60 år med jagerflyberedskap
Siden 1960 har to fly fra jagerflyskvadronene i Bodø vært på døgnvakt året rundt.
Flyene er tilknyttet NATOs luftforsvarssystem i Europa som består av en kjede av overvåkningsradarer, lokale operasjonssentre, og jagerfly på beredskap. Vanligvis er oppdraget å identifisere fremmede fly i internasjonalt luftrom. Jagerflyberedskap i fredstid krever tett samarbeid med de sivile flygelederne.
Beslutningen om å etablere jagerflyberedskap i Bodø ble tatt på 1950-tallet da det sovjetiske basekomplekset på Kolahalvøya vokste. Den militære aktiviteten i nord økte. Fra midten av 1950-tallet registrerte Etterretningstjenesten stadig hyppigere krenkelser av norsk luftrom. Hele 13 tilfeller i 1957. Forsvaret måtte styrkes i nord for å kunne hevde norsk suverenitet. Det skjedde bla ved at NATO etablerte sin tidligvarslingskjede og bygget radarstasjoner i hele Nord-Norge. Da kunne Luftforsvaret plassere nye fly i nord og opprette en døgnberedskap.
Den 23 august 1960 landet Olav Aamoth og Jan Tveit i Bodø med de to første F-86K Sabre flyene til 334 skvadronen, en viktig milepæl som markerte starten på epoken med NATO-jagerflyberedskap i nord. I november 1960 ble 339 skvadronen, også med F-86K allværsjagere, flyttet fra Gardermoen til Bodø flystasjon. I 1963 ble 339 skvadronen slått sammen med 334 skvadron som sto tilbake med eneansvar for flyberedskapen. Den tredje avdelingen i Bodø, 331 skvadron, var tidlig på 1960-tallet opptatt med innføring av F-104 Starfighter flyene. De ble brukt som jagerbombere de første årene.
I 1967 ble 331 skvadronen omskolert til luftforsvarsrollen og overtok eneansvaret for jagerflyberedskapen i Bodø. Samme år fikk 334 skvadron nye F-5 Freedom Fighter jagerfly og nytt hovedoppdrag som var angrep på marineskip. I 1973 konverterte 334 skvadron til kanadiskbygde Starfighter jagerfly og beholdt anti-sjøinvasjonsoppdraget. På begynnelsen av 1980-tallet ble F-16 innført på begge jagerfly skvadronene i Bodø, og fra da av delte de på oppdraget med å bemanne jagerflyberedskapen. Tiåret var også den travleste perioden under den kalde krigen. 1984 ble rekordåret for det norske Luftforsvaret med avskjæring og identifisering av 544 fremmede fly. Jagerflyberedskapen i nord var og er den travleste i NATO.
De fleste oppdragene under den kalde krigen var rutinemessige, men det var noen spesielle episoder. På 1970-tallet krenket sovjetiske bombefly norsk luftrom to ganger i området Vestfjorden, Lofoten og Vesterålen. Jagerflyberedskapen i Bodø brukte de internasjonale prosedyrene for å bortvise fremmede fly fra nasjonalt luftrom. I 1984 feilnavigerte et sivilt passasjerfly over Nordpolen og svarte ikke på radioinstrukser. Det hadde kurs rett mot militærbasene på Kolahalvøya. På forespørsel fra den sivile lufttrafikktjenesten ble jagerflyberedskapen brukt til å intervenere og få flyet til svinge vestover før det ble farlig.
Etter den kalde krigen falt aktiviteten dramatisk. På slutten av 1990-tallet kunne man telle på en hånd de årlige beredskapstoktene. Aktivitetsnivået tok seg betydelig opp da det russiske forsvaret startet sitt moderniseringsprogram i 2007, og F-16 flyene i Bodø har fremdeles mange beredskapsoppdrag i Nordområdene. Skvadronene i Bodø har også tidvis bidratt til NATOs jagerflyberedskap i Baltikum og på Island, fra henholdsvis 2005 og 2011.
I Bodø har det også vært en nasjonal jagerflyberedskap i tillegg til de flyene som er på vakt for NATO. Fra sommeren 1960 til vinteren 1972-73 hadde en flyskvadron i Sør-Norge et oppdrag med å ha to fotorekognosering jagerfly på 60 minutters beredskap i Bodø (og Bardufoss fra 1973). De fløy spesielle oppdrag for hovedkvarteret på Reitan og Etterretningstjenesten. Fra 1976 til 1980 var to fly fra 334 skvadron på 60 minutters nasjonal beredskap for maritim rekognosering. Rett etter 11 september 2001 fikk Bodø flystasjon i oppdrag å opprette en midlertidig nasjonal jagerflyberedskap på Sola (Stavanger). I etterkant ble det nasjonale beredskapsplanverket revidert, og det ble innført rutiner for å håndtere flykapring av terrorister. Jagerflyberedskapen har de senere år flere ganger støttet hovedredningssentralen med søksoppdrag. For eksempel i 2016 da F-16 fra Bodø raskt lokaliserte det styrtede postflyet rett over grensen til Sverige.
Teksten er skrevet til Luftmilitært samfund sitt magasin i anledning 60 års jubileet. Luftmilitært samfund benytter anledningen til å gratulere alle som har bidratt til en meget profesjonell lyseblå beredskap i nord i noen spennende og innholdsrike 60 år.