Emneside for MILM4103 Totalforsvar og beredskap
Hva lærer du
Emnet Totalforsvar og beredskap skal gi studentene kunnskap om det norske totalforsvaret og nasjonal beredskap. Emnet skal gi dypere kunnskap om Totalforsvarets oppbygning og virkemåter, herunder Forsvarets rolle, aktørbildet for øvrig, fordeling av ansvar og myndighet på ulike nivåer og sektorprinsippet. Den historiske utviklingen av Totalforsvaret og ulike måter å organisere det på, med tilhørende muligheter og utfordringer, står sentralt. Emnet gir kunnskap om nasjonal beredskap i et totalforsvarsperspektiv så vel som i det militære og det sivile perspektiv, herunder kommer ulike tilnærminger til et sivilt beredskapssystem (SBS) og et militært beredskapssystem (BFF), samt til samordningsproblematikk med tilhørende politiske og rettslige utfordringer.
-
Knowledge
After completion of the course, the student is able to:
- explain the historical development and changes within society that are significant for Total Defence and preparedness, including civil-military relations relevant to the national preparedness.
- explain the various principles and responsibilities that underpin the organisation of Total Defence and preparedness.
- describe current laws, instructions, other governing documents and national plans.
- discuss the relationship between agencies, resources and capacities that are available nationally, including the role of the Norwegian Armed Forces.
Skills
After completion of the course, the student is able to:
- discuss different ways to organise the Total Defence and national preparedness.
- account for and discuss political and legal frameworks for the Total Defence and national preparedness.
- account for and discuss the role of the Norwegian Armed Forces and the civil-military relations in a broader sense.
General competence
After completion of the course, the student is able to:
- reflect on practical issues relating to the responsibilities and roles within national preparedness.
-
Emnet vil inneholde en blanding av forelesninger, gruppearbeid og egenstudier.
-
(ca. 500 sider)
Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004). Samfunnssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1 & 2. 48 sider
Bistandsinstruksen. (2017). Instruks om forsvarets bistand til politiet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-06-16-789. 1 side
Bjerga, K. I. & Håkenstad, M. (2013). «Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli». I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig: Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s. 54-73. 21 side
Fimreite, A. L., Lango, P., Lægreid, P. & Rykkja, L. H. (Red.). (2014). Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget, kap. 1, 2, 12 & 14. 72 sider
Forsvarsdepartementet (2020), Evne til forsvar - vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 14 S 2020 - 2021), kap. 7. 14 sider
Forsvarsdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet (2018). Støtte og samarbeid : En beskrivelse av totalforsvaret i dag. Frem til kap 7, Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/5a9bd774183b4d548e33da101e7f7d43/stotte-og-samarbeid-en-beskrivelse-av-totalforsvaret-i-da.pdf. 69 sider
Justis- og Beredskapsdepartementet (2020). Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Meld. St. 5 2020-2021), kap 1, 3, 5 og 6, samt vedlegg 2. 44 sider
Kaiser, Jan Helge (ikke publisert), «Totalforsvaret regionalt og lokalt». 15 sider
Kjølberg, A. (2013). «Hva er krisehåndtering?» I T. Heier & A. Kjølberg (Red.), Mellom fred og krig : Norsk militær krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget, s. 21-43. 22 sider
Lægreid, P (2020). «Styringskapasitet og styringslegitimitet», i Stat og styring, no. 2/2020, s. 34-38. 5 sider
Norheim-Martinsen, P. M. (red., 2019). Det nye totalforsvaret. Oslo: Gyldendal. 150 sider
Politidirektoratet. (2011). PBS I: Politiets beredskapssystem del I: Retningslinjer for politiets beredskap (POD-publikasjon 4/2011). Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra https://www.politiet.no/globalassets/05-om-oss/03-strategier-og-planer/pbsi.pdf, s. 29-51. 22 sider
Smith, E. (2015). «Ministerstyre» - et hinder for samordning? Nytt Norsk Tidsskrift, 32(3). Hentet fra https://www.idunn.no/file/pdf/66798439/ministerstyre_-_et_hinder_for_samordning.pdf, s. 258-266. 8 sider
Wither, James Kenneth (2020). "Back to the future? Nordic total defence concepts", i Defence Studies, vol 20, s. 61-81. 20 sider
-
Obligatorisk arbeidskrav: Det legges opp til en kombinasjon av muntlig fremlegg og paperinnlevering. Arbeidskravene vil bestå av: 1) Tre-fire obligatoriske gruppediskusjoner over gitt tematikk/emne, hvor hensikten er at det skal reflekteres sammen i gruppe uten vurdering. 2) En-to korte skriftlige oppgaver, hvor hensikten er å komme igang med skrivingen. Nærmere informasjon omkring arbeidskrav vil bli gitt i forbindelse med første emneutvalgsmøte. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent for å få gå opp til eksamen.
Vurderingsform: Fagoppgave, individuell
Varighet: 4 uker
Karakterskala: Bestått / ikke bestått
Vurderingen (eksamen) skjer i form av en individuell fagoppgave over oppgitt emne/oppgavetekst som vil utdeles tidlig i undervisningsløpet. Nærmere beskjed om dette fås ved studiestart/første emneutvalgsmøte. Alle arbeidskrav underveis i emnet må være godkjente for å få gå opp til eksamen.
