– Nå handler det om å utvikle et forsvar av Evenes flystasjon
For første gang har den nyetablerte luftvernbataljonen på Evenes skutt med skarpe missiler. Og for første gang har luftvernbataljonen på Ørland benyttet Humvee som utskytningsrampe.
Moderniseringen, kampkraften og beredskapen for Luftvern er i ferd med å styrkes for Norges forsvar.
Luftvern er viktig for å beskytte våre flybaser. Sent onsdag kveld demonstrerte Luftforsvaret luftmakt på rakettskytefeltet på Andøya, da to skarpe missiler ble skutt ut fra to ulike utskytningsramper.
– Dette er historisk, uttalte oberstløytnant Stian Negaard Nilsen, sjef for Luftvernbataljonen på Evenes flystasjon.
Missilskytingen er en årlig øvelse for luftvernbataljonene i Luftforsvaret med det treffende navnet Sølvpil
Klare for høyintensitets konfliktscenario
– Skarpskytingen er også viktig når avdelingen på Ørland nå står på Nato-beredskap (NRF – Nato Response Force), og er klare for operasjoner i et høyintensitets konfliktscenario, som kan innebære nedskyting av fiendtlige fly og missiler, forteller oberstløytnant Per Steinar Trøite, sjef for luftvernbataljonen på Ørland flystasjon.
Det er et mer alvorlig bakteppe som ligger bak luftvernoperasjoner i dag enn kun for få måneder siden, og skarpskytinger slik som på Andøya bekrefter at det luftvernavdelingene i Norge trener på virker.
– Luftvernets betydning er på nytt aktualisert i dagens trusselbilde når vi ser til krigen i Ukraina, der Russland bruker den type trusler som vi har øvd på å bekjempe her på Andøya, sier Trøite.
Evenes med første operative evne
Om noen få uker skal Luftvernbataljonen på Evenes ha en første operativ kapasitet (IOC). Skarpskytingen på Andøya viser at moderniseringen og kampkraften for Luftvern i Luftforsvaret går framover. Når avdelingen på Evenes får en innledende operativ kapasitet før sommeren, er det videre planer om å ta imot mer materiell og personell. Samtidig skal de utvikle operasjonskonseptet, og bli dyktige på å forsvare Evenes flystasjon.
– Nå handler det om å utvikle et forsvar av flystasjonen, og få mest mulig luftmakt ut av det vi har, sier Nilsen og ser videre framover mot full operativ evne i 2024.
Samarbeid med Litauen
Under onsdagens skarpskyting var det flere representanter til stedet fra Litauen. Blant annet sjef for deres Luftforsvar, oberst Dainius Guzas. Det er et viktig strategisk signal.
Norge støtter oppbygningen av Luftvern i Litauen som er en nær alliert. De har gått til anskaffelse av samme luftvernsystem som Norge.
– Det er et felles mål at vi sammen med Litauen skal gjennomføre en skarpskyting i 2023. De har fått utdanning ved luftvernbataljonen på Ørland og vi utveksler også operatører, og vi er med på og bidra til en rask oppbygning av luftvern i Litauen. Alle ser behovet for å ha luftvern nå, avslutter Trøite.