Å tolke en samtale

En norsk kolonne med fire lettpansrede Toyota Landcruisere. Støvskyen står rundt dem. Så ruller dekkene over på asfalten i utkanten av koalisjonsbasen ved Ain al-Asad lufthavn.

 Nordmennene skal møte brigaderen Hassan som er nestkommanderende for den irakiske 7. divisjon. Brigaderen er en av de viktigste beslutningstakere de norske styrkene må ha en god relasjon til for å kunne støtte og rådgi irakerne på en god måte.

Sjefen for den norske styrken, oberstløytnant Stein Grongstad (47), omtaler avdelingen sin fra Task Force Telemark bataljon som en litt annerledes salgsorganisasjon:

 - Vi bruker noen dager på å booke møter, og så drar vi på møter der vi forsøker å selge produktet «Task Force Viking» og koalisjonen. Målet er at de skal synes produktet er så bra at de går i butikken og kjøper det selv. Vi ønsker altså at selv skal se nytteverdien av vår bistand.

Norske styrker, sammen med over 60 land og organisasjoner, har siden mai 2015 deltatt i den internasjonal koalisjonsstyrken for å bekjempe ISIL. Selv om terroristorganisasjonen territorielt ble bekjempet 2017, fortsetter ISIL å vise seg som en trussel, og det fryktes at ISIL kan revitalisere seg forholdsvis raskt hvis de får reorganisere seg uforstyrret.

Kontrastene

På vei til irakiske leiren, som ligger like utenfor al-Asad, må de senke farten før flere veikontrollposter. Som vertsnasjon har irakerne tatt på seg et sikkerhetsansvar overfor den internasjonale koalisjonen. Ved kontrollpostene står det gjerne en håndfull irakiske soldater og kontrollerer bilder som passerer inn og ut. Soldatene er som regel unge, men har trolig opplevd mer krig enn de fleste. Enkelte av ansiktene lyser opp i møtet med nordmennene.

 Det er lite vegetasjon langs veien, og utenfor bilvinduene ser man stort sett sand og søppel. Kolonnen med nordmenn vinkes inn i den irakiske leiren. På innsiden av leiren er det oppslagstavler med bilder av irakiske soldatene. Bildene er til minne for de som mistet livet i kampene mot ISIL. Det er mange slike bilder.

Stein, den norske styrkesjefen, går ut av bilen og begynner å gå mot hovedbygningen. Etter han går det en norske tolken Ibrahim (28) og to andre offiserer.

Delegasjonen blir vist inn til en møtesal. I midten er det et langbord. Langs den ene veggen er det noen skjermer, mens den andre veggen er dekorert med gylne plater med arabiske skrifter. Rommet står i kontrast med utsiden. Den ene langveggen er nesten helt dekket av et stort kart over regionen. Det er her de irakiske sikkerhetsstyrkene (ISF) planlegger operasjoner.

Den norske delegasjonen blir straks servert te, mens de venter på den irakiske brigaderen. Stein benytter anledningen til å bli kjent med en annen brigader, sjefen for operasjoner. Han har kort hår og bart, og har på seg en skinnjakke med distinksjoner på skuldrene.

 – Alle samtaler vi har med irakerne er ved hjelp av tolk. Det er en kognitivt krevende eksersis å få noe flyt i samtalen. I slike samtaler må man bryte opp sin egen argumentasjonsrekke for at tolken skal rekke å oversette. Utfordringen er at man ikke får gjennomført resonnementet sitt fordi den du prater med kan oppfatte at du har presentert poenget ditt før du er ferdig. Slik oppfattes nok samtalene med den man prater med også. Da må man være enda mer bevisst på kroppsspråk.

– Vi er veldig heldige som har norske tolker, som vi kan forberede før møtene, men likevel så kreves det mye planlegging og trening før møtene finner sted, forteller Stein.

Møte med brigaderen

Etter en halvtime kommer Hassan, og nordmennene blir vist inn til kontoret, Hassan har på seg en uniform som tilsvarer mønster og ørkenfarger som de norske styrkene, men med noen modifiseringer. Buksen har press og ligner nesten en dressbukse og skoene har spisse tupper. Tonen er vennlig.

En sivilt kledd iraker serverer en ny runde med te. Det ligger mye sukker i bunnen av glasset.

Tolken Ibrahim sitter mellom Stein og Hassan og oversetter fram og tilbake. Hassan fyrer opp en røyk og spør om noen andre vil ha, men nordmennene de røyker ikke, de snuser.

– Så, hva kan jeg hjelpe dere med, spør Hassan – rett på sak.

Dette er Steins første møte med Hassan. Stein, tolken og de andre offiserene hadde derfor planlagt hvordan det skulle starte. Den norske offiseren hadde for eksempel sett for seg at det ville være nødvendig med noen innledende høflighetsfraser og litt småprat før møtet kom skikkelig i gang. Men siden irakeren er rett på sak, vurderer Stein det dithen at også nordmennene kan være sakspesifikke ganske raskt:

– Hva trenger dere støtte til, spør Stein tilbake.

Hassan viser til materiell og teknologi som de irakiske styrkene kan ha godt nytte av, og som han håper nordmennene kan gi leksjoner i. Stein svarer på det de eventuelt kan gi opplæring i. Det ligger en bred kompetanse hos de norske soldatene fra Telemark bataljon.

Stein dreier deretter samtalen over på Hassan – Stein er nysgjerrig på den irakiske brigaderen.

Hassan forteller at han har gått irakisk stabsskole, og at han var en av de beste elevene i sin klasse. Han har hatt kommandoen over flere av styrkene i Mosul, to år tilbake, og vært i flere harde kamper mot ISIL.

 – Det var slike voldshandlinger man ikke en gang ser på film, forteller Hassan.

Men det er tydelig at han ikke vil snakke for lenge om krigen som var. Kampene har gjort inntrykk.

Så blir det servert mat. Bordet er fulldekket med ris, kylling, suppe, grønnsaker og nan. Hassan forteller at det er irakisk tradisjon å være raus når man har gjester på besøk. Hassan tar litt av maten fra sin asjett i hånden og legger den på tallerkenen til Stein og Ibrahim. En gest som er vanlig i Irak og som viser tegn på gjestfrihet.

Hassan begynner etter hvert å ta en del innkommende telefoner. At de irakiske sjefene tar telefoner midt i et møte, det er de norske styrkene vant til. Og det gjøres hyppig.