Sjømaktkonferansen 2025
11. og 12. november 2025 samlet FHS Sjøkrigsskolen ledende fagfolk, akademikere og teknologieksperter for å drøfte strategisk og operativ omstilling.
Grunnlaget for sjømakt er i rask endring. Kontinuerlig overvåkning, langtrekkende presisjonsvåpen og fremveksten av autonome systemer har gjort havene mer åpne – og mer omstridte – enn noen gang før. Denne nye virkeligheten, tydelig i Svartehavet og Rødehavet, krever en grunnleggende revurdering av maritime doktriner, styrkestrukturer og teknologiske veivalg.
Med dette som bakteppe samlet FHS Sjøkrigsskolen ledende fagfolk, akademikere og teknologieksperter til Sjømaktkonferansen den 11. og 12. november 2025 for å drøfte strategisk og operativ omstilling.
Forskningssamarbeid om maritim sikkerhet, sjømakt og lederskap
FHS Sjøkrigsskolen hadde gleden av å være vertskap for representanter fra den ukrainske marinen. I forbindelse med besøket avduket kommandørkaptein og ph.d. Jostein Mattingsdal Black Sea Battle Lab (BBL) – et multidisiplinært forskningsprosjekt mellom National Defence University of Ukraine, Naval Forces Institute (NFI) in Odesa, og Forsvarets høgskole.
BBL er lagt til FHS Sjøkrigsskolen gjennom Total Defence Project og har som mål å utvikle operativt relevant kunnskap om utfordringer knyttet til maritim sikkerhet, sjømakt og lederskap, med særlig fokus på konflikten i Svartehavsregionen.
Gjennom felles datainnsamling, analyse og publisering styrker BBL Ukrainas totalforsvar og sikrer at verdifulle erfaringer fra krigen overføres til Norge. Initiativet kombinerer akademisk dybde med praktisk innsikt og understreker NATOs forpliktelse til internasjonalt samarbeid og anvendt forsvarsforskning.
Presentasjonene fra våre ukrainske kolleger viser hvor avgjørende samvirke er i det maritime domenet
Prosjektleder Jostein Mattingsdal, FHS Sjøkrigsskolen
Fersk forskning fra Ukraina
Under konferansen la de ukrainske kollegene i BBL fram ferske forskningsfunn fra krigen i Ukraina. Førsteamanuensis Denys Zavgorodniy presenterte studien sin om ukrainsk sjønektelse i Svartehavet, med utgangspunkt i gjenerobringen av Slangeøya (Ostriv Zmiinyi) sommeren 2022. Som følge av operasjonen mistet Russland evnen til å opprettholde sjøblokaden av ukrainske havner.
Kaptein og professor Sergiy Frolov beskrev deretter den strategiske betydningen av at Ukraina lyktes med å oppheve blokaden. Ettersom landbrukseksport via sjøveien utgjør en kjernekomponent i Ukrainas økonomi, er beskyttelse av handelsstrømmen avgjørende for å finansiere krigsinnsatsen og totalforsvaret.
– Presentasjonene fra våre ukrainske kolleger viser hvor avgjørende samvirke er i det maritime domenet, understreket prosjektleder Mattingsdal.
– Delingen av krigserfaringer, som koordineringen mellom marinen og kystvakten under Slangeøya-operasjonen, gir innsikt i totalforsvar og fremhever betydningen av forskningssamarbeid mellom våre land.
Transformasjon av Marinen – Standardiserte fartøy (P1118)
Flere innlegg fokuserte på Svartehavet, men konferansen dekket et bredere spekter av temaer knyttet til fremtidens sjømakt.
Kommandørkaptein Torbjørn Grimeland presenterte planene for en av de største transformasjonene den norske marinen har gjennomgått – overgangen fra en plattformsentrisk flåte til et «system av systemer». Denne tilnærmingen innebærer at den framtidige norske flåten skal bestå av standardiserte skrog med modulære løsninger som enkelt kan bytte kapabiliteter og systemer.
– Målet er å skape en flåte med høyere volum, interoperabilitet og fleksibilitet, raskere utplassering, kosteffektivitet og ikke minst framtidsrettede kapabiliteter, ifølge Grimeland.
Han mener at denne standardiserte fleksibiliteten gir marinen mulighet til å ta steget inn i den framtiden forskere og fagfolk skisserer under årets sjømaktkonferanse.
Han fikk imidlertid kommentarer om at dagens strategier ikke går tilstrekkelig i detalj på hvordan Forsvaret planlegger å utnytte den særnorske geografien. Det ble også diskutert hvordan Forsvarets høgskole skal tilpasse seg for å utdanne personell til modulære «systemer av systemer».
Sjømakt og fremtidens teknologi
Flere eksperter og forskere presenterte sine oppfatninger om hvordan fremtidens teknologi allerede påvirker, eller vil påvirke sjømakt. Professor Karl Erik Olsen, FHS Luftkrigsskolen, pekte på at nåtidens og framtidens sjømakt foregår i sammenkoblede domener med sterkere sensorer, økt konnektivitet og datadeling.
Videre tok seniorforskerne Agnar Sivertsen og Tom Rune Lauknes fra NORCE over stafettpinnen og presenterte forskningsfunn om deteksjonskapabilitetene til satellittbaserte hyperspektrale sensorer og den nasjonale utviklingen av radar- og romkapabiliteter for maritim situasjonsforståelse.
Analytiker og journalist H. I. Sutton fra Covert Shores presenterte trender innen utviklingen av ubemannede og autonom maritim teknologi og sammenlignet nyutviklede, kostnadseffektive alternativer med konvensjonelle sjøstridskrefter systemer.
Audun Halvorsen, direktør for sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund, diskuterte den sentrale rollen sivile aktører utspiller i sjømakt.
Harald Aarø fra Kongsberg Gruppen presenterte til slutt erfaringene fra forsvarsindustrien i Ukraina.
Debatt om doktrine for framtidens maritime operasjoner
Sjømaktkonferansen organiserte også to paneldebatter om framtidens marine og hvordan en ny doktrine skal tilpasses raske teknologiske endringer.
Første diskusjon handlet om hvordan konvensjonelle sjøstridskrefter skal håndtere morgendagens teknologiske utvikling. Karl Erik Olsen løftet blant annet spørsmålet «Hva er menneskets rolle og soldatens kompetansekrav i autonom og modulær maritim krigføring?»
Den andre debatten handlet om hvordan enklere, rimeligere systemer kan brukes i samspill med større, kostbare og komplekse plattformer.
Sjøkrigsskolen retter en stor takk til alle foredragsholdere, debattanter og besøkende for to inspirerende og lærerike dager i Bergen. Takk for engasjementet, innsikten og de gode samtalene – vi ser frem til å møtes igjen!