Emneside for MAFE4210 Militære operasjoner og operasjonskunst i det 21. århundre

Emnehistorikk
Studiepoeng
10
Studieår
2023
Engelsk emnetittel
Operational Art in the 21st Century

Hva lærer du

Operasjonskunst er definert i NATO som "The employment of forces to attain strategic and/or operational objectives through the design, organization, integration and conduct of strategies, campaigns, major operations and battles". Definisjonen har en iboende dualitet som beskriver operasjonskunst både som fenomen og metode. Dette kurset handler om det siste.

Dette emnet vil bygge på kjerneemnet «Militær strategi og fellesoperasjoner», og går i dybden på de forhold som påvirker operasjonskunst som metode i nåtid, og vurderer det opp mot trender og prediksjoner omkring fremtidens operasjonsmiljø, samt pågående tenkning omkring fremtidige operasjonskonsepter. Emnet skal gi studentene grunnlag for kritisk tenkning til å drøfte forhold omkring nåværende metode. I den sammenheng vil emnet også dekke vitenskapsteori relatert til metoden, og andre sammenlignbare metoder/delmetoder som kan være relevante for å utvikle operasjonskunst som metode i takt med tiden i det 21. århundre.

Med operasjonskunst som metode siktes det til operasjonsplanlegging og beslutninger knyttet til dette. Slike beslutninger er basert på forståelsen av operasjonsmiljøet, herunder dets aktører, og alternative handlemåter for å oppnå egen målsetting. Militær operasjonsplanlegging har som oppgave å frembringe et så godt beslutningsgrunnlag som tiden tillater. Kunnskap om denne metoden, og om forhold som påvirker den, står sentralt i utøvelsen av den militære profesjonen.

Operasjonskunst som metode er organisasjonsmessig nivåuavhengig, men emnet vil benytte det operasjonelle kommandonivået som hovedperspektiv. Gjeldende doktriner og håndbøker fra NATO og USA er det empiriske utgangspunktet for emnet, da disse har størst innflytelse på hvordan operasjonskunst som metode utvikler seg doktrinelt i Norge.

  1. Kunnskap

    Etter fullført emne har studenten:

    - Inngående kunnskap om operasjonskunst som metode.

    - Inngående kunnskap om planleggingsmetoder for militære operasjoner på strategisk, operasjonelt, og taktisk nivå.

    - Kunnskap om vitenskapsteori relatert til militær operasjonsplanlegging.

    - Inngående kunnskap om det militærteoretiske grunnlaget for samtidens operasjonskunst benyttet i doktriner i NATO og USA.

    - Inngående kunnskap om forhold som påvirker fremtidens operasjonskunst.

    - Inngående kunnskap om andre teorier, metoder, konsepter, og verktøy (inkludert teknologi) operasjonskunst potensielt kan utnytte, og etiske utfordringer knyttet til dette.

    Ferdigheter

    Etter fullført emne kan studenten:

    - Analysere og forholde seg kritisk til eksisterende militærteori, fortolkninger, og metode innenfor militær operasjonsplanlegging i NATO og USA.

    - Analysere og forholde seg kritisk til militære operasjonelle problemstillinger, og arbeide selvstendig og som deltager i en militær operasjonell plangruppe.

    - Analysere og forholde seg kritisk til militærteori for operasjonskunst, og anvende denne til å selvstendig strukturere og formulere faglige resonnementer.

    - Bruke relevante metoder for forskning og bidra til doktrineutvikling på en selvstendig måte.

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne kan studenten:

    - Anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å kritisk vurdere militærteori, gjeldende doktriner og praksis, og konstruktivt bidra til doktrineutvikling.

    - Anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å bidra selvstendig og konstruktivt i plangrupper på strategisk, operasjonelt, og taktisk nivå.

  2. Emnets pedagogiske innretning er problembasert læring der studentene skal utvikle ferdighetsutbyttene gjennom å diskutere spørsmål relatert til kunnskapsutbyttene i seminarer. Grunnlaget for diskusjonen er såkalt «hybrid læring», der studentene skal erfare ulike studentaktive læringsformer som direkte og innspilte forelesningsvideoer, selvstudium, praktiske gruppeoppgaver, refleksjon, problembaserte skriftlige arbeidskrav, og seminarer. En skriftlig eksamen skal utvikle og demonstrere de generelle kompetanseutbyttene.

  3. Pensumlisten er ikke fullstendig, mindre endringer kan forekomme.

    https://bibsys-xg.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_FHS/lists/2750488970002275

  4. Det første arbeidskravet er å selvstendig presentere en ‘one-pager’ på 5-10 minutter som svar på seminarspørsmål, og er ansats for seminardiskusjon i ett til to seminarer avhengig av antallet studenter. ‘One-pagere’ skal kommunisere tydelig argumentasjonen for svaret på spørsmålet, og deles ut i forkant av seminaret til øvrige deltagere. Det forventes at studenten som et minimum dekker pensum relatert til spørsmålet, men det er også ønskelig at studenten trekker inn selvvalgt litteratur for å utdype argumentasjonen. Dette kan videreutvikles til det siste arbeidskravet; fremlegge 20% selvstendig pensum.

    Eksamen bygger på arbeidsmetoden i arbeidskravene, og er et paper/essay på inntil 3-5000 ord med en egen valgt problemstilling knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, og som inkluderer selvvalgt pensum. Hensikten med hjemmeeksamen og essay er å gi studenten mulighet til å studere et tema i dybde, som en kognitiv forberedelse til masteroppgave, og demonstrere evne til å kommunisere et komplisert tema på en tydelig måte.

    Arbeidskrav

    • Presentere "one-pager(e)"

    • Velge 20% pensum og problemstilling til eksamen

    Begge arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

    Arbeidskravene må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

    Hjemmeeksamen teller 100% i karakterutmålingen for emnet. Karakterskala A-F.