Gjør karriere i Cyberforsvaret

IKT-faget er et satsingsområde i langtidsplanen for Forsvaret, og i årene som kommer skal Cyberforsvaret vokse kraftig. Bare i 2026 skal 62 flere ansettes.

​– Det er generelt større alvor over aktivitetene i Forsvaret nå enn tidligere. Det gjør at også Cyberforsvaret har fått et større ansvar, flere oppgaver og en viktigere rolle for å møte det økte trusselbildet, sier sjef for Cyberforsvaret, generalmajor Halvor Johansen.

Trenger KI-eksperter, logistikere og ingeniører

Cyberforsvaret bekjemper digitale angrep på Forsvaret og sørger for at kritiske beskjeder når frem mellom piloten i jagerflyet, mannskapet på ubåtene og lagføreren i felt. Samtidig arbeides det for at Forsvaret skal ha de beste digitale løsningene.

Cyberforsvaret trenger derfor alt fra den fremoverlente supernerden som forstår kunstig intelligens, til den bunnsolide ingeniøren som skjønner hva forskjellige komponenter gjør, hva som er inni dem og hvordan servere skal settes opp. Samtidig trengs logistikere og ledere – både de som ser det store bildet, og de som evner å grave seg ned i detaljene.

– Hos oss er det rom for å vokse inn i rollen. Vi legger til rette for at de som jobber hos oss kan gjøre nettopp det, sier sjef Støtteavdelingen i Cyberforsvaret, kommandør Gabrielsen.

De ledige stillingene er militære og krever grunntrening fra Forsvaret. Men veien inn kan være ulik:

– Om du har militær kompetanse i bunn kan vi lære deg IKT-faget. Om du har gode IKT-egenskaper, kan vi lære deg mer om Forsvaret. Så lenge interessen er til stede – og du liker en utfordring – er du velkommen, sier Gabrielsen.

De som kommer utenfra, stiller andre spørsmål 

– Dagens sikkerhetspolitiske bilde er betydelig mer ustabilt enn for få år siden. Det innebærer at vi må tenke nytt og sette sammen brikkene litt annerledes for å løse oppdraget, sier generalmajor Johansen.

– Det er essensielt at vi har en mangfoldig tilgang på erfaring og kompetanse for å løse utfordringene effektivt og best mulig. Vi ser at de vi rekrutterer utenfra nettopp bringer inn dette mangfoldet – de ser utfordringene fra andre perspektiver og stiller andre spørsmål – og er med på å dra oss videre i riktig retning, sier han. 

Kjersti Haug er et verdifullt tilskudd til Cyberforsvarets arbeidsstokk, og jobber som kompanisjef i Cyberforsvarets sambandsavdeling Trøndelag. De er en del av det som kalles CIS-regimentet. Og innbefatter altså dem som klatrer til topps i mastene, sliter seg opp på værharde fjelltopper, eller rykker langt ut i ødemarken, og sørger for at Forsvaret har et kommunikasjonssystem som er trygt å bruke i fred, krise og krig, i uvær og i sol. 

Haug har en allsidig bakgrunn som også inkluderer bred forsvarserfaring, med blant annet krigsskole og befalsskole i bagasjen. I tillegg til sivil master i relasjonsledelse. 

Og det er tilfeldigheter som har ført henne inn i Cyberforsvaret. 

Haug jobbet opprinnelig i Luftforsvaret. Men så skjedde livet. Og med små barn ble livet med pendling for tøft, så hun søkte seg over i sivilt arbeidsliv, for å få en jobb nærmere bostedet. Haug rakk å få erfaring fra både NAV, politiet og brannvesenet. Men hele tiden savnet hun Forsvaret.

– Jeg kjente litt på at jeg stagnerte i det sivile. Det er litt sånn at den stillingen du er ansatt i skal du sitte i til du går av med pensjon, sier Haug. 

Jobb-privatliv-balanse

Men så dukket det opp en jobb i Cyberforsvaret i nærheten av der de bodde. På Værnes. Stilling som nestkommanderende i nevnte sambandsavdeling. 

– Jeg visste ikke egentlig hva denne jobben gikk i, men jeg ville tilbake til Forsvaret, sier Haug. Og sånn ble det. 

Og i Cyberforsvaret skjønte hun raskt at hun var ettertraktet. Og at det fantes takhøyde, og forståelse for at ikke alle kan cyberfeltet til fingerspissene.

– Men ledelse er ledelse, enten det er teknikere eller infanterister du skal lede.
Så det tok ikke lang tid før Haug steg i gradene og avanserte til avdelingslederstilling i samme avdeling. 

Selv om jobben innebærer å lede folk innenfor et helt nytt fagfelt, føler Haug at hun får bruke hele seg. Både erfaringen fra den sivile jobben, tidligere lærerutdanning, samt krigsskole og tidligere forsvarsjobb. 

– At Forsvaret vil satse på meg, og ser at utdanningen og erfaringen min har en verdi er godt å kjenne på, samtidig som de gir meg rom for å lære mer. Det gjør meg motivert for videre innsats, sier hun. 

Fra politiet til Forsvaret

En av dem som allerede har tatt Gabrielsen på ordet er major Sondre Haugen Lorvik. Han er sjef for det som heter baseforsvar i Cyberforsvarets base- og alarmtjenester. Det vil si at han leder dem som holder vakt på basene til Cyberforsvaret. 

Han har grønn erfaring fra tidligere, med førstegangstjeneste, befalsskole og flere år som grensejeger i nord. Lorvik byttet så ut Forsvarets grønne med politiets blå uniform i en periode.

– Og jeg fikk noen fine år i politiet, men savnet rett og slett både personalpolitikken og mulighetene som Forsvaret tilbyr. 

Cyberforsvaret hørtes litt fjernt ut

Men at det var Cyberforsvaret han skulle vende tilbake til var ikke gitt.

– Jeg hørte om Cyberforsvaret da det ble opprettet i 2012. Da jobbet jeg som grensejeger i nord, og tenkte at dette var helt fjernt, sier Lorvik. 

Sivil og militær kompetanse

Siden den gang har han heldigvis skiftet syn:

– Cyberfeltet er et felt som krever mye fagekspertise som ikke nødvendigvis er i tråd med det vi ser på som vanlig forsvarskompetanse. Cyberforsvaret er derfor veldig gode på å integrere sivil og militærfaglig kompetanse. Dette er en konsekvens av at dagens forsvar ikke er det samme som før. Så CYFOR ligger litt lengre fremme i skoene enn de andre grenene på dette. Vi er en faktor som driver utviklingen her, sier Lorvik.

Fifty-fifty sivile og militære

Sondre er ikke den eneste med sivil arbeidserfaring i Cyberforsvaret.

– Mange tror at du må ha militær bakgrunn for å få jobb hos oss, men vi er omtrent fifty fifty sivilt og militært ansatte her, sier Stefania Amundsen.

Hun har uniform som arbeidsantrekk, og en fortid fra Forsvaret med en ikke helt typisk førstegangstjeneste i Marinejegerkommandoen. Hun har også tatt en sivil sosionomutdanning, og har jobbet som rådgiver i NAV før hun i høst kom til Cyberforsvaret. Her jobber hun som fagspesialist på kompetanse og rekruttering i Cyberforsvarsstaben, på Jørstadmoen i Lillehammer.