Øving av helseberedskapen i NATO
I mai deltok sivile og militære aktører i en stor multinasjonal øvelse innen helseberedskap. For første gang hadde Norge deltakelse samtidig både i Tyskland og hos Helsedirektoratet i Norge.
Under Casualty Move 2025 (CAMO25) ble NATOs konsept for pasientflyt ved krig, samt det nye konseptet for medisinsk logistikk stresstestet. Scenarioet for øvelsen var basert på fullskala krig i artikkel 5, og fokuset var først og fremst på samarbeid, beslutningstaking og prosedyrer i en sivil-militær kontekst både i rammen av totalforsvaret og sammen med NATO-allierte og EU-organisasjoner. Øvelsen arrangeres av Multinational Medical Coordination Centre - Europe.
Øvelsen var laget for å:
- Teste evne til å lede, koordinere og kommunisere medisinsk understøttelse av store fellesoperasjoner i alliansen
- Teste NATOs evne til å motta og videreføre et høyt antall pasienter fra kampområder til bakre områder og nasjonalt helsevesen i ulike land - i et artikkel 5 scenario
- Teste nasjonenes og alliansens evne til å understøtte pågående operasjoner med medisinsk materiell
Logo for øvelsen. 
Sivil-militær deltakelse i Helsedirektoratet. Foto: Forsvarets sanitet 
Multinasjonal deltakelse i Tyskland. Foto: Multinational Medical Coordination Centre-Europe (MMCC-E)
Øvelsen identifiserte en rekke erfaringer som Norge nå har muligheten til å bruke til videre utvikling av helseberedskapen.
Erfaringer fra øvelsen:
- Norge må kunne evakuere større mengder pasienter samtidig (bulkevakuering).
- Returnering av sårede og syke soldater til tjeneste tidligst mulig er viktig.
- Den norske helseberedskapen trenger bedre evne til sivil-militær situasjonsforståelse.
- Vi må videreutvikle systemet for flyt av pasienter i Norge, og sammen med NATO og EU.
- Det er behov for nasjonale prioriteringsmekanismer for krig og når ressursene ikke vil være tilstrekkelig.
- Norge trenger en helthetlig plan for å ivareta døde i krig.
- Mer robust og responsiv forsyningsberedskap for medisinske produkter i krise og krig, herunder økte lagerbeholdninger, større handlefrihet for anskaffelser, samt evne til egenproduksjon
Hovedformålet med denne øvelsen var å intensivere tilretteleggingen av sivil-militær samhandling, helseberedskap mellom de deltakende styrkene og identifisere de mest effektive mekanismene for samarbeid i håndtering av pasientstrømmen. I tillegg integrerer øvelsen NATO-standarder og EU-direktiver for sivil beredskap, og bidrar dermed til bedre tilpasning mellom sivile og militære prosedyrer i krisesituasjoner Øvelsen hjalp derfor de norske aktørene med å peke ut tiltak vi både må ivareta nasjonalt og som del av Norden, EU og NATO.
Det var stor deltakelse fra Norge, og hadde for første gang et mindre øvingselement i Garlstedt i Tyskland og en stor responscelle i Oslo. Dette gjorde at flere kunne delta, og dermed økt utbytte fra øvelsen.
Norske deltakere
Fra sivil side deltok Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Direktoratet for medisinske produkter, beredskapspersonell fra alle de regional helseforetakene, Nasjonalt kooridneringssenter ved Ullevål universitetssykehus, Sykehusinnkjøp, NOK blod, m.fl.
Fra Forsvarets side deltok Forsvarets sanitet, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets logistikkorganisasjon, Heimevernet, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
