Den livsviktige jobben

En person som er savnet i fjellet, har falt over bord fra et skip eller er tatt av et skred, viser bare en brøkdel av hva som kan skje når det nye søk- og redningshelikoptret AW101 skal ut å redde liv.

– Den største forskjellen fra Sea King til AW101 som redningshelikopter, er overgangen fra et analogt til et digitalt helikopter, sier major og flyver ved Luftforsvarets base Sola, Pål Kullerud.

Siden 1973 har redningshelikopteret Sea King rykket ut til skadesteder og berget liv til både skadde og savnede. Med sine nesten femti operative år har Sea King-maskinene utført flere tusen redningsoppdrag, og hatt en essensiell og sentral rolle i den norske redningstjenesten.

Maskindelene har samtidig blitt gamle og krever mye vedlikehold. Det er derfor den livsviktige samfunnsjobben gradvis skal bli tatt over av en ny maskin som skal fly ut på fremtidens redningsoppdrag. Denne nye helten heter AW101.

Imponerende redningsmaskin 

AW101 er et splitter nytt og moderne redningshelikopter med store kapasiteter. Kabinen har plass til mange personer og stor vekt, og helikoptret kan fly over lang distanse med høy hastighet. Nykommeren er utstyrt med avanserte søkesystemer med bedre radarer og bedre varmesøkende kamera.

Den har også et mobilsporingsverktøy som kan finne nøyaktig posisjon til en som er savnet, selv om vedkommende ikke har dekning. Det er til stor hjelp når det for eksempel er mye tåke eller tett skog.

Det nye redningshelikoptret har avisingsfunksjoner av rotorblader og flykropp som gjør at det kan operere i ekstremt kalde forhold. Alle disse elementene til AW101 gjør at helikopteret kommer raskere til deg hvis du trenger det.

– Med AW101 kan vi fly over fjell i iskalde skylag, sier Kullerud.

Men selv om det nye redningshelikoptret har et imponerende teknisk omfang, er Kullerud klar på at det er besetningen som er viktigst for å kunne lykkes i jobben som livredder.

– Mange års erfaring i søk- og redningsoperasjoner med Sea King har vist at uansett hvor gode sensorer et helikopter er utstyrt med, så er det ingenting som overgår de seks personene som opererer redningshelikopteret, sier flyveren.

– Likevel vil man med AW101 sine operative kapasiteter og sensorer øke besetningens kapasitet og oppmerksomhet til å utføre selve oppdraget – nemlig det å redde liv, sier han.

Videreutdanning av bemanning

Selv om Kullerud og resten av besetningen hans er svært erfarne, kreves det utdanning og forståelse av det nye helikoptret for å kunne fly reelle oppdrag. Besetningene på Luftforsvarets base Sola har nå fullført opplæringstiden. De har gjennomført et teorikurs i England for å lære å operere AW101, med fokus på omstillingen fra et analogt til et digitalt helikopter.

Etter det startet flygningen i simulator både i Norge og i England. Dette ble fulgt opp av et taktisk kvalifikasjonsprogram på Luftforsvarets base Sola, med Luftforsvarets egen operative test- og evalueringsavdeling.

På grunn av koronasituasjonen har utdanningen ved avdelingen på Sola tatt noe lengre tid enn planlagt, men fra 1. september vil AW101 være redningshelikoptret som tar oppdragene derfra. Da vil Luftforsvarets base Ørland bli neste avdeling til å starte utdanningen av sitt personell.

Drevne livreddere

En besetning på redningshelikopteret AW101 består av seks personer. Den har to flyvere, hvorav én er fartøyssjef, en systemoperatør, en maskinist, en redningsmann og en anestesilege. Når alarmen går har alle hver sine oppgaver med mål om å komme seg opp i lufta så raskt som mulig. Helikopterets autopilot gjør at besetningen har større kapasitet til å gjennomføre mer krevende redningsoperasjoner på en tryggere måte.

En velfungerende redningshelikoptertjeneste må være i kontinuerlig beredskap, og ha mulighet til å rykke ut til hvor som helst. Norge er et langstrakt land med høye fjell og store havområder, og med store klimatiske forskjeller fra nord til sør. Redningshelikoptertjenesten må derfor bestå av maskiner og personell som evner å mestre de oppdragene som oppstår i disse forholdene.

Søk- og redningshelikoptrene, som flys av Luftforsvarets personell, er en del av den norske redningstjenesten. Selv om bemanningen på AW101 er militære, flyr de i all hovedsak sivile oppdrag. I tillegg til den faste besetningen på seks personer på hvert helikopter, har de flere samarbeidspartnere.

– Det er et fullverdig system vi benytter oss av, og når det er behov vil vi utfylle hverandre, sier Kullerud.

Milepæl i norsk redningshelikoptertjeneste

Denne høsten skal det første operative AW101 lette fra hovedbasen til Redningshelikoptertjenesten (RHT), Luftforsvarets base Sola. Sammen med leverandøren for AW101, Leonardo Helicopters fra England, har det vært et godt samarbeid mellom alle involverte parter. Under produksjonen har det nye redningshelikoptret vært i kontinuerlig utvikling der Norge har stilt høye krav og instruksjoner om dets evne til å måtte mestre tøffe værforhold.

– Dette har gjort at AW101 i dag er det beste helikoptret som finnes til å drive søk- og redningsoperasjoner i Norge og under arktiske forhold, sier Kullerud.

AgustaWestland AW101

  • Leverandør: Leonardo Helicopters fra England.
  • 330 skvadron er underliggende Redningshelikoptertjenesten (RHT), og har i tillegg til Sola baser på Banak, Bodø, Ørland, Florø og Rygge.
  • Redningspersonellet på Luftforsvarets base Sola har gjennomført opplæringen på AW101.
  • 1. september skal AW101 begynne å fly på reelle oppdrag i Norge. Luftforsvarets base Sola er den første til å benytte seg av de nye redningshelikoptrene. De resterende avdelingene vil følge etter med opplæring og begynne å operere med AW101, mens Sea King gradvis vil fase ut.
  • Redningshelikoptertjenesten samarbeider blant andre med Røde Kors, alpin- og redningsgrupper, Norsk luftambulanse, Redningsselskapet, brannvesenet, politi og sykehus.