Norsk English
20240312_TKH_Sanitets_Bat-40

Når blodet strømmer, strømmer folk til

I Alta har de en vandrende blodbank. Den kom godt med da “hardt skadde” soldater strømmet inn til Alta legevakt. Under øvelse Nordic Response ble det militær-sivile samarbeidet grundig testet, da både sivilt og militær helsepersonell håndterte en masseskadesituasjon.

På en åpen grusbane rett ved samfunnshuset i Alta står en stor ansamling telt og militære kjøretøy. Aggregater støyer og skurrer, raske føtter løper over den gruslagte banen, i lufta surrer et Bell helikopter. Det kommer inn med sårede soldater fra felt.

I døråpningen på feltsykehuset  - et role 2 sykehus, som Forsvaret har satt opp i anledning øvelse Nordic Response, står bataljonsjef for Sanitetsbataljonen i Brigade Nord, Ronny Skeie, og ser bemerkelsesverdig rolig ut. Trass i at en stor øvelse akkurat har rullet i gang, der samarbeid mellom sivile og militære krefter skal stresstestes, og at pasientene strømmer inn til et allerede overfylt feltsykehus.

Alta legevakt og Helse Nord er varslet

– Vi merker nå at antall pasienter overgår vår kapasitet til å behandle de skadde, konstanterer bataljonsjef Skeie rolig.

Han forteller at de har vært i dialog med Alta legevakt og Helse Nord, og bedt om støtte fra dem for å håndtere den stadig voksende mengden “pasienter” som fyller opp de lysebrune lave teltene som utgjør feltsykehuset. 

En pansret ambulanse freser inn på grusplassen. Troppssjef Karl Fredrik strener bort og spør myndig om de skal hente eller levere pasienter. De skal hente. Det rapporteres om skader, om bevissthetstilstand, om blødninger. Papirer utveksles og bårer skifter hender. Så freser den pansrede ambulansen ut på veien igjen.

Trener totalforsvaret

– Det å overføre pasienter fra det militære feltsykehuset vårt og inn til sivile sykehus, krever koordinering mellom våre ambulanser og sivil ambulanse. Det kreves koordinering mellom min operasjonssentral og inn til AMK. Og så kreves det koordinering mellom regionale helsemyndigheter og hærens operasjonssentral, sier Skeie. 

Og det er denne koordineringen som må trenes sånn at den fungerer den dagen krisen inntreffer på ordentlig. Dette er det som i det store bildet kalles totalforsvar. Det at alle beredskapsaktører, både på sivil og militær side samarbeider i krise eller krig for å håndtere situasjoner som oppstår og gir hverandre gjensidig støtte.

Den vandrende blodbank

Og det er akkurat dette som øves i praksis, denne dagen i Alta. I det meldinger om at et ammunisjonslager har gått i lufta og at det er et stort antall skadede tikker inn til både sivil og militær side i øvelsen, sendes det også noen viktige sms-er til privatpersoner rundt om i hele Finnmark fylke. Dette er i regi av noe som kalles vandrende blodbank. Alta har nemlig ikke en permanent blodbank tilgjengelig, og har derfor opprettet et alternativ ved kriser.

Blodgivere i hele Finnmark får en melding med spørsmål om de kan komme og gi blod. På fire ulike hentesteder samles blodet opp. Et helikopter fra Forsvaret flyr så rundt og samler inn blodet, og flyr det til Alta. Alt dette skjer samtidig med at pasientene begynner å dukke opp.

Trener på masseevakuering for første gang på mange år

– Det som gjør denne øvelsen spesiell er at vi for første gang på veldig mange år trener på det vi kaller for bulkevakuering. 

Bulkevakuering betyr å evakuere veldig mange mennesker fra én landsdel til en annen. Og på denne øvelsen rent konkret betyr det å få pasienter fra feltsykehus nær fronten over til sivil legevakt inne i Alta. Et kirurgisk team fra Helse Vest er innkalt for å forsterke legevakten med livreddende kirurgi, og for å kunne forberede pasientene for videre transport sørover.

– Et kontrollert kaos

Den pansrede ambulansen vender tilbake. Pasienter er avlevert på Legevakten så nå er de klare for nye. Troppsjef Karl Fredrik sjekker at pasientnummer stemmer før pasientene lastes ombord.

– Nå begynner sykehuset å bli ganske stappa med pasienter, så da er det viktig å få tømt hos oss, sånn at de får kommet seg til en installasjon litt lenger bak i evakueringskjeden.Og vi får plass til nye.  Det er kontrollert kaos, sier han. 

Glidelåsen i teltduken flerres opp, og to sanitetssoldater bærer en tom båre inn i teltet. Inne er det veldig varmt. 

– Det kreves varme når du skal holde liv i pasienter. De blir fort kalde når de mister mye blod, forklarer Skeie.

– Det blir mye blod og gris

Gulvene er gummibelagte, og med tapede skjøter.

–  Det blir mye blod og gris når man jobber inne på sykehus, og hygiene er kjempeviktig for pasientens sikkerhet. Så vi må være i stand til å  gjøre det så rent som mulig så fort som mulig etter at vi har hatt pasienter inne, sier Skeie.

Pasienten blir pakket inn i varme tepper og spent fast med seler. Sterke hender løfter båren på “en, to, tre”, og frakter den ut av teltet og inn i den pansrede ambulansen. 

Underveis i transporten sjekker sanitetssoldater tilstand til pasienten fortløpende. Fremme på legevakten overtar sivile helsepersonell, rapporter gis mellom militær og sivil helsepersonell, og papirer følger pasienten for å sikre at beskrivelse av skader og behandling som er gitt følger med videre. 

Mye kaos og mye læring

–  Dette gir oss mulighet til å få øve en masseskadesetting, det er mye kaos og mye å ta inn. Men dette er nyttig, det er utrolig mye læring i dette for oss, sier avdelingsleder på Alta legevakt, Ragna Iren Eikanger.

Rett innefor dørene er en vanlig korridør gjort om til et mottakssenter. Overalt ligger det “pasienter”. Noen bevisstløse, andre vrir seg i smerte. I korridoren foregår en triagering, altså at de vurdere medisinsk tilstand, hvor alvorlig den er og hvem som skal behandles først. Noen blir liggende i “mottaket”. Andre fraktes videre. Enten til intensiv eller operasjonstue.

“Vi må ha mer blod”

Midt i kaoset står en høy mann med grønne sykehusklær og reflekssvest merket “lege”. Alexander Seldal er ortoped fra Helse Vest  og er en del av et regionalt traumeteam som er kalt inn som forsterkning til Alta legevakt:

– Det ble rapportert om at et ammunisjonslager eksploderte, Så vi har fått inn par og tjue pasienter derfra. Splintskader i bryst og buk. Så nå har vi seks pasienter under intensivbehandling, og så håndterer det lokale helsevesenet 14 pasienter selv,  sier Seldal. 

– “Vi må ha mer blod”, sier en annen lege. Han skal operere. “Blodlageret vi tok med fra Bergen er tomt.”

Den vandrende blodbanken får melding om å komme med påfyll.

– Det som dreper folk først, er blodtap i en sånn type skadesetting. Å få fylt på nok blod til at en har god sirkulasjon, det er helt vesentlig, forklarer Seldal.

Denne dagen har 14 nødblodgivere møtt opp på legevakten i Alta, og sitter med nål i armen og blir pumpet. 

Det handler om å holde pasienten i live

Nødblodgivere er blodgivere som på forhånd er sjekket ut, testet og klargjort for å kunne gi blod på kort varsel. Spesielt er det aktuelt når man ikke får tatt en blødende pasient videre til sykehus på grunn av dårlig vær og andre ting. Da kan man kan kalle inn nødblodgivere og holde pasienten i live inntil man får transportert pasienten videre til sykehus. 

På operasjonsbordet får de kjapt på plass nytt blod, og klarer å stabilisere pasienten. 

Får mange nyttige læringspunkter

Ute i mottaksrommet gjøres de pasientene som har behov for det klare for videre transport med båt fra kaien i Alta. Ved kaien ligger en hurtigbåt og venter på pasientene.

Ved en reell hendelse skulle hurtigbåten fraktet pasientene til sykehus videre sørover. Men siden dette bare er en øvelse tester de bare om det er mulig å bære bårer inn, og hvordan de skal få plass til flest mulig pasienter ombord. Så avblåses øvelsen.

Men personell på begge sider i det militære-sivile samarbeidet har fått med seg mange nyttige erfaringer og læringspunkter. Og stiller litt bedre forberedt til når det blir alvor.