Til deg som foreldre

Hvordan barn reagerer vil imidlertid avhenge av flere faktorer. Som for eksempel:

• Hvordan dere sammen har forberedt ­dere på oppdraget
• Hvordan dere i familien pleier å takle ­utfordringer
• Barnets alder og erfaringer i livet
• Barnets personlighet og væremåte
• Hvilke tidligere erfaringer barnet har med internasjonal tjeneste eller innsats
• Hvor knyttet barnet er til den som reiser ut, og hvordan barnet opplever det å være borte fra noen det er glad i
• Hvordan barnet har det i skole/barnehage
• Hvilken informasjon barnet har fått om oppdraget og det som skal skje. Barn trenger god og alderstilpasset informasjon fra voksne

Spesielt viktig er det hvordan dere som foreldre håndterer situasjonen og hvordan du ­selv reagerer. Barns trivsel, eller mangel på trivsel, avhenger ofte av hvordan de andre i familien har det. Hvis én i familien er utrygg eller bekymret, og prøver å skjule det, kan det likevel smitte over og påvirke de andre i familien. Motsatt er det slik at et familiemedlems ro og tillit, eller åpenhet rundt de vanskelige tingene, vil påvirke de andre i familien positivt. Barn og foreldre sine reaksjoner vil alltid avhenge av hverandre. Hvis foreldrene ikke trives, trives gjerne heller ikke barnet, og motsatt. Når man som forelder vil hjelpe barnet sitt er det derfor viktig å starte med å hjelpe seg selv.

Trygge voksne gir trygge barn. Hver utenlandstjeneste er unik. Så selv om dere som familie har erfaringer fra tidligere internasjonal tjeneste, skal dere være oppmerksomme på at det kan bli annerledes denne gangen. Kanskje er det et helt nytt misjonsområde, eller en annen internasjonal innsats? Kanskje har familien din forandret seg siden sist?Kanskje har dere fått flere barn? Kanskje er barnet kommet i en annen alder siden sist, og har derfor andre behov? Bruk gjerne litt tid på å tenke over likheter og ulikheter. Hva var viktig da, og hva vil være viktig nå? Hva var mulig da, og hva vil la seg gjøre nå? Hvordan kan dere bruke deres tidligere erfaringer til å få dette oppdraget til å bli så bra som mulig for hele familien?

Det finnes dessverre ingen fasit eller oppskrift på hvordan man skal gå frem. Alle barn, familier, soldater og lokalsamfunn er forskjellige. Et hvert oppdrag er forskjellig. Det som fungerer for ett barn og én familie trenger ikke å fungere for et annet barn og en annen familie. Det viktigste er at du underveis holder god kontakt med barnet, og følger med på barnets trivsel. Følg med på hvordan barnet har det når det er for seg selv, med vennene sine, på skolen og på fritidsaktiviteter.

Og husk: Som barnets forelder er du en helt unik person i barnets liv. Det er du som kjenner barnet best og som vet hva og hvordan ting bør løses hvis barnet ikke har det bra. Informasjon som dette er ment å være en inspirasjon, en anerkjennelse og en oppmuntring til dere foreldre. Dere gjør deres beste for å støtte barna deres gjennom en slik erfaring.

Hvor mye skal man egentlig fortelle om hva soldaten skal gjøre i oppdraget?Dette er et spørsmål alle foreldre stiller seg. Svaret er individuelt, fordi verken to misjoner eller to familier er like. Det er som regel lurt å fortelle barnet litt om hva soldaten skal gjøre på jobb og hvorfor tjenesten er viktig. Hva går egentlig soldatens jobb ut på? Det er noe som mange barn synes er spennende å høre om.

Husk å tilpasse informasjonen til barnets alder. Det er ofte lettere for barn å stille spørsmål og snakke hvis de har noe konkret å forholde seg til, for eksempel bilder, globus eller et kart over landet soldaten skal reise til. Når det kommer til barn, så er hovedregelen at jo eldre de er, jo mer burde de vite. Men aller viktigst er det at man forteller sannheten. Man bør ikke lyve for å beskytte et barn. Før eller siden kan barnet gjennomskue løgnen, og da kan det få problemer med å stole på deg som forelder. Med andre ord, fortell heller mindre, men hold deg til sannheten.

Barn kjenner raskt på kroppen når det er noe på ferde i familien. Derfor er det som regel best å fortelle barnet om deployeringen med en gang. Det gir barnet mulighet til å venne seg til tanken, og til å få svar på alle spørsmålene som det sitter med. Igjen bør dere fortelle hva som skal skje, tilpasset barnets gemytt, alder og øvrige livssituasjon. Det gjelder også hvis dere har barn i forskjellige aldre. Noe kan dere fortelle til alle, men eldre barn har kanskje andre spørsmål, og behov for svar, som de yngre barna ikke har behov for å vite.

Små barn kan ha behov for å få gjentatt samme informasjon flere ganger, og stiller ofte samme spørsmål om og om igjen. Selv om du som voksen føler at dette har vi allerede snakket om, så kan det være viktig for barnet å få gjentatt informasjonen. Det er en måte for dem å forberede seg, og å bli mentalt klar på.

Hvis du er skilt er det viktig at dere som foreldre samarbeider godt og snakker løpende sammen om hva dere har tenkt å gjøre i forbindelse med den kommende deployeringen. Det er mye som må ordnes, for å gjøre deployeringsperioden så god som mulig for barnet. Det er viktig at dere, som voksne, ikke havner i en situasjon der dere snakker sammen «gjennom» barnet. Det er aldri en god idé å bruke barnet som sendebud. Opplysninger om utenlandstjenesten er voksensnakk, som de voksne har ansvar for å formidle direkte til hverandre. Det vil i praksis si at den andre som er forelder får beskjeden før barnet. Hvis det er mulig, er det som regel det beste at dere sammen setter dere ned med barnet og forteller hva som skal skje. På den måten vet barnet at dere spiller på lag, og at alle er informert. Sørg også for at alt det praktiske er på plass. Kanskje må det lages nye avtaler om samvær i den perioden soldaten skal være borte. Kanskje bør samværet fortsette på samme måte, hvis soldaten har stiftet ny familie som gjerne vil holde kontakten med barnet denne perioden? Kanskje skal barnet være hos sine besteforeldre deler av perioden når soldaten er borte?

Forsvaret har et godt samarbeid med alle landets familievernkontorer som kan tilby veiledning og støtte til forventningsavklaringer i forkant av utreisen.

Når barnet har fått beskjed om at soldaten skal reise i utenlandstjeneste, er det en god idé å fortelle dette til andre i barnets omgivelser. På denne måten kan lærere eller barnehagepersonell støtte barnet. Be om en ekstra foreldresamtale, så dere kan snakke om hva barnet har fått vite, og hva de kan gjøre for å støtte barnet før, under og etter utreisen. Vurder hvorvidt barnet skal være med på møtet, eller om dere bør ha to møter, ett med og ett uten barnet. Det kan være både fordeler og ulemper ved at barnet deltar i samtalen. På den ene siden er det viktig at barnet opplever å være inkludert, slik at det ikke fornemmer at det er «hemmeligheter» eller faktorer det ikke får vite. På den andre siden kan det også være «voksenting» som barnet ikke bør involveres i. Sørg for å avklare med lærer/barnehagepedagog hvor mye dere har fortalt barnet, slik at de vet hva de kan snakke med barnet om. En deployering betyr et tettere samarbeid med skolen/barnehagen. For at de skal kunne ivareta ditt barn på en god måte,er de helt avhengige av informasjon fra dere som foreldre. Sørg gjerne for å ha jevnlig kontakt, slik at dere kan snakke om hvordan barnet har det og fungerer i ulike settinger.

Noen foreldre velger å komme på besøk i skolen/barnehagen i uniform, for å fortelle litt om oppdraget de skal reise ut på. Hvis barnet ikke ønsker dette, så kan det være et alternativ at læreren, helsesykepleier eller en annen voksen snakker med klassen.

Mange familievernkontorer rundt om ­ i landet har ansatte med utvidet kompetanse på forsvarsfamilier. Personell som skal delta i internasjonal tjeneste eller internasjonal innsats har prioritet på samtaler med familievernet. Formålet med samtalen er å forebygge utfordringer i relasjonen. Eksempler på tema det kan være greit å avklare forventninger til før utreise:

• Hvordan og hvor ofte vil man kunne kommunisere sammen underveis
• Leaveperioden
• Hvordan snakke med barna om utenlandstjenesten
• Tidligere erfaringer med avstand og fravær, samt det å komme hjem igjen

Man vil legge vekt på å finne styrkene i akkurat deres forhold, og se på hvordan dere kan bruke den til deres fordel under deployeringen.
Dette er et tiltak som også skal gjøre det lettere å ta kontakt med familievernet dersom man sliter med å finne tilbake til hverandre som familie, eller som par, i etterkant av deployeringen.