Kristian tildeles Krigsmedaljen for årelang Afghanistan-innsats

Men den relativt rolige perioden gikk raskt over i en mer spent situasjon.

– Fra 2010 og særlig i 2011–2012 ble sikkerhetssituasjonen betydelig verre. Fienden var plutselig tett på, forteller han.

I den norske leiren i Meymaneh kunne nå raketter og granater slå ned. Ure var på denne tiden etterretningsliaison og leder for et Mobile Liaison Observation Team. De var sjefens øyne og ører i regionen. Oppdraget var å støtte og bygge opp afghanske sikkerhetsstyrker, slik at afghanerne selv kunne overta ansvaret.

Operasjonene ble gradvis større og mer komplekse.

– Det er litt som å fly Twin Otter i Nord-Norge om vinteren: Det er humpete. Du opererer med lange avstander, langt fra folk, og bli utsatt som mål.

Livsfarlige situasjoner

De var i stadig stridskontakt og kjempet i livsfarlige situasjoner. Men sammen med andre norske styrker samt latviske og afghanske styrker, klarte de å presse Taliban bakover. Stadig vant de mer terreng. Men med mer terreng økte også behovet for flere folk og kapasiteter.

– Situasjonen ble farligere, og styrkene våre ble større. Plutselig må du ha med flere folk, sanitet, bombekastere og mer støttepersonell. Det vokser på seg som et slags kommunalt byggeprosjekt, ler Ure.

Han beskriver heftige hendelser uten dramatikk, nesten nøkternt:

– En dag fikk vi skutt i stykker sidespeilet på bilen, en annen dag fikk vi et kulehull i nakkestøtten på bilsetet. Vi kjørte også på en veibombe, og flere ganger ble vi tatt i bakhold, sier Ure.

Under ett av angrepene ble de reddet av styrker fra Telemark bataljon, etter å ha fått skutt i stykker et pansret kjøretøy.

– Når det drar seg til, blir det nesten en vane. Du er så konsentrert om oppdraget og på folkene dine. Du er helt avhengig av gode soldater. Og det hadde vi.

Ledelse under press

For Ure handler ikke Afghanistan først og fremst om kamp, men om ledelse og relasjoner.

– Som offiser er det to ting som gjelder: løse oppdraget og ta vare på folkene dine.

Erfaringene satte spor.

– Det gjør noe med hvordan du vurderer risiko. Du lærer å ta beslutninger når du ikke har alle svarene, sier han viser til Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot:

– Du skal ha respekt for fienden og oppdraget, du skal ta ansvar som offiser, og du skal ha mot til å lede og gjøre noe med situasjonen.

Demokratiet som kollapset

Den norske innsatsen i Afghanistan var omfattende. Rundt 10 000 norske soldater tjenestegjorde i landet over en 20-årsperiode. Målet var blant annet å bidra til å bygge opp afghanske myndigheter og sikkerhetsstyrker.

– Vi hadde god fremgang i vår sektor, særlig så lenge vi jobbet tett sammen med afghanerne, sier Ure.

Men i 2021 trakk NATO seg ut av landet, og kort tid etter klappet statsmakten sammen for presset fra Taliban.

– Jeg har ikke fundert så mye over akkurat det. Man ønsket å bidra til demokrati, og der nådde man ikke helt frem. Samtidig ga vi lokale styrker verktøy og kompetanse. Og selv fikk vi mye erfaring og kompetanse igjen. Det har verdi.

En medalje og et fellesskap

Frigjørings- og veterandagen 8. mai har tidligere vært en ganske vanlig dag for småbarnsfaren på Elverum. Tross sin omfattende internasjonale erfaring, har han aldri sett på seg selv som en veteran. Tjenesten i Afghanistan var jo jobben hans.

– Jeg ser på Afghanistan som ett kapittel i en lengre yrkesvei. Men et veldig viktig kapittel.

I år blir 8. mai litt annerledes. Denne dagen tar han med seg samboer og to barn til Oslo for å motta krigsmedaljen. Medaljen tildeles for personlig innsats i kamp, og for å ha utmerket seg ved særlig ledelse eller tapperhet. Men Ure vil ikke ta æren alene.

– Dette handler ikke bare om meg. Det handler om avdelingen og de menneskene jeg jobbet sammen med. Du lykkes aldri alene i slike operasjoner.

Erfaringene fra Afghanistan er fortsatt med ham:

– Det ga meg en unik forståelse av ledelse. Og av hva det betyr å stå i noe over tid. Det var krevende, og meningsfullt. Det er et kapittel av karrieren som jeg ikke ville vært foruten.