Bodø_flystasjon_331_MC-8-min

Et liv på stasjonen

I om lag 45 år, altså hele livstiden til F-16, har Beate Mathisen jobbet på Luftforsvarets base Bodø. Hun har vært med på oppstart og avslutning, samt historien imellom.

Beate Mathisen startet å jobbe for Forsvaret 27. desember 1976. Da tredde hun inn i stillingen som sekretær i Operasjonsgruppen. Hun har siden 1997 jobbet som sekretær for stasjonssjefen ved basen og er i dag lokal informasjonsforvalter (LIF) i staben ved Luftforsvarets base Bodø. 

– Da jeg begynte hadde jeg ikke peiling på Forsvaret; hverken grader eller stjerner, jeg kunne heller ingenting om fly. Jeg var helt ny, rett fra sekretærskolen, men jeg har blitt godt ivaretatt fra første dag, forteller Beate.

Hun forteller at det var veldig spennende og lærerikt å jobbe på Operasjonsgruppen, det var der alt det operative ble planlagt.

– Jeg var bare 20 år, og gikk til det her med et åpent sinn, sier Beate.

Etterhvert oppdaget Beate at det var gradert informasjon og ansvaret dette bar med seg, som interesserte henne. På begynnelsen av 70-tallet hadde Luftforsvarets base Bodø nylig mottatt Sea King og Starfighter var kampflyet som holdt til på basen.

Tor_Sandvik_FD_F16-34-min.jpg
Luft til luft bilde av F-16. Foto: Sigurd Tonning-Olsen / Forsvaret

– De drev og snakket om det nye super-flyet som skulle komme til Bodø, som var F-16. Jeg var så heldig at jeg fikk være sekretær for testteamet som var her i 1979. Da satt jeg sammen med dem i en hangar og skrev. Det var kjempespennende, mimrer Beate.

Selv om det var spennende med nye fly, kan det under innlæringsprosesser i verste fall gå galt, noe Beate har vært vitne til. Alle på stasjonen visste at det var en risiko og at flyulykker kunne forekomme, men når du kjenner pilotene og er midt oppi det blir det så uvirkelig at det kan skje. Det var en del flyulykker i denne perioden, hvor Beate var sekretær i undersøkelseskommisjoner etter flyuhell. Det var ganske tøft for en ungdom, da dette var omgangsvenner som møttes i forskjellige sammenhenger.  

20210611RNRN_ACE_f-16_takeoff_83-min.jpg
F-16 tar av fra Luftforsvarets base Bodø under ACE 2021. Foto: Ronja Natalie Røe Nilsen / Forsvaret

Den første skrivemaskinen med kulehode og rettetast

I en treårsperiode bodde Beate i Honningsvåg med mannen sin som tjenestegjorde ved Lstn Honningsvåg. Der jobbet hun ved Økonomiavdelingen, før de etter et år fikk datteren Linda.

– Da vi kom tilbake til Bodø begynte jeg igjen på flystasjonen. Jeg husker blant annet da vi fikk den første skrivemaskinen med kulehodet og rettetast. Vi var to kontordamer og det var kun én maskin, så den «kranglet» vi litt om, sier Beate.  

Hun forteller at Luftforsvarets base Bodø, som alle baser på den tiden, har et skriftlig arkiv fra før alt ble digitalisert og at hun har dykket ned i de gamle arkivene for å sortere og rydde opp. Hun forteller også om hvordan hennes jobb har forandret seg gjennom årene.

– Istedenfor å sende mail til ti personer, måtte du sende brev i ti forskjellige
konvolutter. Det var litt gøy, sier Beate om jobben som lå bak videreformidling av beskjeder som nå i dag er knapt noen tastetrykk unna.

Da Beate sin mann ble beordret til Geilenkirchen for å jobbe på AWACS, ble det en treårig pause fra oppholdet i Bodø. Hun beskriver det som tre fine år i utlandet. Nå under nedleggelse av Luftforsvarets base Bodø er det stillingen hennes som informasjonsforvalter som krever en hel del.

– Det betyr at det er jeg som registrerer alt av graderte fysiske dokumenter og eksterne lagringsmidler – minnepinner og harddisker – som kommer til stasjonen, forklarer Beate.

Bodø_flystasjon_331_MC-60-min.jpg
Beate Mathisen, sekretær for stasjonssjefen ved Bodø og lokal
informasjonsforvalter (LIF) i staben ved Luftforsvarets base Bodø.  Foto: Mathias Charman /
Forsvaret

Stasjonens Beate

Beate er kjent som en sterk arbeidsressurs og trygghet på stasjonen. Kollegaene hennes snakker svært varmt om henne, blant annet for det gode forholdet hun har med de hun jobber med og den ekstra hånden hun strekker ut.

– Jeg har hatt utrolig mange barn som har vokst opp under skrivebordet mitt. Når kollegaer har kommet på jobb med ungene, har det vært lett å la de leke her på kontoret. Jeg har hatt leker og fargebøker klare, sier Beate.

Samtidig forteller hun at døren hennes har bestandig vært åpen for enhver som trenger å ta en personlig samtale eller en uhøytidelig prat.

– Jeg snakker like greit med soldat som med hvilken som helst annen kollega. Jeg kunne vært bestemoren til mange av dem, forteller Beate lattermildt.

I mange år har stasjonen hatt en gjestebok hvor besøkende har fått mulighet til å legge igjen en hilsen. Blant annet utenlandsk besøk, offiserer og kjendiser har lagt igjen hyggelige beskjeder til basen. 

– Det som går igjen i hilsningene er hvor fornøyde de har vært med besøket her,
forteller Beate.

All utenlands besøk har også fått et sertifikat kalt «arctic certificate». Beate skriver disse for hånd som et bevis på at de har vært nord for Polarsirkelen. Det har blitt noen tusen slike igjennom årene.

​Hun mimrer tilbake til en tid hvor det var mye liv og basen var fylt med mennesker, både fra andre stasjoner og utlandet.

– Jeg har en spennende arbeidsplass, forteller Beate.

Under store øvelser var det mye som rørte seg på stasjonen. Messelivet var mye mer aktivt og et sted hvor man var sosial og samholdet med kollegaer var sterkt. 

– Jeg har og har hatt utrolig gode kollegaer, sier Beate.

Tiden etter nedleggelsen Beate Mathisen har vært med på hele F-16 sin levetid i Bodø – fra start til slutt. Hun forklarer at nå med nedleggelsen og utfasingen av F-16 er det på tide å takke for seg med om lag 45 år på Luftforsvarets base Bodø.

– Det er litt fint at vi utfases samtidig.

Beate Mathisen.

I perioden fremover vil Beate fortsette å jobbe på stasjonen for å avslutte en del arbeid, men etter det følger pensjonisttilværelsen.

– Jeg skal iallfall selge vekkeklokken min, forteller Beate Mathisen etterfulgt av latter. Hun og mannen deler en musikkglede som har resultert i mange reiser og konserter, som hun ser frem til å ha muligheten til å gjøre mer av. En friere hverdag skal bestå av familie og barnebarn, strikking, reiser, konserter og eventuelt frivillig arbeid i en eller annen form.