Emneside for OPS2201 Kontekst landoperasjoner

Studiepoeng
15
Studieår
2022
Engelsk emnetittel
Context in Land Operations

Hva lærer du

Hensikten med emnet er å gi kadettene kunnskap og forutsetninger for å lede planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i krig, krise og fred. Dette gjøres ved å tilføre en større forståelse for hvorfor militær makt anvendes og hvordan kontekstuelle faktorer påvirker militær problemløsning.

Emnet består av to delemner. Delemnet Operasjonsmiljøet fokuserer på politiske, historiske, kulturelle, kommunikative, rettslige og etiske forholds innflytelse på militære landoperasjoner. Delemnet Militær teknologi og innovasjon gir forståelse for faktorer som påvirker mennesker, teknologiske systemer og dermed de taktiske løsningene i ulike operasjonsmiljøer. I skjæringspunktet mellom de to delemnene tilegner kadettene seg innsikt i hvorfor og hvordan militær makt anvendes og lærer å nytte slik fagkompetanse til kritisk å treffe begrunnede valg i egen oppdragsløsning.

  1. Kunnskap

    Kadetten har etter fullført emne:

    • bred kunnskap om hvordan politiske forhold påvirker konkret militær oppdragsløsning.
    • kunnskap om rettslige, etiske, kulturelle, kommunikative, historiske og militær teknologiske forhold som kan påvirke militær oppdragsløsning.
    • kunnskap om sentral teknologi, hvilke effekter som kan oppnås og hvilke mottiltak som eksisterer.
    • kunnskap om rettslige og etiske begrunnelser for militær maktbruk, og for forbudte våpen.
    • kunnskap om rettslige begrunnelser for militær maktbruk som kan påvirke mandat og engasjementsregler.
    • kunnskap om hvordan Forsvaret, Forsvarets Forskningsinstitutt og norsk forsvarsindustri samarbeider.
    • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor kontekstuelle forhold for landoperasjoner.

    Ferdigheter

    Kadetten kan etter fullført emne:

    • anvende teori, metode og perspektiver fra fagene internasjonal politikk, kultur, kommunikasjon, historie, juss, etikk, militær teknologi og innovasjon for å ta begrunnede valg som militær leder.
    • kritisk og selvstendig reflektere over kontekstuelle forhold som kan påvirke militær problemløsning.
    • finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff fra undervisningsemnet som kan være relevant for å forstå et gitt operasjonsmiljø.
    • anvende muntlig og skriftlig engelsk på en måte som er hensiktsmessig i egen oppdragsløsning.

    Generell kompetanse

    Etter fullført emne:

    • har kadetten innsikt i kontekstuelle forhold som kan påvirke militær problemløsning
    • kan kadetten formidle fagstoff og utveksle synspunkter innen fagområdene internasjonal politikk, juss, etikk, kultur, kommunikasjon, historie, og militær teknologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
    • kjenner kadetten til militær teknologisk nytenking og innovasjonsprosesser.
  2. Emnet gir kadettene mulighet for egenutvikling gjennom undervisning, gruppearbeid, og egenstudier. Offisersutviklingen ivaretas gjennom økt evne til å identifisere og vurdere kontekstuelle forhold som påvirker gjennomføringen av militære operasjoner. 

    Delemne 1: Operasjonsmiljøet

    Delemnet omhandler operasjonsmiljøets innvirkning på landoperasjoner. Dette forstås som politiske, historiske, kulturelle, kommunikative, rettslige og etiske forhold i et operasjonsområde.

    Forståelse for operasjonsmiljøet bidrar til å etablere beslutningsgrunnlag og skaper forutsetning for situasjonsforståelse og situasjonstilpasset ledelse. Forståelsen for de ulike forholdenes påvirkning på landoperasjoner er dermed vesentlig for at en troppefører skal kunne forstå og tilpasse egen oppdragsløsning og ledelse til konteksten og ta gode taktiske beslutninger.Delemnet er teoretisk og anvender egenstudier, individuelt- og gruppe-arbeid, forelesninger, digitalt læringsmateriell, samt spill.

    Delemne 2: Militær teknologi og innovasjon

    Delemnet vil ta for seg teknologi og innovasjon i rammene av den militære organisasjonen.    

    Kadettene vil gjennom emnet tilegne seg forskningsbaserte kunnskap som ligger til grunn for teknologien og materiellet som benyttes i militær sammenheng. Emnet tar også for seg den militære innovasjonsprosessen ved å se på samspillet mellom forsvarsforskningen og industrien. Dette belyser teknologiens utviklingsprosess og er med på å styrke kadettens forståelse av teknologi og teknologisk utvikling i sitt fremtidige virke som offiser.  

    Delemnet går over fire uker og vil benytte seg av klasseromsundervisning/nettforelesninger, seminarer og praktiske eksempler. Kadettene jobber i lag og gjennomfører hver uke «Tactical Decision Games» (TDG) relatert til ukens temaer for å skape forståelse om teknologi brukt i forsvaret. I slutten av hver uke legger lagene frem en presentasjon av ukes-spørsmålene gjennom en syntese som presenteres i plenum.  

    Læringsprosjekt:

    Militært lederskap og lederutvikling (MLLU) er gjennomgående i bachelorprogrammet dette emnet er en del av. I emnet jobber kadettene med tilhørende læringsprosjekter som avsluttes med et skriftlig arbeid som leveres inn. Innleverte læringsprosjekter inngår som arbeidskrav i emnene LED3201 Offiseren og ING3205 Ingeniøroffiseren.

  3. Delemne Operasjonsmiljøet:

    Ashman, M. (2014) ‘Communication models’. In Introduction to professional communications. BC Campus Open Textbooks. https://pressbooks.bccampus.ca/professionalcomms/chapter/3-2-the-communication-process-communication-in-the-real-world-an-introduction-to-communication-studies/, u.s. (ca. 4 ss).

    Booth, K. & N.J. Wheeler (2018) ‘Uncertainty’. In P.D. Williams & M. McDonald (Eds.) Security studies: An introduction. London: Routledge, pp.131-145.

    Brunstad, P.O. (2018) ‘Moralens rolle i det operative området i lys av klokskap eller praktisk visdom», Necesse, vol. 3, nr. 1, ss. 106-113.

    Clemmesen, M.H. & A.S. Schøning (2018) ‘På vej til antologien og dette binds eksempler’. I Clemmesen, Michael H. (red.) Om læring og indsigt fra krig, bd. 1: Fra Isted 1850 til Musa Qala 2006. Odense: Syddansk Universitetsforlag, ss. 11-23.

    Coleman, S. (2013) Military ethics: An introduction with case studies. Oxford University Press, pp. 32- 57.

    DeGraaf, B., G. Dimitriu, & J. Ringsmose (2015) ‘How to operate strategic narratives: Interweaving war, politics, and the public’. In DeGraaf, B., G. Dimitriu, & J. Ringsmose (Eds.), Strategic narratives, public opinion, and war: Winning domestic support for the Afghan war. London and New York: Routledge, pp. 351-366.

    Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole, kapitlene 1, 4 (pkt. 4.38-4.74), 6 (pkt. 6.86-6.128), 7 (pkt. 7.21-7.56), 12 og 15 (å finne på Forsvarets intranett).

    Fossat, S.B., L.K. Martinsen & R. Glenthøj (2018) ‘Historier om Danmark’. I S.B. Fossat, L.K. Martinsen & R. Glenthøj (red.) Konfliktzonen Danmark: Stridende fortællinger om dansk historie. København: Gads forlag, ss. 14-20, 22-28, og 31.

    Freedman, L. (2015) ‘The possibilities and limits of strategic narratives’. In DeGraaf, B., Dimitriu, G. & Ringmose, J. (Eds.) Strategic narratives, public opinion, and war: Winning domestic support for the Afghan war. London and New York: Routledge, pp. 15-35.

    French, S. (2002) ‘The code of the warrior: Why warriors need a code’, Pacem, The Code of the Warrior: Why Warriors Need a Code - PACEM

    Gross, M. (2012) Moral dilemmas of modern war: Torture, assasination, and blackmail in an age of asymmetric conflict. Cambridge University Press, pp. 54-76.

    Howard, M. (1982) ‘The lessons of history’, The History Teacher, vol. 15, no. 4, pp. 489-501.

    Howard, M. (2003 [1962]) ‘The use and abuse of military history’, The Army Doctrine and Training Bulletin, vol. 6, no. 2, pp. 18-22.

    Kiszely, J.P. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: A British view’. In Murray, W. & R.H. Sinnreich (Eds.) The past as prologue: The importance of history to the military profession. Cambridge: Cambridge University Press, pp. 23-33.

    Kiszely, J.P. (2007 [2006]) ‘Learning about counterinsurgency’, Military Review, vol. 87, no. 2, pp. 5-11.

    Molendijk, T. K., E.H. Verweij, (2018) ‘Moral aspects of "moral injury": Analyzing conceptualizations on the role of morality in military trauma’, Journal of Military Ethics, vol. 17, no. 1, pp. 36-53.

    Murray, W. & R.H. Sinnreich (2006) ‘Introduction’. In W. Murray & R.H. Sinnreich (Eds.) The past as prologue: The importance of history to the military profession. Cambridge: Cambridge University Press, pp. 1-8.

    Murray, W. (2006) ‘Thoughts on military history and the profession of arms’. In W. Murray & R.H. Sinnreich (Eds.) The past as prologue: The importance of history to the military profession. Cambridge: Cambridge University Press, pp. 78-92.

    Ruud, A. E. (2017) Langtvekkistan: Grunnlagsproblemer i studier av Asia og Afrika. Bergen: Fagbokforlaget, kapitlene 1 til 6.

    Rønnfeldt, C.F. (forthc.) ‘International relations and military sciences’. In A. M. Sookermany (Ed.), Handbook of military sciences. Cham: Springer. (20 p.)

    Rønnfeldt, C.F. (2014) ‘Makt i internasjonale operasjoner’. I Tormod Heier, Anders Kjølberg og Carsten F. Rønnfeldt (red.) Norge i internasjonale operasjoner: Militærmakt mellom idealer og realpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 34-42.

    Selzer, J. (2003) ‘Rhetorical analysis: Understanding how texts persuade readers’. In Bazerman, C. & P. Prior (Eds.) What writing does and how it does it: An introduction to analyzing texts and textual practices. London: Taylor & Francis, pp. 279-303 ("Activities" and "Appendices’ er ikke pensum).

    Simpson, E. (2012) War from the ground up: Twenty-first-century combat as politics. London: Hurst & Company, pp. 1-9, 15-27, 41-45.

    Staib, J. T. (2020) Mandat og engasjementsregler (eget ark).

    Verweij, D. (2017) ‘The battlefields of the 21st century and the need for moral professionalism based on critical reflection’, Pacem, vol. 20, no. 1, pp. 5-16.

    Williams, P.D. & M. McDonald (2018) ‘An introduction to security studies’. In P.D. Williams & M. McDonald (Eds.) Security studies: An introduction. London: Routledge, pp. 1-10.

     

    Støttelitteratur:

    Artéus, G. (2004) ‘Military history. A historiography. I K.P.L. Arstad (red.) Konge, adel og militærmakt 1400-1600. Forsvarsmuseets småskrift nr. 39. Oslo: Forsvarsmuseet, ss. 10-21.

    Bandura, A. (1999) ‘Moral disengagement in the perpetration of inhumanities’, Personality and Social Psychology Review, vol. 3, no. 3, pp. 193-209.

    Howard, M. (2001 [1976]) War in European history. Oxford: Oxford University Press, pp. 94-144.

    Ihlen, Ø. & P. Verhoeven (2014) ‘Social theories for strategic communication’. In Holtzhausen, D. & Zerfass, A. (Eds.) The Routledge handbook of strategic communication. London and New York: Routledge, pp. 127-40.

    Paulsen, J.E. (2020) ‘Verdibasert refleksjon i planlegging og erfaringslæring’, Nordic Journal of Studies in Policing, vol. 7, nr. 1, ss. 61-76.

    Swinton, E.D. (1904) The defense of Duffer's drift. https://archive.org/details/FMFRP1233TheDefenseOfDuffersDrift

    Van Riper, P.K. (2006) ‘The relevance of history to the military profession: an American Marine’s view’. In W. Murray & R.H. Sinnreich (Eds.) The past as prologue: The importance of history to the military profession. Cambridge: Cambridge University Press, pp. 34-54.

     

    Delemne Militær teknologi og innovasjon:

    Andersson K. et al. (2009) Lärobok i militärteknik, vol. 3: Teknik til stöd for ledning. Försvarshögskolan, ss. 11-52. 

    Artman K., A. Westman (2009) Lärobok i militärteknik, vol. 2: Sensorteknik. Försvarshögskolan, ss. 11-36, 53-73, 127-129.

    Aven T. (2012) ‘Risikotenkningen er fullstendig foreldet’, Aftenbladet. Hentet fra:  https://www.aftenbladet.no/meninger/i/PEdl5/risikotenkningen-er-fullstendig-foreldet

    Citino, R. (2017) ‘Technology in the Persian Gulf War of 1991’, The Journal of The Gilder Lehrman Institute of American History. Hentet fra: http://mrtomecko.weebly.com/uploads/1/3/2/9/13292665/persiangulfwar.pdf

    Coupland, R. M.,  B.P. Kneubuehl, D.I. Rowley, G.W. Bowyer,  (2000) ‘Wound ballistics, surgery and the law of war’, Trauma, vol.2, no.1, pp. 1-10. 

    FFI (2015) Ikke-dødelige våpen: Et utvidet spekter av maktmidler. Hentet fra: https://www.ffi.no/no/Publikasjoner/Documents/Mindre-doedelige_vaapen.pdf

    FFI (2016) Teknologien forsvaret trenger. Hentet fra: https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/teknologien-forsvaret-trenger

    Forsvaret (2013) Etterretningsdoktrinen, kapitlene 6, 10 og vedlegg C, Forsvarets intranett.

    Forsvaret (2013) Manual i krigens folkerett. Oslo: Forsvarets høgskole, kapitlene 8 og 9. (å finne på Forsvarets intranett).

    Forsvarsbygg, FFI (2020) Våpenvirkninger: Håndbok i våpenvirkninger - Overordnede prinsipper og beregningsmetoder.

    Greenberg, A. (2017) ‘How an entire nation became Russia’s test lab for cyberwar’, Wired. Hentet fra https://www.wired.com/story/russian-hackers-attack-ukraine/

    Gross, M. (2012) Moral dilemmas of modern war: Torture, assasination, and blackmail in an age of asymmetric conflict. Cambridge University Press, pp. 54-76.

    Hill, A. & C.D. Allen (2014) ‘Military innovation through brilliant mistakes’, Army, vol. 64, no. 7, pp. 28-30. 

    Karber, P. (2015) Lessons learned from Russo-Ukranian war. Paper presented at the Historical Lessons Learned Workshop sponsored by Johns Hopkins Applied Physics Laboratory & U.S. Army Capabilities Center, 8 July 2015, pp. 22-28. 

    Mahon, T. (2015) ’Crypto technology in the digital age’, Military Technology, vol. 39, no. 10, pp. 48-50. 

    Oppenheimer, A. & M. Phillips (2016) ‘CIED developments. Countering IEDs -chasing a moving target’, Military Technology, vol. 40, no. 6, pp. 89-95. 

    Smith, T. B. & M. Tranchemontagne (2014) ‘Understanding the enemy: The enduring value of technical and forensic exploitation’, Joint Force Quarterly, vol. 75, no. 4, pp. 122-128. 

    Symon, P. B. & A. Tarapore (2015) ’Defense, intelligence analysis in the age of big data’, Joint Force Quarterly, vol. 79, no. 4, pp. 4-11. 

    Støttelitteratur:

    Adams, M. (2015) ‘Cybergeddon?’, Military Technology, vol. 39, no. 11, pp. 67-70.

    Holtane, H. (2020) Kompendium i militærteknologi, Linderud: Krigsskolen.

  4. Obligatorisk arbeidskrav

    Obligatorisk arbeidskrav: Årlig test av fysisk, styrke og utholdenhet, i henhold til gjeldende krav for kadetter ved FHS BA militære studier, ledelse og landmakt.

    For kandidater med gyldig fravær på obligatorisk arbeidskrav kan andre vurderinger gjennomføres selv om ikke arbeidskravet er gjennomført. Sensur på disse vurderingene vil bli frigitt først når arbeidskravet er bestått.

    Vurdering

    Vurderingsform: Muntlig eksamen, individuell. Avsluttende eksamen for emne Kontekst landoperasjoner. Gjennomføres i henhold til Forsvarets høgskoles "Forskrift om opptak, studier og eksamen".

    Karakterskala: A-F

  5. Emner ved FHS evalueres regelmessig som en del av høgskolens kvalitetssystem. Studentevaluering er en del av dette arbeidet og kadettene vil bli bedt om å delta i evaluering av emnet i etterkant av gjennomført undervisning og vurdering.