Rekordmange på kurs i HV-12
Trøndelag heimevernsdistrikt 12 (HV-12) har doblet størrelsen på sitt grunnleggende lagførerkurs, og i mai gjennomførte de ett av de største kursene i Heimevernet, med 80 elever. Det gir mange positive effekter.
For to år siden identifiserte HV-12 et kompetansegap i styrkestrukturen. Mange satt i stillinger de ikke hadde kompetanse til å inneha, og kursene som ble hold den gangen var ikke store nok til å møte behovet for etterfylling.
– Vi begynte å se på hva vi kunne gjøre. Det å øke antallet elever på kurs, samtidig som vi gjorde noe realkompetansevurdering ble to deler av en løsning, beskriver sjefssersjant i HV-12 Erik Skjærvold.
Utdanning fikk større prioritet i budsjettet, og troppssersjantkurs ble utsatt til fordel for lagførerkurs.
– Vi hadde nok troppssersjanter, så for å få nok påfyll på lagførernivå ble troppssersjantkurset flyttet. Da får vi heller gjennomført to store grunnleggende lagførerkurs og to store videregående lagførerkurs, forklarer Skjærvold.
– I januar var det 64 elever på grunnleggende lagførerkurs. Dermed har HV-12 utdannet 144 nestlagførere, i tillegg til 30 som er realkompetansevurdert, eller fått etterregistrert kompetanse. Det vil si at vi hittil har etterfylt over 170 soldater på lagførernivå. Da begynner det å hjelpe, utdyper han.
Ivaretatt kvalitet
Å øke antallet elever på kurs krever noe mer av kursledelsen, men det har ikke gått ut over kvaliteten på kurset.
– Da jeg begynte som instruktør på lagførerkursene i HV-12 hadde vi 30-40 elever. Etter å ha prøvd noen ganger med rundt 60, som mange også synes er stort, er det artig å se at vi også klarer å håndtere 80 elever, uten å forringe kvaliteten på utdanningen, forklarer kursleder Arild Hage.
Én av suksessfaktorene er ny organisering av kursledelsen. For å kunne gjennomføre kurset på en god måte har de tatt i bruk en mer tradisjonell kompaniorganisering, med kursleder, nestkommanderende og administasjonsoffiser i ledelsen. Under dem var det to tropper med hver sin troppssjef og troppssersjant, med veiledere i hvert av lagene.
– Det var avgjørende for måloppnåelsen, sier Hage.
Åtte av ti veiledere er også innleid fra Heimevernets styrkestruktur, i tillegg til troppssersjantene.
– Det gir en noe mindre belastning på distriktsstaben, i tillegg til at kompetansen i områdene forsterkes ytterligere. De fungerer også som et bindeledd mellom oss som jobber fast i Forsvaret, og kurselevene som normalt har en sivil hverdag. Jeg tror det skaper en større gjensidig forståelse for hverandres utfordringer og behov, som igjen fører til mindre friksjon, beskriver Hage.
Flyttet kurset til Haltdalen
Med all pågående aktivitet i HV-12 er det ikke nok kapasitet i Værnes garnison til å gjennomføre kurs av denne størrelsen. Derfor ble kurset gjennomført i Haltdalen, som ifølge kurslederen gir mange fordeler.
– Her har vi alt vi trenger, innenfor en radius på 500 meter. Det er forlegningskapasitet, klasserom, messe og skytefelt rett utenfor døra. Med gangavstand til skytebanen sparer vi masse tid på kjøring mellom for eksempel Værnes og Leksdal skytefelt. I tillegg er det en stor økonomisk besparelse å ikke være avhengig av nok leiebiler til å frakte så mange på en gang. Tid og penger som heller kan brukes på utdanning, sier Hage.
Håkon Isaksen var elev på kurset. Han meldte seg frivillig til å delta på grunnleggende lagførerkurs etter sin første årlige trening for bare noen måneder siden.
– Etter den årlige treningen nå i april spurte troppssjefen om noen hadde interesse av å dra på grunnleggende lagførerkurs. Da meldte jeg meg, sier Isaksen.
Han var ikke klar over alle mulighetene i Heimevernet etter førstegangstjenesten.
– Jeg trodde det kom til å være en slags fortsettelse av førstegangstjenesten, der menige fortsetter som menige og befal fortsetter som befal. Jeg var sanitetssoldat i Garden, og hadde sanitetsopplæring av rekrutter som en del av tjenesten, forklarer han.
Veileder Frode Øie Larsen forklarer kurselevene hvordan kryssing av farlig lende utføres. 
Veileder Frode Øie Larsen tegner opp hvordan kryssing av farlig lende utføres. 
Kurselev Håkon Isaksen
Personlig utvikling
Håkon så dermed muligheten til å bruke Heimevernet til mer enn bare fem dagers årlig trening.
– I tillegg til å børste støvet av de grunnleggende soldatferdighetene får vi både teori og praksis i lagførerens rolle og funksjon. Vi får prøvd oss både som lagfører og lagsmedlem, og så gir vi hverandre tilbakemeldinger. Veilederne gir oss også personlig oppfølging, så jeg har lært mye om meg selv i løpet av kurset. Forhåpentligvis kommer jeg ut i andre enden som et bedre menneske, beskriver han.
Han beskriver både læringsmiljøet og det sosiale på kurset som godt.
– I laget mitt er vi folk fra 25-40 år gamle, med forskjellig militær bakgrunn og ikke minst forskjellig sivil bakgrunn. Det er det som er så interessant med Heimevernet, at så mange forskjellige folk møtes og jobber mot samme mål, utdyper Isaksen.
Selv jobber han som studieveileder ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og ser også nytte for kunnskapen fra lagførerkurset i jobben.
– Det vi har lært om å instruere andre har vært nyttig, men det er ledererfaringen og tenkemåten man blir introdusert for her på kurset som er mest relevant. At man forstår oppdragets helhet og sin egen rolle i det, effektivt planlegge og gjennomføre på tid samtidig som man ivaretar den enkelte, at de trives og har forutsetningene de trenger for å bidra med det de kan, beskriver Isaksen.
Fornøyd med instruktørene
Håkon synes instruktørene på grunnleggende lagførerkurs har gjort en god jobb.
– Det har vært ti dager fullstappet med kvalitetsinnhold. På samme måte som oss elever kommer de fra alle slags forskjellige bakgrunner. Det gir godt grunnlag for erfaringsbasert ledelse og instruksjon. Vi lærer de riktige tingene, uten at vi må finne opp hjulet på nytt. Samtidig er de ikke redde for å spille ballen til oss, for å få våre innspill. På den måten spiller leksjonene på både instruktørenes og elevenes erfaringer, avslutter Isaksen.
