20210610MS_IMG_2098

Hvorfor står han på denne brua?

Av og til kan oppdrag på øvelse virke meningsløse. Men HV-soldatene løser militære oppdrag som er viktig for å forsvare landet og våre verdier.

Midt på vidda en junidag i Finnmark – og ingen mygg. Myggen kommer visst nok ikke før etter Sankthans. Varmt er det også, selv om det blåser. Ifølge de lokalkjente betyr vinden at det snart blir regn igjen.

På brua ved det sentrale veikrysset i Gievdneguoika patruljerer et lag fra Indre Finnmark HV-område. Denne brua er viktig. Uten brua ville en tur mellom Karasjok og Kautokeino, som normalt tar om lag en og halv time, bety en omvei via Lakselv og Alta på over fem timer.

20210610MS_IMG_2070

– Finnmark heimevernsdistrikt 17 er stort. Brua og krysset er et knutepunkt mellom de ulike plassene i distriktet. Derfor er det viktig at denne brua er intakt.

Det sier korporal Nils Johan Bals (43). Han er lagfører for laget som passer på brua under denne heimevernstreningen.

Betydningsfullt oppdrag

Brua han og laget patruljerer kunne vært hvor som helst i Norge. Å passe på bruer,  veiakser og annen viktig infrastruktur er klassiske oppdrag for Heimevernet. Selv om det under trening og øving kanskje der og da kan føles meningsløst for soldatene, er dette noen av de viktige oppgavene soldater i Heimevernet har.

20210610MS_IMG_1894

– For soldater på post så kan enkelte oppdrag virke lite betydningsfulle, men de er viktige totalt sett. Det handler om
forsvaret av landet og våre verdier, sier oberstløytnant Per Kristian Dahl.

Han er prosjektoffiser på Forsvarets forskningsinstitutt, og tilhører Heimevernsstaben. Dahl er involvert i prosjektet «Heimevernet mot 2030», hvor Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører en grundig studie av Heimevernets framtidige utforming.

_O3A3410.jpg
Oberstløytnant Per Kristian Dahl er involvert i "Heimevernet mot 2030", hvor FFI gjør studie om Heimevernets framtidige utforming.

Han forklarer videre at objektsikring er en av  hovedoppgavene til Heimevernet.

– I utgangspunktet står Heimevernet på objekter som har betydning for Norges militære forsvarsevne. De objektene må sikres slik at HV sørger for at Forsvaret som helhet klarer å gjøre seg selv klart til strid og til å gjennomføre militære operasjoner. Det er rasjonale for de objektene som HV skal sikre, forteller Dahl.

Har forståelse for oppdraget

På Finnmarksvidda har soldatene til korporal Bals tatt seg en liten pause i patruljeringen av brua, selv om de selvsagt er på vakt etter mistenkelig aktivitet. Denne junidagen er det flere medieoppslag om at det skal være delvis solformørkelse, men skyer på himmelen over vidda sperrer muligheten soldatene har for å se dette fenomenet.

20210610MS_IMG_1959

Ingen av soldatene er uansett spesielt opptatt av solformørkelsen, men benytter heller pausen til å få i seg noe mat og drikke. I et rolig øyeblikk tar korporal Bals seg tid til å reflektere over at både han og soldatene i laget er fullstendig klar over at det er viktig å sikre de objektene Indre Finnmark HV-område skal beskytte.

20210610MS_IMG_2044

– Jeg mener vi stadig får en bedre og bedre forståelse på hvorfor vi er satt til ulike oppgaver. Vi blir godt brifet av lederne om hvorfor vi må gjøre dette. Så soldatene forstår viktigheten, ja, sier Bals, som også tror lokalkunnskapen de har er ekstremt nyttig i oppdragsløsningen.

20210610MS_IMG_1949

– Lokalkunnskapen er veldig viktig. I det sivile drar soldatene på fjellet, liker å fiske og kjenner terrenget. Om noen ikke vet, så vet noen andre. Og om noe er unormalt blir det oppdaget ganske fort. Vi er en del av lokalbefolkningen og hvis lokalbefolkningen ser noe unormalt, så får vi vite det ganske raskt, fastslår korporalen.

Mange viktige oppdrag

Men det er ikke bare objektsikring som er Heimevernets militære oppdrag. Oberstløytnant Dahl viser til at det er flere oppgaver soldatene i Heimevernet må trene på for å være klar ved en eventuell krise eller krig.

– For å kunne ivareta objektene og forsvarsevnen, handler det om mer enn objektsikring. Blant annet å innhente den informasjon som vi trenger for å kunne avdekke trusler i tide. Dermed må vi drive med overvåking, kontroll og innhentingsoppgaver. Og når trusler oppstår så må vi ha evne til å nøytralisere dem, ergo ha en bekjempningsevne, forklarer Dahl, som også trekker frem mottak av og tilrettelegging for allierte styrker som en vesentlig oppgave for HV.

– Når allierte kommer til landet og for at de sammen med øvrige deler av Forsvaret skal gis best mulig forutsetninger for å kunne lykkes, har HV en viktig rolle i å sikre at de får den nødvendige trygghet og tilgang til det de har behov for.

– Derfor er kanskje den viktigste rollen til HV å samvirke med andre militære og sivile etater i Norge i rammen av totalforsvaret. Det er totalforsvaret som skal forsvare landet. HV har en viktig rolle med å synkronisere den sivile og militære dimensjonen i totalforsvaret slik at vi sammen virker best mulig. Dette er også viktig for våre allierte, fastslår Dahl.

 

Soldater fra Heimevernets førstegangstjeneste stopper et øyeblikk og nyter midnattsolen som lyser opp Finnmarks fantastiske landskap.
HV i framtiden

Gjennom prosjektarbeidet «Heimevernet mot 2030»,  skal FFI bidra til at Heimevernets organisasjon og aktivitet blir tilpasset oppgavene i framtiden. Siste delrapport av tre kommer senere i år.

Dahl kan ikke si per nå hva denne rapporten vil konkludere med, men kan røpe at den vil se nærmere på hvordan vi skal kunne håndtere et trusselbilde i endring. Det er kanskje blitt vanskeligere å forstå hva som er i ferd med å skje i tide, fordi det ikke bare er militære virkemidler som en motstander kan bruke for å tvinge gjennom sin vilje. Ulike og sammensatte virkemidler vil kunne benyttes og rettes mot våre sårbarheter der vi minst venter det.

– Derfor bør alle aktørene i totalforsvaret samvirke tettere og HV gjøres mer fleksibel for å kunne øke vår evne til trusselhåndtering. For å kunne fange opp informasjon og utnytte HVs potensial er vi nødt til å spille på nettverket vårt. Dette er noen av de viktige grepene fremover, mener Dahl.

Den siste FFI-rapporten vil i så måte også handle om HVs evne til å forstå hva som skjer rundt oss.

Under NATO øvelsen Trident Juncture 2018 samarbeid mellom britiske soldater og norske heimevernet område nord østerdalen.

– Vi må satse mer på egne ressurser for å drive innhenting av informasjon, samt kunne analysere dette slik at vi får god nok etterretning til å kunne håndtere truslene i tide. Det er det siste rapport handler om. Og da understrekes betydningen av samvirke med andre deler av totalforsvaret, våre allierte og sørge for interaksjon med hele HVs nettverk, sier Dahl.

Dere er viktig!

Matpausen til soldatene i korporal Bals´ lag er ferdig. Nye oppgaver venter før årets trening er over. Bals har forståelse for at HV stadig er i endring.

20210610MS_IMG_1897

– HV har gått gjennom store endringer og endrer seg stadig i takt med behovet. Det er alltids noe nytt å lære, mener Bals, som trives med å være i Heimevernet.

– Du lærer mye på øvelse og blir kjent med nye folk hele tiden.

20210610MS_IMG_1780

Soldatene pakker sammen og gjør seg klar til avmarsj. Med seg på turen får de en motiverende betraktning fra oberstløytnant Dahl:

– Oppdraget til Bals og laget hans er viktig for de andre som skal slåss der. Hvis det objektet de sikrer ikke blir ivaretatt, må andre deler av Forsvaret sette av mer ressurser til å løse problemene.