Fremtidens landmakt – nytt forskningsprogram

Tirsdag 15. september arrangeres konferansen Understanding Cognitive Warfare: Decision, Learning, and the Profession of Arms i Oslo.

Konferansen markerer også oppstarten av Krigsskolens forskningsprogram Fremtidens landmakt for å styrke profesjonsnær kunnskap om hvordan krig i landdomenet utvikler seg. Resultatene fra konferansen skal publiseres i Scandinavian Journal of Military Studies, og konferansen er ett av flere virkemidler for å bygge et varig fagmiljø rundt programmet.

Bygge kompetanse i Forsvaret

– Programmet Fremtidens landmakts primære fokus er å produsere vitenskapelig og relevant kunnskap om utviklingen av krig i landdomenet for profesjonsutøvere. Målsetningen er å produsere kunnskap som har direkte nytte for organisering, utdanning, trening, planlegging og utøvelse av operasjoner i landdomenet, sier Sigbjørn Halsne, seksjonsleder ved landmaktseksjonen ved FHS Krigsskolen.

Programmet retter seg direkte mot hvordan offiserer utdannes, trener, leder og tar beslutninger – i dag og i tiden fremover.

– For å finne retningen i dette arbeidet, er vi som driver forskningsprogrammet avhengig av å snakke med profesjonsutøvere, sier oberstløytnant og ph.d.-stipendiat Roy Severeide Bendiksen. – Vi ønsker derfor komme i kontakt med kollegaer i Forsvaret som vil dele operative erfaringer, delta i faglige diskusjoner og arrangement og bidra til å koble praksis, utdanning og forskning.

Hvorfor et forskningsprogram om fremtidens landmakt?

Etableringen av forskningsprogrammet markerer et veivalg: fra enkeltstående studier og etterpåklokskap, til langsiktig, strukturert og profesjonsnær forskning.

– Mye skjer på feltet, og vi må se utviklingen i sammenheng, sier Bendiksen.

Landkrigføring endres raskt som følge av erfaringer fra moderne konflikter, særlig Ukraina. Teknologien flytter beslutning, ansvar og tempo i operasjoner. Samtidig står Forsvaret foran en historisk vekst, med økt behov for felles begreper, forståelse og dømmekraft.

Ambisjonen er å utvikle kunnskap som ikke bare beskriver utviklingen – men som former hvordan Forsvaret utdanner, organiserer og anvender landstyrker.

Kognitiv krigføring som satsningsområde

Innenfor programmet er kognitiv krigføring etablert som et sentralt satsningsområde. Her forstås ikke det kognitive domenet som påvirkning alene, men som evnen til å lære, tilpasse seg og opprettholde beslutningsfortrinn over tid.

Kjernen er begrepet kognitiv overlegenhet. Det vil si beslutningsfortrinn fremfor enkelthandlinger, læring som operativ mekanisme og samspill mellom mennesker, teknologi og organisasjon

– Dette peker mot behovet for en kognitiv infrastruktur i Forsvaret, sier førsteamanuensis Kjetil Enstad. – Delte mentale modeller, begreper og praksiser som gjør profesjonen i stand til å manøvrere under press.

Hva betyr prosjektet for Forsvaret i praksis?

– Vi mener at Fremtidens landmakt og prosjekt kognitiv overlegenhet kan bidra til utvikling på flere forskjellige felt, fortsetter Bendiksen.

– Systematisk kunnskapsbygging kan gi oss beslutningsfortrinn og et fokus på koherente beslutningsprosesser i distribuerte systemer. Læring blir en del av stridsevnen. Fra å gjøre etteranalyser går vi over til kontinuerlig operativ læring. Dette mener vi øker den profesjonelle dømmekraften. Ansvar, tillit og etikk inngår i et menneske–maskin-samspill. Til slutt håper vi programmet bidrar til institusjonell utvikling, med tettere kobling mellom utdanning, doktrine, trening og forskning.

Prosjekt kognitiv overlegenhet består av fire faglige arbeidsspor:

1. Beslutning i distribuerte beslutningssystemer – C2, OODA og tempo over tid.
2. Læring og tilpasning under operasjoner – feedback, eksperimentering og erfaringsutnyttelse.
3. Dømmekraft, etikk og ansvar – profesjonell kontroll i akselererte beslutningsrom.
4. Profesjonsutdanning og design – fra prosedyreetterlevelse til kognitiv manøver.