En demonstrasjon av styrke og samhold i nord
Finnmark landforsvar er første forsvarslinje for den nordligste delen av Norge. Men under øvelsen Nordic Response utspiller det deg et annet scenario. De som normalt vokter om vår nordlige grense, blir nå omtalt som en «fiende».
Bestående av Porsanger bataljon, Finnmark heimevernsdistrikt HV-17 og Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har Finnmark landforsvar ansvaret for planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark og langs grensen mot Russland. Sammen med svenske, finske, italienske og franske styrker underlagt seg utgjør de nå den «røde siden» av den store NATO-øvelsen.
På bakken deltar opp mot 12.000 soldater fra 13 forskjellige land fra forsvarsalliansen, og øvelsen er mer realistisk enn på lenge.
- Nordområdene er krevende klimatisk, det er lite infrastruktur og relativt få militære styrker der til daglig.
- Vi må trene i det integrerte operative miljøet som består av sjø, luft og land-domener for å sikre at det norske Forsvaret og NATO effektivt kan forsvare oss mot enhver trussel, sier sjef for Brigade Nord, Terje Bruøygard.
Scenarioet under Nordic Response representerer et viktig skritt i forsvarsalliansens forberedelser og avskrekking mot krig. En innvasjon fra et naboland er ikke lengre utenkelig, og Russland er ikke redd for å bruke makt. Mens vi i Norge trener og øver med våre venner, står Ukraina midt i en brutal og reell krig som har vart i over to år. Øvelsen i nord demonstrerer at NATO er forberedt og villig til å forsvare sine medlemsland om nødvendig.
Stridens gang
Brigadesjefen forklarer at vi trener lengst nord i Norge fordi det er der vi først og fremst er utsatt dersom en situasjon mellom NATO og Russland skulle eskalere.
- Nordområdene er krevende klimatisk, det er lite infrastruktur og relativt få militære styrker der til daglig. NATO må derfor kunne frakte styrker til dette området og operere sammen for å forsvare alliansen.
Under Nordic Response øvde de nordiske landene på å forsvare Norden og på å ta imot hjelp og forsterkninger fra NATO.
Fienden krysset den norsk-finske grensen for å ta kontroll over norsk territorium.
NATO-styrkene som kommer til Norge og Finland for å hjelpe består av norske, amerikanske og tyske styrker, samt en finsk-svensk divisjon og en amerikansk marinekorpsstyrke.
Fienden, den «røde siden», har beveget seg mot grensen til Norge og nådd Lakselv og Sennalandet langs E6 nord for Alta. De har også gått gjennom Finland og okkupert Kautokeino og Maze øst for Alta.
Men så kommer NATO.
En kavalerieskadron fra Telemark bataljon støtter de amerikanske marinesoldatene på frontlinjen i Sennalandet, med oppgave å finne ut hvor fienden er.
Samtidig beveger den finsk-svenske enheten seg fra Hætta mot Kautokeino og Karasjok for å ta tilbake norsk territorium og presse fienden tilbake.
De norske styrkene holder stand i Alta til hjelpen kommer, og bidrar til å drive fienden ut av Maze. Deretter starter de frigjøringen av Lakselv for å forberede et angrep mot Karasjok fra vest, mens den finsk-svenske enheten angriper fra sør.
En samlet forsvarsvilje
Øvelsen demonstrerer ikke bare alliansens militære styrke, men også dens evne til å håndtere og tilpasse seg moderne trusler. Med fokus på samarbeid, trening og teknologisk utvikling, markerer øvelsen en betydelig milepæl i NATO sine forberedelser for krig.
For Norge er øvelser som Nordic Response ikke bare viktig for militæret, men også for det sivile samfunnet. I en uforutsigbar verden der trusler er reelle, understreker øvelsen behovet for samarbeid og beredskap på tvers av sektorer.
Brigadesjefen er fornøyd med hvordan øvelsen har gått for Brigade Nord og Hæren. Han forteller at vi har klart å øve på alle aspekter av krig, herunder transport til Finnmark, integrering med allierte og evnen til å slå tilbake en motstander.
- I tillegg har vi klart å gjøre det på en trygg og sikker måte, som i stor grad har tatt hensyn til både miljø og beboerne.
En stor landstyrke i et fellesoperativt miljø er et enormt stort system som er avhengig av en rekke nasjoner, avdelinger og mennesker for å få alt til å fungere. Soldater fra sambandsbataljonen skal sørge for kommunikasjon mellom styrker som er spredt ut over lange avstander. Logistikkbataljonen må sørge for at drivstoff og ekstra ammunisjon kommer frem gjennom begrensede vegsystemer. Samtidig skal fienden beskytes med artilleri eller fly med norske sensorer og amerikanske effektorer.
- Det norske forsvaret er sammen med våre allierte i god stand til å forsvare Finnmark, Norge, Norden og Europa. Vi har et nettverk av 32 allierte som sammen både har viljen og en betydelig større militær evne enn det Russland har, avslutter Bruøygard.
