Hærfolk: Terje Rollem

Bildet over viser det historiske øyeblikket da Akershus festning ble overlevert til norske styrker, ved fenrik Terje Rollem, fra major Wilhelm Nichterlein og Hauptmann Johannes Hamel – på vegne av den tyske okkupasjonsmaktenM festningsplassen, 11. mai 1945.

FRITT! Endelig kunne jubelen slippes løs, 8. mai 1945 – selv om feiringen noen steder hadde startet dagen før, etter Tysklands kapitulasjon. Ett bilde, mer enn noe, har festet seg som selve frigjøringsbildet: 11. mai overgir den tyske kommandant på Akershus festningen til Milorg-offiseren Terje Rollem. Gjennom et ikonisk bilde blir Rollem et evig symbol på en soldat som representerer noe langt større enn seg selv: Nasjonen, folket.

Bildet har prydet titusenvis av hjem og kontorer; det er blitt til postkort og frimerke: Den enslige norske milorg-soldaten i nikkers og bandolær står for den norske frihetsviljen, seieren. De to tyske offiserene i sine Wehrmacht-uniformer representerer den slagne fienden, nederlaget.

Han var selvsagt ikke alene om å overta Akershus festning, fenrik Terje Rollem. Bak ham, og bak fotografen, står innpå hundre av hans hjemmefrontkarer. Men at den sportskledde norske motstandsmannen på bildet står der alene, mot to uniformerte tyske offiserer symboliserer bedre enn det meste at frihetsviljen overvant militærmakten.

Nazi-Tyskland kapitulerte for de allierte 7. mai, og i Norge 8. mai. Fortsatt sto et stort antall tyske soldater også i hovedstaden, og situasjonen var spent. Kommandanten på Akershus, major Wilhelm Nichterlein, ledsaget av sin adjutant, Hauptmann Johannes Hamel, overga imidlertid villig festningen til de norske hjemmestyrkene. Til fenrik Rollem.

Offiseren Terje Rollem
Hvem var han, mannen i nikkersen – og hva gjorde han etter krigen? Terje Rollem, født Terje Rolld Martinsen, var Bærumsgutt og vernepliktig fenrik da Norge ble overfalt i 1940. Han deltok i felttoget i Gudbrandsdalen og Romsdalen, i Dragonregiment nr. 2 (DR 2). Under okkupasjonen tok han teknisk utdanning, jobbet i et ingeniørfirma, og ble involvert illegalt arbeid; etter hvert som gruppeleder i Milorg D13.233.

Etter kapitulasjonen oppretter Hjemmestyrkene i Oslo hovedkvarter i Tollbugata 11, og det er her gruppeleder Rollem får sitt oppdrag, klokka kvart over ti, 11. mai: Besett Akershus festning! Han får rekognosert, og forbereder overtakelsen. Han går inn på festningen med 93 mann. Den avfotograferte seremonien skjer klokka halv tre på ettermiddagen. Rollem framfører sitt oppdrag, på stotrende artium-tysk skal han senere fortelle; kommandant Nichterlein holder tale – og overgir festningen. Det tyske nazi-flagget fires, 14.35, og det norske heises. Først da, fortalte Rollem senere, følte han at krigen var over.

(Og 70 år senere, i 2015, kom det samme nazi-flagget tilbake til Akershus: tilbakeført fra et svensk museum til Hjemmefrontmuseet!)

Før krigen gikk Rollem Befalsskolen for kavaleriet, og tjenestegjorde som instruktør i Kavaleriet. Etter frigjøringen fortsetter han i Forsvaret, med flere stillinger i Hæren, etter krigsskoleeksamen, og senere Kungliga Krigshöskolan og Forsvarets høgskole. Han ble oberstløytnant i 1956, og oberst i 1962, og tjenestegjorde bl.a. i Kavaleriets våpenstab, i Brig N, ved distriktskommandoen på Hamar og NATO-kommandoen på Kolsås.

Sin lange tjeneste som hæroffiser til tross, det er milorgoffiseren som står igjen i det nasjonale minnet. Det er som Store norske leksikon skriver: «Knapt noe annet bilde symboliserer selve frigjøringen på en sterkere måte».

Meninger om forsvar
Terje Rollem forblir opptatt av forsvarssaken også i pensjonsalderen på Lillehammer. Helt på tampen av karrieren, i 1980, blir han intervjuet av bladet NÅ. Det inngår i en serie «Hvis jeg hadde makt...». Oberst Rollem ville brukt makten til å prioritere forsvaret på statsbudsjettet; «foran alle andre poster»! Forsvarsviljen i det norske folk er det ikke noe i veien med, slår han fast, men avstanden er blitt for stor «mellom mål og midler, mellom vilje og evnen».

Drøyt fire tiår senere er mange av Rollems argumenter gjenkjennbart aktuelle fra vår tid: Nei, NATO kan vi ikke regne med kommer og redder oss, hvis vi ikke selv er i stand til å holde ut: «Vi glemmer at vi selv er ansvarlige for forsvaret av Norge, ingen andre». Det var prosentdebatt den gangen også, tre prosent økning for hvert år. Men spørsmålet dreier seg jo ikke om prosenter, understreker oberst Rollem, «men kort og godt om hva vi trenger for å skape en tilfredsstillende forsvarsevne til å holde ut lenge nok».

Historien om overgivelsen
Mye er skrevet om den historiske hendelsen på Akershus festning 11. mai – og om det ikoniske fotografiet, tatt av Johannes Stage. Rollem ønsket ikke noen fotograf til stede, han fryktet at det kan oppfattes som en provokasjon, men ble overprøvd. For han visste ikke hvordan den tyske ledelsen ville møte kravet om å overgi festningen; og ennå sto om lag fem hundre tyske soldater under våpen der.

Det gikk uten alvorlige episoder. Tyske vakter motsatte seg riktig nok først at Milorg-soldater skulle få adgang til fengselet, men ga seg da en av karene avfyrte et varselskudd. Da det traff – tilfeldigvis! – en katt, ble tyskerne overbevist over de militære ferdighetene.

I ettertid har det vært diskusjon om hvilken rolle norske politistyrker hadde under overtakelsen av Akershus. Rollem skriver ikke noe om det i protokollen, og sier etter krigen at de kom først på kvelden, etter overgivelsen. Politisoldater forteller at de var på plass inne på festningsområdet, utgruppert med mitraljøser, allerede på dagen, gjorde avtale om overgivelse med den tyske adjutanten, og var til stede da Rollem utførte sitt oppdrag.

Major Nichterlein er til stede ved flaggbyttet, og sier noen ord om den historiske stunden. Etter krigen holdes han internert i Skien. Der skal han ha uttrykt håp om at ingen tror han gjør Hitler-hilsen på det berømte bildet, «for den herren har jeg avskydd hele mitt liv», sier den tidligere konsertpianisten. Majoren sier til Rollem at han håper nordmennene finner festningsanlegget i full orden. Til slutt gratulerte han oss med seieren.

Det historiske øyeblikket ble markert flere ganger etter krigen. I 1950 går en fakkelstafett fra den ukjente konsentrasjonsleirfanger grav i København, via Sverige og til Akershus. Hvem fører frihetsfakkelen inn på festningen? Terje Rollem. Han tenner en ild; fire krigsinvalider tenner åtte bluss øverst på festningsvollen. Det er signalet, og flere tusen frihetsbål tennes over hele landet. Hendelsen foran kommandantboligen fem år før blir også gjenskapt. Norske skuespillere gestalter de tyske offiserene; Terje Rollem spiller seg selv. Det er stort publikumsoppmøte; inntekten går til de falnes etterlatte.

Terje Rollem (1915–1993); offiser og motstandsmann, med en ledende rolle i Milorg under krigen, og en lang karriere i Hæren deretter.

PS: Terje Rollem var Bærumsgutt; kildene oppgir forskjellige steder, bl.a. Stabekk, hvor han gikk på Stabekk kommunale høyere allmennskole. Som en historiens ironi er det på Skallum gård ved Stabekk at de norske stornazistene Jonas Lie, Sverre Riisnæs og Henrik Rogstad forskanser seg ved den tyske kapitulasjonen. Samme dag som Rollem overtar Akershus, overgir de seg på Skallum. Det vil si, Riisnæs overgir seg; Lie blir funnet død, det blir også Rogstad – han har skutt seg. Krigen i Norge er endelig over, for både tyske soldater og norske nazister.

Terje Rollem er gravlagt på Lillehammer, der den tyske øverstkommanderende i Norge, general Franz Böhme, hadde sitt hovedkvarter – og formelt kapitulerte for de allierte, natt til 9. mai.