Hærens prosjekt for å markere 400-årsjubileet

Hærens jubileumsprosjekt – Hæren 400 år (H400) – startet i 2021, etter et beslutning av sjef Hæren, generalmajor Lars S. Lervik. Det ble da opprettet et eget prosjekt i Hærstaben, for først å planlegge, og så gjennomføre, jubileumsmarkeringene.

Prosjektet arbeider på tre parallelle akser: Dokumentasjon og formidling av Hærens historie (kunnskapsaksen); forankring og bruk av historien innad i Hærens avdelinger (kulturaksen); og selve jubileumstilstelningene (arrangementsaksen). Arbeidet ledes av en prosjektleder under Hærstaben.

Hensikt
Hensikten med prosjektet er derfor langt mer enn å dokumentere historien og feire jubileet. Styrt etter definerte mål og innrettet mot prioriterte målgrupper skal prosjektet bidra til det som er hærsjefens hovedoppgave, å produsere stridsevne – landmilitær kampkraft – for landets forsvar. Derfor er jubileumsprosjektet en sømløs del av denne oppdragsløsningen, og bruk av historien vil bli en integrert del av Hærens opplæring og styrkeproduksjon. Kunnskap og kultur, tuftet på 400 års historie, skal være med på å formen hærsoldatene.

Jubileumsprosjektet og historiebruken vil aldri være annet enn et lite bidrag til å skape økt stridsevne, men det skal bidra til denne kampkraften. Det skal H400 gjøre ved å fremme kunnskap og stolthet, ved å bygge kultur og tilhørighet, og ved å skape enda bedre forståelse for at Hæren er noe større enn seg selv: at Hærens folk står sammen med andre i Forsvaret og samfunnet, og med allierte; at Hæren alltid har vært forankret i folket – som en folkehær, i et folkeforsvar.

Og ikke minst at dagens og morgendagens soldater står på skuldrene til de mange som har gått foran: Fire millioner hærsoldater i fire hundre år – i fem århundrer!

Historiedimensjonen
Jubileumsprosjektet er et historiekrafttak. Prosjektet skal dokumentere og formidle hva Hærens 400-årige historie består i, og har betydd. Og hva er det? Militærhistorie, selvsagt, og krigshistorie. For Hæren deltok i atskillige kriger de første par hundreårene, til den siste – og historisk viktige – trefningen med svenske styrker ved Fredriksten, i 1814: Dette var den siste krig mellom det som var skandinaviske fiender, og som siden har vært nordiske broderfolk

Kampene i 1814 var den siste krigen i Norge, til 1940. Da kom de krevende kampene under felttoget, etter at Norge var blitt overfalt av Nazi-Tyskland. Deretter har vi hatt en lang intopshistorie fra nyere tid; fra de første deployeringene til Tyskland og Korea, Gaza og Kongo etter andre verdenskrig – til Balkan, Afghanistan og Irak i vår tid.

Men Hærens historie er så mye mer enn det! Det er også en historie om nasjonsbygging, og det moderne Norges framvekst; om utviklingen av Hæren og andre deler av Forsvaret, som bidro med kompetanse på en rekke områder. Her står den senere Krigsskolen, Norges første høyere utdanningsanstalt, sentralt i nasjonens kunnskapshistorie. Men også underoffisersskolene som ga unge menn (ja, bare menn!) grunnleggende utdanning ble av stor betydning for mangt et lokalsamfunn.
400-årsjubileet vil bruke historie for å styrke kjennskap.

Kunnskapsdimensjonen
Jubileumsprosjektet er en kunnskapsoperasjon. Prosjektet skal frambringe og formidle historien om Hæren som militær institusjon og forsvarsgren – og som en samfunnsaktør, som en nasjonsbygger og samlingsarena. Gjennom verneplikt og mobiliseringsforsvar, et nasjonalt folkeforsvar, til dagens hær, forsvar og totalforsvar.

Kunnskap om Hæren og Forsvarets historiske og fortsatte rolle er avgjørende for å skape forståelse for hva en hær er, og hvorfor landstridsevne er så viktig selv i dagens integrerte, fellesoperative forsvar. Kunnskap må til for å skape en bred forståelse for den verdi det har for samfunnet å investere i et militær forsvar, med et sterkt landforsvar.
400-årsjubileet vil bruke kunnskap for å bygge forsvarsvilje.

Kulturdimensjonen
Jubileumsprosjektet er en kulturoperasjon. Prosjektet skal koble dagens hæravdelinger til historien, til stamregimentene fra 1628. Dagens soldater skal se linjene tilbake til dem som gikk foran dem, under de samme merkene, de samme fanene; i fred og strid. Historiske avdelinger, faner og navn skal hentes fram, historien skal gjøres levende – i avdelingene, og i felt.

Kultur og tradisjoner skal skape økt forståelse for hvor avdelingene kommer fra, og hvilke lange linjer – rekker – soldatene slutter seg til. Kultur, tuftet på kunnskap, skal bidra til å skape tilhørighet og stolthet; for bedre å se den evige verdien av en hær og et nasjonalt forsvar – og den enkelte soldats og avdelings egen rolle i dette store bildet: I fortid, nåtid og framtid.
400-årsjubileet vil bruke kultur for å bygge forsvarsevne.