Dette viser at vi må gjøre alt for å hindre krig
Torsdag var det 80 år siden norske og allierte soldater gjenerobret Narvik fra nazistene. For påtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen, var markeringen ekstra spesiell.
Med 19 saluttskudd ute i Ofotfjorden drønnet kystvaktfartøyet «Harstad» i gang 80-årsmarkeringen for frigjøringen av Narvik.
Markeringen startet på Veteranplassen like utenfor Narvik sentrum. Her gikk norske og allierte soldater fra Storbritannia, Frankrike og Polen i land for å gjenerobre Narvik i mai 1940.
Blant gjestene var hærsjef og påtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen. På plassen like ved den majestetiske Hålogalandsbroen, kunne han og de andre gjestene se nordover langs Herjangen og til Kristoffersens hjemsted, Bjerkvik.
Bygda ble hardt rammet 13. mai 1940, da britiske styrker ved en misforståelse fyrte løs mot Bjerkvik. 18 sivile ble drept, og Kristoffersens egen bestefar rodde fortvilet ut på fjorden for å varsle britene om den grufulle feilen.
– Det viser først og fremst at vi må gjøre alt vi kan for å hindre krig. Krig er grusomt, og det er alltid sivilbefolkningen som står igjen, og som rammes hardest, sier hærsjefen.
– Det er derfor jeg som hærsjef, og snart forsvarssjef, er opptatt av at vi skal ha et sterkt forsvar. Det er for å hindre at vi får en sånn situasjon på norsk jord igjen.
Sentral historie
Kampene rundt Narvik våren 1940 kostet dessuten over 8500 soldater livet – nordmenn, briter, franskmenn, polakker og tyskere. I dag var ambassadører og representanter fra de fem landene på plass for å markere hendelsen. Dagen er helt sentral i Narviks historie og markeres årlig. Men i år måtte det nedskaleres på grunn av koronasituasjonen.
Regjeringen var representert av Tone Skogen, statssekretær i Forsvarsdepartementet. I tillegg deltok representanter fra kommune og Forsvaret – blant dem hærsjef Kristoffersen. Han sier de store tapene i slaget om Narvik vitner om hvor enorme kostnader krig har.
– Det er derfor jeg som hærsjef, og snart forsvarssjef, er opptatt av at vi skal ha et sterkt forsvar. Det er for å hindre at vi får en sånn situasjon på norsk jord igjen, sier han.
Et par ukers frihet
Slaget om Narvik er det største slaget på norsk jord noensinne, og kampene ble dekket av presse verden over. For både tyskerne og de allierte var det viktig å få kontroll over den viktige utskipningshavnen for jernmalm fra Kiruna. 28. mai 1940 klarte de norske og allierte styrkene å slå ned tyskerne og frigjøre Narvik.
Men da kampene tiltok på kontinentet, måtte de allierte trekke seg ut. Dermed gjenvant nazistene kontrollen over byen 10. juni 1940.
Slaget var likevel viktig og viste at det mektige tyske krigsmaskineriet slett ikke var uovervinnelig.
Hva er slaget om Narvik? Les alt om norgeshistoriens største slag her.
Fiendene som ble alliert
80 år senere er motstanderne fra slaget blitt allierte. Tysklands ambassadør var også til stede under markeringen i Narvik, noe Kristoffersen synes er viktig.
– Det viser at vi kommer oss videre, og at krigen var verdt å slåss. Freden vi fikk etterpå, med Vest-Tyskland og senere et gjenforent Tyskland, viser at ofrene som ble gjort, også var verdifull for Europa, sier Kristoffersen.
Dette er ikke første gang han deltar på en minnemarkering for Narvik 1940.
– Første gang jeg var med i militær sammenheng, var i 1990. Det er jo 30 år siden, og da var jeg med i en demonstrasjon der vi skulle gjenskape gjenerobringen. Jeg var med som soldat den gangen, som stormbåtfører i Ingeniørbataljonen. Det er en dag jeg husker veldig godt når jeg er tilbake her nå.