholde seg til. Senior kvartermester Anniken Haugland er troppsjef for rekruttene på tropp 6 og opplever at også rollen som troppsjef har bydd på nye utfordringer.
– Jeg merker at det er ekstra viktig med god oppfølging nå som rekruttene er inne på leir i åtte uker i strekk. Det er ikke sikkert alle tørr å komme å si fra om det er noe, så da gjelder det å se om noen trekker seg unna og holder seg for seg selv, forteller Haugland.
Rekruttene hadde forventet at forholdet til befalet skulle være mer anstrengt, og ble positivt overrasket.
– Før rekrutten hadde jeg et inntrykk av at befalet var veldig strenge, og ikke noen du kunne snakke med. Der tok jeg feil, og vi har vært heldig å få hyggelige befal som vi kan snakke med dersom det skulle være noe, sier rekrutt Fallebø.
Troppsjefen er imponert over stå-på-viljen til rekruttene. På tross av utfordringene, er hun klar på at jobben som troppssjef er svært givende.
– De har vært positive og tålmodige både så langt i rekrutten, og på feltøvelsen. Selv om vi har full forståelse for at noen kan synes situasjonen er kjip, har det ikke vært noen sure miner. Det beste med å være troppsjef er å bli kjent med så mange unge mennesker og følge utviklingen deres. Målet er å få de til å trives, og i beste fall fortsette på en karriere i Forsvaret, avslutter hun.
