Baner vei med F-35

Et krevende løp
Veien til cockpit på Norges mest avanserte kampfly har vært lang – og ikke helt lineær. «Marte» startet sin karriere i Forsvaret som vernepliktig på Andøya. Det var først etter at hun søkte på en stilling som systemoperatør på Sea King at tanken om å bli pilot meldte seg.

– Jeg ble spurt om jeg hadde vurdert å søke flyskolen. Det hadde jeg egentlig ikke, men jeg bestemte meg for å prøve. Jeg tenkte at det verste som kan skje, er at jeg finner ut at det ikke er noe for meg.

Det viste seg å være et riktig valg. Etter å ha gjennomført seleksjonsflyging i Bardufoss, to år ved Luftkrigsskolen før jagerpilotutdanning i USA – på blant annet T-6 og T-38 – ble hun sendt til 62nd Fighter Squadron ved Luke Air Force Base i Arizona. Her tok hun den siste og mest krevende delen av utdanningen, der hun lærte å fly F-35 og bruke det som våpensystem.

Det er nesten 30 år siden sist en norsk kvinne ble uteksaminert som kampflypilot. Nå er «Marte» klar for å gjøre tjeneste hjemme i Norge.

– Første gang jeg tok av i F-35 husker jeg godt. Man har bygd seg opp til det øyeblikket så lenge. Jeg hadde sett for meg hvordan det skulle bli, og plutselig sitter man der – alene – og kjenner kreftene når etterbrenneren kicker inn.

Ikke bare flyging
Tilværelsen som kampflyger handler om langt mer enn å fly. Store deler av dagen går med til planlegging, briefing og – kanskje viktigst – debrief.

– Læringen skjer først og fremst etter at vi har landet. Instruktøren er ikke med i cockpit, så vi ser gjennom filmopptak fra turen og går detaljert gjennom hva jeg har gjort. Det kan ta timer.

Utdanning og videreutvikling er en kontinuerlig del av jobben.

– Man blir aldri ferdig utlært. Med en gang du begynner å bli god på én ting, så må du friske opp det forrige. Det er krevende, men også motiverende.

Rask reaksjon, stort ansvar
Når «Marte» nå returnerer til Norge, skal hun etter hvert stå på beredskap ved Evenes. Det innebærer NATO QRA – Quick Reaction Alert – hvor kampflyene er klare til å ta av på 15 minutter for å identifisere ukjente fly rett utenfor norsk luftrom.

– Det er et skarpt oppdrag. Du sitter i et fly, klar til å utøve luftmakt på vegne av Norge. Det blir nok høy puls første gang jeg gjør det selv.

Samtidig understreker hun at alvoret i jobben er noe man bærer med seg hele veien.

– Vi lever i en tid hvor fred og frihet ikke kan tas for gitt. Å få være med i spydspissen av det norske forsvaret er både et ansvar og et privilegium. Jeg er veldig takknemlig for å få lov til å bidra.

Ser fremover
Etter nesten tre år i USA gleder «Marte» seg til å komme hjem og lande i en mer stabil hverdag, med venner, familie – og kollegaene i skvadronen.

– Jeg kjenner allerede mange av dem fra før. Nå ser jeg frem til å bli en del av laget – på ordentlig.

Hun håper at hennes erfaringer kan være til inspirasjon for andre – uavhengig av kjønn.

– Yrket som kampflyger er kjønnsnøytralt, men ja – man skiller seg ut som kvinne. Heldigvis handler det mest om hvem man er som person og hva man bidrar med. Jeg håper det kommer mange flere etter meg.

Flere følger etter
Utdanningen til «Marte» markerer ikke bare et historisk enkeltstående øyeblikk – den inngår i et større generasjonsskifte i Luftforsvaret. Samtidig som hun fullfører sin utdanning, startet et nytt kull opp i USA. For første gang i historien består kullet av hele fem kvinner, som etter endt utdanning skal operere ulike plattformer i Luftforsvaret, blant annet P-8 Poseidon, Bell 412, SAR Queen – og F-35.

– Det er første gang i Luftforsvarets historie at vi har fem kvinner på samme kull under utdanning i USA. Det viser at vi er på rett vei med å rekruttere bredere og speile samfunnet vi skal forsvare, sier brigader Kristian Lyssand, sjef Luftforsvarets våpenskole.

Identiteten til F-35 flygere i Luftforsvaret er skjermet, og vi har derfor kalt flygeren «Marte» i denne artikkelen.