Dokumenterte historien mens den skjedde
Da terroren rammet Norge, fikk Forsvarets fotografer et helt spesielt oppdrag: Å dokumentere myndighetenes arbeid fra innsiden. Bildene de tok, er blitt en del av historien om 22. juli.
Da bomben eksploderte i regjeringskvartalet 22. juli 2011, var fotograf Torbjørn Kjosvold akkurat på vei hjem fra jobb. Han hadde egentlig tenkt å kjøre innom en fotobutikk i Møllergata på vei hjem, men ombestemte seg i siste øyeblikk.
Kort tid senere ringte telefonen. To internasjonale nyhetsbyråer ville vite hva som hadde skjedd i Oslo.
– Jeg hadde akkurat kommet hjem og hadde ikke hørt noe på radioen. Da jeg slo på TV-en, kom nyhetsvarslet om eksplosjonen, forteller Kjosvold.
Dagen etter var han tilbake på jobb. Men denne gangen ventet et oppdrag ingen hadde sett for seg.
Dokumenterte myndighetenes arbeid
Kjosvold har vært fotograf i Forsvaret siden 1986. Sammen med kollega Torgeir Haugaard, som har vært fotograf siden 1994, fikk han i dagene etter terrorangrepet et oppdrag fra Statsministerens kontor (SMK): å dokumentere myndighetenes arbeid under den nasjonale krisen.
Som sikkerhetsklarerte fotografer fra Forsvaret kunne de bevege seg tett på statsministeren og regjeringens arbeid, i situasjoner der pressen ikke hadde tilgang.
De fulgte blant annet statsminister Jens Stoltenberg under møter, besøk hos nødetatene og markeringene som samlet landet i dagene etter angrepet. Bildene skulle dokumentere historien for ettertiden.
– Vi fikk være flue på veggen. Oppdraget var å dokumentere, ikke å være en del av det. Det ga oss en helt spesiell tilgang, sier Haugaard.
En by uten lyder
For Kjosvold var møtet med Oslo 23. juli noe han aldri har glemt. Gjennom en lang karriere har han fotografert konflikter og katastrofer blant annet i Afghanistan, Irak og Libanon. Likevel gjorde synet av Oslo sterkere inntrykk enn han hadde ventet.
– Jeg husker at det var fryktelig rart å hente fotobagen på Akershus festning og dra på jobb. Jeg har vært på mange sterke oppdrag før, men da har jeg hatt tid til å forberede meg. Dette skjedde på hjemmebane.
Byen var nesten folketom.
– Da jeg kom til Oslo om morgenen 23. juli, var det dønn stille. Folk sto samlet i gatene inn mot regjeringskvartalet, men ingen sa noe. Det var ikke en lyd å høre. Så plutselig ble stillheten brutt av en glassrute som falt ut og traff bakken. Det hele var en veldig spesiell opplevelse.
Tett på beslutningene
I dagene som fulgte, arbeidet fotografene tett sammen med Statsministerens kontor. De dokumenterte besøk hos nødetatene, møtene i det midlertidige kontoret i representasjonsboligen og statsministerens arbeid før rosetoget.
– Det var alvor, og det var ro, samtidig som alt var hektisk. De hadde mistet kontorene sine og måtte finne nye måter å jobbe på, men opplevdes samtidig svært handlekraftige, sier Haugaard.
En av dagene fulgte de Stoltenberg tilbake til det ødelagte regjeringskvartalet.
– Han sa nesten ingenting. Det var ikke behov for ord. Han sto bare der og tok inn over seg ødeleggelsene.
Bildene forteller fortsatt historien
Femten år senere hentes bildene fortsatt fram når historien om 22. juli skal fortelles. For Haugaard vekker de fortsatt sterke følelser.
– Når jeg ser gjennom bildene i dag, blir jeg påminnet hvor alvorlig og sterkt det hele var. Og hvor nært vi faktisk var alt som skjedde. Jeg hadde nesten glemt hvor tett vi var på statsministeren.
Kjosvold tenker fortsatt på stillheten.
– Det er den jeg husker best når jeg ser bildene i dag. Hele byen var stille. Det var en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
.jpg?quality=70)
