Ingen hadde hele bildet

Det er juli 2011, midt i fellesferien. Bjørn Hansen er på Haraldrud gjenbruksstasjon i Oslo da bakken rister. På vei hjem ser han en mørk røyksøyle stige opp fra sentrum.

– Jeg skjønte at dette ikke var normalt. Og at noe hadde skjedd.

Hansen har nærmere 20 år bak seg i Forsvaret, blant annet i Telemark bataljon og gjennom internasjonale operasjoner i Afghanistan og Kosovo. I 2011 jobbet han i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), og da bomben gikk av, var reaksjonen instinktiv.

– Jeg tenkte at de som var nærmest jobb, burde reise inn og bidra.

Ingen visste hva de sto overfor

Når Hansen kommer til FSA på Akershus festning, er situasjonen uoversiktlig. Ingen vet hvem som står bak eksplosjonen, eller om flere angrep er på vei.

FSA bistår forsvarsledelsen med sikkerhetsfaglige vurderinger og med å bygge et best mulig situasjonsbilde. Det blir Hansens viktigste oppgave.

– Det var ingen klarhet i hva som hadde skjedd. Da går vi tilbake til grunnprinsippet vi har hengende på veggen: Vet du ikke hva som skjer, skal du likevel reagere, sier Hansen og sikter til det forsvarsansatte kjenner som «Plakaten på veggen».

Samtidig blir Akershus festning stengt for publikum, og beredskapen hevet.

– Den første timen var preget av usikkerhet. Vi visste at vi ikke hadde hele bildet, og måtte handle ut fra den informasjonen vi satt på.

Å ikke anta

Etter hvert kommer flere kolleger på jobb. De samler informasjon fra Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets situasjonssenter, avdelingene på Akershus festning og andre samarbeidspartnere.

– I mitt hode var det i starten fullt mulig at dette kunne være begynnelsen på flere angrep. Når du er usikker, må du forberede deg på at det verste kan skje.

Målet er ikke å trekke raske konklusjoner, men å forstå situasjonen.

– Det verste du kan gjøre er å gå i antakelses- eller bekreftelsesfella når du står i usikkerhet. Vår jobb var ikke å anta, men å gi best mulige vurderinger basert på informasjonen vi hadde.

Kort tid senere kommer meldingene om skytingen på Utøya.

– Da tenkte jeg umiddelbart at dette kunne være et sekundærangrep.

Likevel finnes det fortsatt flere spørsmål enn svar.

En forespørsel fra politiet

Etter hvert kommer en konkret henvendelse fra politiet. De ber Forsvaret undersøke et fødselsnummer.

– Politiet ønsket å vite om personen fantes i våre systemer, og om han hadde noen tilknytning til Forsvaret.

Fødselsnummeret tilhører en mann fra Oslo vest, født litt over ett år før Hansen selv. Navnet er Anders Behring Breivik. Søket viser at han aldri hadde gjennomført førstegangstjeneste og ikke hadde annen tilknytning til Forsvaret. Informasjonen ble kommunisert tilbake til politiet og forsvarsledelse.

Selv etter at Breivik blir pågrepet, fortsetter usikkerheten. I de første avhørene forteller han om et manifest, et nettverk og mulige medaktører.

– Det tar tid å avklare slike opplysninger. Og det skal ta tid. Konsekvensene av feil vurderinger kan være svært alvorlige.

Alle biler ble interessante

Gjennom natten opprettholdes den skjerpede beredskapen på Akershus festning. Oslo sentrum er nesten tomt, og Heimevernet har kommet til for å bistå med vakthold.

– Den natten fulgte vi ekstra nøye med på alt som beveget seg. Når situasjonen er satt på spissen, blir nesten enhver bil interessant.

Etter hvert som helgen går, blir situasjonsbildet klarere. Mer informasjon peker mot at Breivik handlet alene, og beredskapen kan gradvis trappes ned.

– Det er lett å skru opp beredskapen. Det vanskelige er å ta den kontrollert ned igjen. Og gjøre det på en god måte som er betryggende og gir en usikkerhet man kan leve med, sier Hansen. 

Erfaringene må bevares

Hansen forlot Forsvaret i 2019. Når han ser tilbake på 22. juli, er det én lærdom han mener er viktig å ta med videre.

– Vi kan øve på prosedyrer, trening og beslutninger. Men erfaringene må også dokumenteres. Også de menneskelige. Hvis ikke forsvinner de når folk slutter.