Hvordan forstås og formidles det om krig?

Krig er et begrep som vekker sterke følelser, og som i økende grad preger vår samtid. I en tid der Europa igjen er vitne til krig på eget kontinent, og der begreper som «hybridkrig», «beredskap» og «totalforsvar» har blitt en del av dagligtalen, er det avgjørende å stille spørsmålet: Hvordan forstås og formidles det om krig?

Med dette som bakteppe inviterte kommandørkaptein (ph.d.) Bjørn Gunnar Isaksen, FHS Stabsskolen, generalmajor (ph.d.)  Gjert Lage Dyndal, nestkommanderende og stabssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og professor Janne Haaland Matlary, Universitetet i Oslo og FHS Stabsskolen, til en dagskonferanse med tre tematiske paneler.

Målet var å belyse hvordan krig som fenomen behandles i ulike samfunnssektorer – Forsvaret, akademia og media – og å skape en dialog mellom disse miljøene. Konferansen tok utgangspunkt i en erkjennelse av at krig ikke bare er et militært anliggende, men også et politisk, akademisk og menneskelig spørsmål.

De tre panelene var strukturert som følger:

1. Forsvarssektorens forskning, utdanning og formidling om krig
2. Den sivile utdanningssektorens tilnærming til krig og konflikt
3. Medias rolle i å formidle krig og krise til offentligheten

Gjennom disse tre perspektivene ønsket arrangørene å åpne for innsikt, diskusjon og refleksjon på tvers av fagfelt og sektorer.

Forsvarssektorens forskning, utdanning og formidling

Under første panel samlet representanter fra ulike deler av Forsvaret seg for å diskutere krigens kompleksitet, kunnskapsproduksjon og utdanningens rolle i å forstå og håndtere konflikt. Panelet ga innsikt i hvordan krig oppfattes og undervises ved Forsvarets høgskoles avdelinger Krigsskolen, Etterretningsskolen, Luftkrigsskolen og Stabsskolen, og hvordan akademisering og systemtenkning kan bidra til en mer robust forståelse av krig.

Systemtenkning som verktøy

Første innleder, major Sebastian Langvad, er ansvarlig for emnet Complex Operations ved FHS Krigsskolen. Han presenterte hvordan systemtenkning brukes for å forstå kriger som ikke faller inn under tradisjonelt territorialforsvar. Ved å bevege seg fra overfladiske hendelser til mønstre og videre til underliggende systemer, forsøker man å utvikle teorier som kan predikere utviklingen i komplekse konflikter. Dette gir kadetter et analytisk rammeverk som kan anvendes i operasjonell planlegging og strategisk forståelse.

Etterretningsskolens perspektiv

Konfliktforsker og hovedinstruktør Mikael Schjelderup fra Etterretningsskolen delte erfaringer fra arbeid med irregulære konflikter, blant annet med al-Shabaab i Somalia. Han beskrev krig som en kompleks prosess, preget av mange aktører og variabler. I undervisningen fokuseres det på å bygge mentale modeller basert på ekspertkunnskap, heller enn å forsøke å definere krig som ett fenomen.

Luftkrigsskolens akademiske reise

Oberstløytnant og professor Dag Henriksen, FHS Luftkrigsskolen, tok for seg Luftkrigsskolens utvikling fra en fagskole til en akademisk institusjon. Han beskrev hvordan Gulfkrigen i 1991 ble et vendepunkt som synliggjorde behovet for akademisk kompetanse i luftmilitær strategi. Luftkrigsskolen har siden bygget en kultur for forskning og publisering, og ser på seg selv som et kompetansesenter for anvendelse av luftmakt i politisk og militær sammenheng.

Stabsskolens rolle og ambisjoner

Kommandørkaptein (ph.d.) Bjørn Gunnar M. Isaksen, FHS Stabsskolen, beskrev hvordan skolen har utviklet seg til en forskningsbasert institusjon med fokus på militærmakt og krigføring. Med masterprogrammer og strategiske planer i utvikling, søker skolen å operasjonalisere Forsvarets langtidsplaner og bidra til utdanning, forskning og formidling.

Paneldiskusjon: Akademia og offentlig samtale

I den avsluttende diskusjonen ble det stilt spørsmål om hvordan Forsvarets utdanningsinstitusjoner kan bidra bedre til den offentlige samtalen om krig. Panelet var samstemte i at formidling er en viktig del av samfunnsoppdraget, men også at utdanning av kompetente forvaltere av voldsmakt må være hovedprioritet.

Nøkkelpunkter fra diskusjonen

• Systemtenkning gir kadetter verktøy til å forstå komplekse konflikter.
• Krig forstås som et dynamisk og ofte uoversiktlig fenomen.
• Akademisering av militær utdanning har styrket Forsvarets kompetanse.
• Formidling til offentligheten er en viktig, men krevende oppgave.
• Samhandling mellom militær og sivil sektor er avgjørende for totalforsvaret.

 

Den sivile utdanningssektorens tilnærming til krig og konflikt

Panel 2 rettet blikket mot den sivile utdanningssektoren og hvordan akademiske institusjoner utenfor Forsvaret nærmer seg krig, konflikt og sikkerhet. Representanter fra Universitetet i Oslo, MF vitenskapelig høyskole, NTNU og Oslo Nye Høyskole belyste både faglige, pedagogiske og samfunnsmessige utfordringer ved å undervise om krig i en tid preget av usikkerhet og informasjonskamp.

Strategisk interaksjon og statsvitenskapens rolle

Professor Janne Haaland Matlary understreket betydningen av strategi som analytisk verktøy i studiet av krig og konflikt. Hun pekte på at krig er en konstant i internasjonal politikk, og at forståelse av militærmakt, teknologi og folkerett er essensielt for statsvitere som skal analysere sikkerhetspolitiske spørsmål.

Undervisning om krig som pedagogisk dilemma

Førsteamanuensis Andreas Hvidsten, programansvarlig ved MF Vitenskapelig høyskole, delte erfaringer fra undervisning i freds- og konfliktstudier, og beskrev utfordringer knyttet til mangfoldige studentgrupper og ulike perspektiver på kriger som Ukraina og Gaza. Han problematiserte hvordan teorier kan bli ideologiske og hvordan informasjonskrigen påvirker undervisningen.

Krig og samfunn – et nytt masterprogram ved NTNU

Professor Karl Erik Haug, NTNU, presenterte det nye masterprogrammet Krig og samfunn, utviklet i samarbeid med Forsvaret. Programmet er digitalt, fleksibelt og rettet mot både sivile og militære studenter. Det tar utgangspunkt i krigen som kjerne og bygger på tverrfaglig forskning innen geopolitikk, økonomi, helse og hybrid krigføring.

Fred og konflikt i sivilt perspektiv

Instituttleder Torstein Dale-Åkerlund, Oslo Nye Høyskole, fortalte om utviklingen av Norges første bachelorprogram i freds- og konfliktstudier. Han beskrev hvordan programmet kombinerer normative perspektiver med analytisk objektivitet, og hvordan studentenes virkelighetsforståelse har endret seg i takt med globale kriser.

Paneldiskusjon: Samarbeid, realitetsorientering og samfunnsoppdrag

I diskusjonen ble det løftet frem behovet for tettere samarbeid mellom sivile og militære institusjoner, særlig innen emneutvikling, forskning og studentutveksling. Panelet diskuterte utfordringer med realitetsorientering blant unge studenter, manglende kjennskap til Forsvaret og behovet for å inkludere veteraner og praktiske erfaringer i undervisningen.

Nøkkelpunkter fra diskusjonen

• Strategisk interaksjon skiller krigsstudier fra annen politisk analyse.
• Informasjonskrigen og narrativkampen preger undervisningen.
• Nye utdanningstilbud som Krig og samfunn møter Forsvarets behov.
• Freds- og konfliktstudier må inkludere forståelse av krig.
• Samarbeid mellom sivile og militære miljøer er avgjørende for totalforsvaret.

 

Medias rolle i å formidle krig og krise

Panel 3 tok for seg medienes rolle i krig og krisekommunikasjon. Representanter fra Dagens Næringsliv, VG og Forsvaret delte sine erfaringer og refleksjoner rundt hvordan krig formidles til offentligheten, hvilke utfordringer som oppstår, og hvordan kommunikasjon kan bidra til forsvarsvilje og samfunnsberedskap.

Medienes ansvar og tilnærming

Kommentator Sverre Strandhagen, Dagens Næringsliv, beskrev tre hovedtilnærminger til krigsdekning: klassisk reportasje fra konfliktområder, kritisk nyhetsjournalistikk om politiske beslutninger, og analytisk kommentarstoff. Han fremhevet at det er stor etterspørsel etter kunnskapsbasert analyse som gir innsikt og forståelse, særlig i en tid med informasjonsflom og fake news.

Formidling av krigens menneskelige kostnad

Politisk redaktør Frøy Gudbrandsen, VG, delte sterke inntrykk fra Ukraina, og understreket at krig handler om tap, lidelse og sorg. Hun uttrykte bekymring for tre tendenser i norsk offentlig kommunikasjon: passivitet, skjønnmaling og overdreven beroligelse. Gudbrandsen etterlyste mer åpenhet og ærlighet fra myndighetene.

Forsvarets kommunikasjonsstrategi

Brigader Eystein Kvarving, kommunikasjonssjef i Forsvaret, reflekterte over rollen som statlig aktør og behovet for troverdighet i kommunikasjon. Han trakk frem Ukrainas president Zelenskyjs daglige videobudskap som et eksempel på kraftfull strategisk kommunikasjon. Kvarving understreket at Forsvaret må balansere mellom beroligelse og realitetsorientering, og at ærlighet er avgjørende for å bygge tillit.

Paneldiskusjon: Mediepress, informasjonsfatigue og langsiktighet

I diskusjonen ble det stilt spørsmål om medienes rolle i en tid med kort oppmerksomhetsspenn og informasjonsmetning. Panelet avviste at krig har blitt en form for underholdning, men erkjente at det er krevende å opprettholde interesse over tid. Det ble også diskutert hvordan mediene kan bidra til å sette hendelser i kontekst og formidle de lange linjene.

Nøkkelpunkter fra diskusjonen

• Mediene har et ansvar for å formidle krig med innsikt, ikke bare nyhetens interesse.
• Analytisk journalistikk verdsettes høyt, særlig i møte med informasjonsflom.
• Myndighetenes kommunikasjon må være ærlig og tydelig for å bygge forsvarsvilje.
• Forsvaret balanserer mellom beroligelse og realitetsorientering.
• Det er behov for bedre samspill mellom medier, myndigheter og sivilsamfunn.

 

Et felles ansvar for å forstå og formidle krig

Gjennom tre paneler og en rekke engasjerte innlegg har denne konferansen belyst hvordan krig forstås og formidles i ulike deler av samfunnet – fra Forsvarets utdanningsinstitusjoner, via den sivile akademiske sektoren, til medienes rolle i offentligheten. Til tross for ulike perspektiver og faglige tilnærminger, trer det frem en felles erkjennelse: Krig er et komplekst, sammensatt og dypt menneskelig fenomen som krever tverrfaglig innsikt og bred samfunnsmessig bevissthet.