Bak treningen
Heimevernets opptrening av ukrainske soldater i Norge og England er mer enn stridsteknikk og sanitet. Før første leksjon kan begynne, må en stor og kontinuerlig logistikkoperasjon være i sving.
Saken er fra heimevernsblad nr. 3 2024
For at opptreningen skal lykkes, kreves en enorm koordinering av ressurser, presis planlegging og tett samarbeid mellom ulike avdelinger og nasjoner. Alt starter lenge før første soldat setter sine ben på norsk eller britisk jord. Detaljerte planer som tar hensyn til transportkapasitet, nødvendig utstyr, forsyninger og ruting av både personell og materiell.
Logistikkfolkene må komme fram til det mest effektive løpet for hver eneste transport. For hver kontingent med nye soldater som ankommer, har noen i kulissene jobbet lenge i forkant for å få alt av nødvendig papirarbeid på plass for at treningen skal gå mest mulig på skinner for alle involverte.
– Før vi kan frakte soldatene må manifestet stemme. Noen ganger får vi det bare et par dager før avreise, og selv da kan det oppstå endringer på grunn av skader eller at de har blitt drept. Det gjør jobben ekstra krevende når flyet må bestilles flere måneder i forveien, forklarer Henrik, som er Heimevernets logistikkspesialist.
Oversikt og kontroll
Det gjelder for soldatene som skal transporteres til og fra Ukraina via Polen til sin destinasjon for opptrening, for materiell de har med seg og ikke minst for materiell som doneres systematisk av Forsvaret. Ikke så mye som en ullsokk kan doneres uten at alle skjemaer er korrekte. Noen vil kanskje kalle det bortkastede ressurser, men det er viktig for både Norge og Ukraina å ha kontroll på hva som er donert og hva som er mottatt av donasjoner.
En logistikkoperasjon av denne størrelsen er krevende for alle involverte, men en god forutsetning er evnen til å være fleksibel når planer møter virkeligheten, der forsinkelser, motstand og «kvist» kan oppstå i flere ledd.
– Samarbeid mellom nasjonene er avgjørende. Vi donerer mye vinterutstyr til all opptreningen som foregår i England som for eksempel fotposer, ullundertøy og vinterkamuflasje. Til gjengjeld stiller England med uniformer og våpen til opptreningen som foregår her i Norge, forteller han.
Ærefullt oppdrag
Henrik er stolt over sin del av denne operasjonen.
– Vi er mange som bidrar i dette, og jeg misunner instruktørene som gjør en god jobb med å trene soldatene.For meg er det ærefullt bare å hente, returnere og sørge for at logistikken går rundt. Dette er et samarbeid som er en skikkelig motivasjonsforsterker, sier Henrik.
– Det er lett å sette tall på antall donerte ullfrotéer og slikt, men bak tallene er det mennesker som skal bruke dette utstyret i krig, fortsetter han.
Viktig utstyr
Det er ingen tvil om at utstyret som doneres har effekt, og det er mer enn bare kuler og krutt som gir det.
– I England har vi donert 45 000 par joggesko, som er det viktigste de får der. Mange ville trodd at det er fotposene som er alle infanteristers drøm, men det er joggeskoene som ofte gjør at voksne kurselever er i stand til å møte til trening dag etter dag, ved at bena får bedre hvile enn feltstøvlene kan gi.
Knutepunktet
Hele operasjonen ville blitt vanskeligere uten Polen på laget. Alt som skal inn eller ut fra Ukraina må innom Polen først. Av og til er det godt over 1000 soldater om dagen som kommer og går. I Polen har Ukraina en koordinator, som kontinuerlig har mange baller i luften.
– Min oppgave er å sikre at all transport er synkronisert, organisert, koordinert og avtalt. Kort fortalt innebærer det å sørge for at alle som krysser grensa på vegne av det Ukrainske forsvaret har alt de trenger for å nå destinasjonen sin, forklarer han.
Han er særlig fornøyd med samarbeidet med nordmennene.
– Det mest verdifulle for meg er fleksibiliteten. Noen dager er travlere enn andre, så hvis jeg ser at noen deler av dette maskineriet er i ferd med å bli overbelastet kan jeg fikse det. Ikke mange nasjoner er like fleksible som Norge når vi må gjøre slike tilpasninger.
